Tolketjeneste er en løsning, ikke et problem

I en sak 16. april i år skrev Dagens Medisin om FrPs oppfølging av spørsmålet til helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre 17. februar i år, hvor stortingsrepresentant Kristian August Eilertsen fra FrP ba om en redegjørelse for helseforetakenes utgifter til tolketjenester de siste fem årene. Eilertsen pekte på at det har «vært en kraftig vekst i tolkeutgifter innenfor helse- og omsorgstjenestene», noe han mener ikke er bærekraftig, og må stoppes.

Manglende forståelse og feil

FrP hevder økningen i utgifter til tolketjenester skyldes en liberal innvandringspolitikk uten krav til at innvandrere må lære seg norsk. Partiets innvandringspolitiske talsperson, Erlend Wiborg, hevder at det i stedet gis rett til «gratis tolk», og viser til en sak i Romerikes Blad om at en skole i Lillestrøm måtte ha 13 tolker til et foreldremøte, til en kostnad av 70 000 kroner. Dette er feil; den aktuelle skolen har ingen dokumentasjon på disse tallene, og avdelingssjef for fagstab oppvekst i kommunen er «ikke er kjent med» et slikt foreldremøte.

I tillegg har FrP ikke skjønt at tolketjeneste ikke er en rett, men en plikt: Minoritetsspråklige har ikke rett til tolk, men tolkeloven pålegger offentlige organer en plikt til å «bruke tolk når det er nødvendig for å ivareta hensynet til rettssikkerhet eller for å yte forsvarlig hjelp og tjeneste».

I tillegg stiller helsepersonelloven og pasient- og brukerrettighetsloven klare krav til informasjon til pasienter og pårørende tilpasset «kultur- og språkbakgrunn». Altså er tolketjeneste en lovpålagt, nødvendig og integrert del av offentlige tjenester generelt og helsetjenester spesielt, og ikke et valgfritt tillegg.

Viser tolkelovens suksess

FrP burde heller rose den suksessen tallene taler om enn å kritisere de økte kostnadene. Tallene viser en økning i bruk av kvalifiserte tolker, noe som bidrar «til å sikre rettssikkerhet og forsvarlig hjelp og tjeneste». For det er ingen tvil om at bruk av tolk i helsetjenesten redder liv og er samfunnsøkonomisk lønnsomt ved å gi bedre, sikrere, mer likeverdige og mer effektive tjenester.

Tallene viser at vi har kommet en lang vei siden NOU 2014:8 Tolking i offentlig sektor, som påviste et kraftig underforbruk av tolker. En økning i helsetjenestens utgifter til tolketjenester viser dermed hvilken suksess tolkeloven har vært etter at den ble innført 1. januar 2022.

Tolketjenesten er ikke et problem, men en lønnsom løsning

Tolkelovens suksess skyldes ikke minst en solid innsats fra flere aktører, deriblant IMDi og Tolkesentralen. Som nasjonal fagmyndighet for tolking i offentlig sektor har IMDi vært den pådriveren de skal være i å bevisstgjøre og veilede om plikten til å bestille tolk, mens Tolkesentralen ved Oslo Universitetssykehus har drillet helsepersonell i at tolketjeneste er helsetjeneste. Sammen med innsatsen fra øvrige aktører har det gitt en kraftig økning i bruken av kvalifiserte tolker. Fordi tolketjeneste ikke er et problem, men en god og lovpålagt løsning som er samfunnsøkonomisk lønnsom.

Ingen oppgitte interessekonflikter