Norsk sensor overvåker amputerte fingre: – Da kan kirurgen sove bedre om natten 

Pasienter som har fått fingre kappet av i ulykker med vedkløyver, sag og andre ulike maskiner, sendes til Rikshospitalet. Der er professor Magne Røkkum og spesialist i ortopedi og stipendiat Ole-Gunnar Olsen blant de som deltar i å sy fingre på igjen, når det blir vurdert at skaden er slik at fingrene kan reddes ved en operasjon. De fleste blir operert.

Operasjonen omfatter å feste både bein, sener, nerver og blodårer. 

Likevel, etter en slik traumatisk amputasjon vil en fjerdedel av replanterte fingre eller andre ekstremiteter dø på grunn av iskemi, at organet ikke får god nok blodtilførsel til å overleve.

– Man vet av erfaring at en del av fingrene vi replanterer mister sirkulasjon en eller annen gang i forløpet. Det er et poeng å fange opp denne sirkulasjonssvikten tidlig. Står det sånn for lenge, greier vi ikke å redde fingeren, sier Røkkum.

For å oppdage dette, har de testet ut en bitte liten sensor som Tor Inge Tønnessen, professor ved akuttklinikken på Rikshospitalet, står bak utviklingen av. Sensoren produseres også i en helseteknologibedrift som Tønnesen har startet opp. 

Sammen med Røkkum og Olsen, som ikke er medeiere eller har andre økonomiske interesser, har Tønnessen sett på effekten av sensoren i fire ulike studier på mennesker.

Faresignal: CO₂ opp

Sensoren overvåker CO₂-nivået og temperaturen i fingeren. Dersom CO₂-nivået går opp og temperaturen går ned i organet, kan det være et signal om blodpropp, og at reoperasjon er nødvendig.

Tønnessen forteller at CO₂-nivå var en indikator de kom frem til i løpet av prosessen med å utvikle en sensor. I kroppen er det rundt fem kilopascal CO₂. Dersom nivået i organet som overvåkes stiger med mer enn to kilopascal i timen, er det et faresignal. 

Dersom temperaturen faller med mer enn én grad i løpet av timen, er det også et faresignal.

– Vi som sto med pasienten endte opp med aldri å stole blindt på sensoren, vi så alltid på klinikken om det passet, slik at det var en kombinasjon av sensorverdier og de klassiske målingene og det vi så, sier Olsen.

– Men etter hvert stolte vi mer og mer på sensoren, fordi den var veldig presis og har aldri vist feil informasjon, så langt vi har studert det, sier Røkkum.

Han mener det er et følsomt instrument.

– Vi kirurger som er veldig skeptiske til alt nytt, vi har sett at dette er et instrument som har muligheten til å oppdage sirkulasjonssvikt på en pålitelig måte.

Ti dager med hatt

EDIR-studien inkluderte 60 pasienter. Pasientene fikk sensoren lagt inn i en replantert finger. Pasientene fikk også en sensor i en uskadet finger for å ha noe å sammenligne med. I 28 prosent av fingrene forekom det iskemi.

Målet med studien var å sammenligne pasienter med blodpropp i den replanterte fingeren med pasienter som ikke fikk blodpropp, og undersøke om de forhøyede CO₂-verdiene var en indikator på iskemi.

Studien er fullført, men ikke publisert ennå.

Tønnesen understreker at studien ikke konkluderer med at sensoren reddet fingre. Det de kan si, er at sensoren har oppdaget alle tilfellene av iskemi.

– Studien har også gitt økt forståelse av hva som foregår metabolsk i en replantert finger eller hånd, sier Tønnessen.

I ti dager etter operasjonen ligger pasienten med hånden under en hatt, slik at fingrene ligger i et beskyttet rom og har god temperatur. Hver time i ti dager tar man av innpakningen og måler temperaturen i fingertuppene, og ser på blodtilførselen visuelt ved å vurdere fargen på fingeren.

– Det er ikke så veldig presist, og det tar litt tid før temperaturen faller hvis sirkulasjonen svikter, sier Tønnessen.

Sensoren fanget i mange tilfeller opp sirkulasjonssvikt før dette viste seg klinisk og ved vanlig temperaturmåling.

Testet ut på pasient med to replanterte fingre

Tønnessen har jobbet i en årrekke med å oppdage problemer i ulike organer i sanntid.

Han leder Biosensor reseach group som ser på ulike biosensorer som kan settes inn i ulike organer og måle i sanntid.

– Det er viktig å oppdage tidlig at her er det for lite blodforsyning, men det er like viktig å få tilbakemeldingen at her er det ikke er fare på ferde. Da kan kirurgen sove bedre om natten, fordi de vet at det monitoreres, sier Tønnessen.

Tønnessen viser til blant annet et eksempel med to fingre som ble sydd på, der sensorene viste veldig høye CO₂-verdier fra start.

– Der kunne vi si allerede på operasjonsrommet at dette er fingre som er utsatt, men vi ser det litt an, for det kan komme seg.

Det ble tatt inn til reoperasjon neste dag, og man fant tromber i venene på begge de to fingrene. Da ble nye sensorer satt inn.

– Da kunne jeg umiddelbart på operasjonsstua si at her er det helt utmerket. Jeg kunne si til kirurgen at du har gjort en utmerket jobb. Allerede etter ti minutter kunne vi si at dette er ekstremt bra.

Justerte sensoren

Sensoren heter IscAlert, og har fått CE-merking slik at den kan selges i alle europeiske land.

Studien kan tyde på at sensoren er rask til å fange opp iskemi. Sensoren måler temperaturen inne i fingeren, mens den ellers måles utenpå.

Dette var en prospektiv intervensjonsstudie, der informasjon fra sensorene var med på å bestemme om pasientene skulle reopereres eller ikke.

I studien var sensoren, som er en millimenter i diameter og 1,3 centimeter lang, koblet til en kabel som går inn i en monitor. Etter å ha støtt på noen praktiske problemer under studien på mennesker, er en ny og kortere versjon utviklet.

– En klinisk setting er annerledes og mer komplisert enn dyrestudiene. Det er satt inn i små fingertupper, det var ikke prøvd ut før. Det var ikke jevnt over like pålitelige verdier som i dyrestudiene, sier Olsen.

Sensoren var i forkant prøvd ut på 200 griser som la seg på operasjonsbordet for forskningens skyld.

Tønnessen understreker at det ikke er vanskelig å fjerne en sensor selv om den har blitt ødelagt, og at målingene da viser at sensoren er ødelagt. En ny, kortere og mer robust sensor er klar til bruk.

Tre andre studier

Også i tre andre studier er sensoren prøvd ut på mennesker. En av dem er publisert, to av dem er ferdig inkludert, og i en siste pågår fortsatt inkludering.

Målet med den aller første studien var å undersøke om CO2-overvåkning førte til om man kunne oppdage blodpropp raskere, og i tillegg vurdere sikkerheten ved bruken av sensoren, både med tanke på infeksjon, smerter og blødning.

Da ble sensoren prøvd ut på pasienter som skulle opereres i hånden, og der det ble satt på blodtrykksmansjett slik at det ikke kommer blod til armen og det skapes iskemi.

Oppgitte interessekonflikter:  Tor Inge Tønnessen er styremedlem i helseteknologibedriften han har startet opp, Sensocure AS, der sensoren IscAlert produseres. 

Robotene er på full fart inn i lungekreft-kirurgien – men OUS står fortsatt uten

Høyeste transplantasjonstall på åtte år