Hvordan står det til med sykehusøkonomien?

Utvalget med det fine navnet «det tekniske beregningsutvalget for spesialisthelsetjenestens økonomi» (TBU-S) har akkurat levert sin årlige rapport. Den beskriver ulike sider ved den økonomiske situasjonen i spesialisthelsetjenesten. Neppe noen kioskvelter, og vel heller ikke det naturlige førstevalget å legge under juletreet. Om man er mer enn gjennomsnittlig interessert i hvordan det står til i spesialisthelsetjenesten, bør imidlertid rapporten være interessant lesing. Her er noen av de viktigste punktene i årets rapport.

Svak realvekst i bevilgningsnivået når man korrigerer for befolkningsendringer

Regjeringens opprinnelige forslag til statsbudsjett for 2026 innebar en økning i bevilgningen til spesialisthelsetjenesten som dekker anslåtte merkostnader knyttet til demografiske endringer. Ut over dette ga ikke forslaget rom for realvekst fra bevilgningsnivået i 2025. Når man tar hensyn til befolkningsendringer i perioden var forslaget til bevilgningsnivå i 2026 om lag på samme nivå som i 2016. Det vedtatte budsjettet i Stortinget innebærer en påplussing av om lag 500 millioner kroner i forhold til det opprinnelige forslaget.

Både endringer i befolkningens størrelse og alderssammensetning vil påvirke framtidige kostnader. For 2026 anslår utvalget at kostnadene vil øke med 2,6 mrd kroner som følge av demografiske endringer. Deretter blir veksten noe lavere. For 2027 anslår utvalget foreløpig at demografiske endringer vil bidra til en kostnadsøkning på 2,2 mrd kroner. Usikkerhet, blant annet knyttet til tilstrømming av flyktninger fra Ukraina, gjør imidlertid tallet usikkert. Den siste 10-årsperioden har den demografidrevne kostnadsveksten vært langt sterkere for somatiske tjenester enn for psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Denne utviklingen vil fortsette i årene som kommer.

Sterk økning i årsverk for leger og psykologer. Svak nedgang i andelen ledere

I årets rapport beskriver utvalget endringen i årsverk den siste 10 års perioden. I forhold til 2015 var det i 2024 en vekst i antall avtalte årsverk i spesialisthelsetjenesten på 18 000, en vekst som er noe høyere enn det befolkningsutviklingen skulle tilsi. i Det er imidlertid forskjeller mellom helseregioner og yrkesgrupper. Når det gjelder yrkesgrupper har særlig veksten for leger vært betydelig, og nær det dobbelte av hva den har vært for den største yrkesgruppen, sykepleiere. Også for psykologer har det vært en kraftig vekst. Andelen lederstillinger er marginalt lavere i 2024 enn hva den var i 2015. Både innen psykisk helsevern og TSB har veksten i årsverk vært sterkere enn hva den demografiske utviklingen alene skulle tilsi.

Kostnadsnivået er høyere enn før pandemien

Det er ikke uten videre rett fram å måle produktivitetsutviklingen i spesialisthelsetjenesten. For det første er, særlig innen psykisk helsevern og TSB, aktivitetsmålene ufullstendige. For det andre klarer vi kun å vurdere forholdet mellom ressursbruk og forbruk av tjenester (pasienter, liggedøgn, konsultasjoner, DRG-poeng), men klarer ikke å fange opp produktivitetsendringer som følge av bedret helseutfall av behandlingen. TBU har satt ut et eksternt oppdrag for å se om det er mulig å få bedre mål på produktivitetsutviklingen i spesialisthelsetjenesten. Samtidig viser tallene innenfor somatikk at ressursbruk (kostnader) pr DRG-poeng økte kraftig ved inngangen til pandemien i 2020, og at kostnadsnivået i 2024 fremdeles ligger godt over tilsvarende kostnadsnivå i 2019.

Økt investeringsnivå, men kapitalkostnadene utgjør en liten andel av samlede kostnader

Investeringsnivået i spesialisthelsetjenesten har økt kraftig, særlig i perioden etter 2018. Samtidig falt kapitalkostnadene (avskrivinger og renter) som andel av samlede driftskostnader fram mot 2023, hvor andelen var på 4 prosent. Kapitalandelen anslås i 2025 å være tilbake på 2016-nivå, mens samlede kapitalkostnader forventes å stige fram mot 2029. Dette kommer primært som et resultat av at helseforetakene tar i bruk flere store, planlagte nye sykehusbygg. Utvalget påpeker at økt gjeld og økte kapitalkostnader understreker behovet for at helseforetakene evner å omstille seg i tråd med de planene som lå til grunn for vedtatte investeringsprosjekter.

Regionale variasjoner

Vi ser at det på flere områder er variasjoner mellom de fire regionale helseforetakene. I forhold til de andre regionene har Helse Midt-Norge hatt en svakere produktivitetsutvikling og også i de siste tre årene hatt en klar svekkelse av driftsresultatet. Helse Nord skiller seg ut på flere områder. Når man korrigerer for demografiske endringer har helseregionen en klart sterkere vekst i bemanning enn de tre andre regionene. Både sykefravær, kostnader knyttet til overtid og kostnader knyttet til innleie er høyere i Helse Nord enn de tre andre regionene. Helse Nord vil også de neste årene ha en forventet demografidrevet aktivitetsvekst godt under de tre andre regionene. Helse Sør-Øst har, korrigert for demografi, hatt en lavere bemanningsvekst enn de øvrige regionene. Helseregionen har også de siste årene hatt de høyeste driftsmarginene. Helse Vest har på tross av økte kapitalkostnader og vekst i bemanningen i de senere årene, klart å opprettholde en driftsmargin på om lag samme nivå som før pandemien.

Ingen oppgitte interessekonflikter