Behovet øker – lønnstilskuddet foreslås avviklet

Regjeringen foreslår i kommuneproposisjonen 2027 å avvikle det øremerkede lønnstilskuddet til kommuner som videreutdanner sykepleiere gjennom masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie. Forslaget kommer samtidig som kommunene møter flere eldre, mer komplekse pasientforløp og økende krav til klinisk kompetanse.

Lønnstilskuddet for masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie ble etablert i 2015 som oppfølging av Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet. Samme år ble det satt av 12,5 millioner kroner for å styrke klinisk kompetanse i kommunene gjennom avansert klinisk sykepleie.

Siden den gang har myndighetene etablert forskrift om nasjonal retningslinje for masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie og offentlig spesialistgodkjenning i klinisk allmennsykepleie. Universiteter, høyskoler, kommuner og fagmiljøer har samtidig investert betydelige ressurser i å utvikle utdanningen og tydeliggjøre rollen.

Behovet har ikke blitt mindre siden ordningen ble etablert. I Perspektivmeldingen 2024 legger regjeringen til grunn at veksten i befolkningen framover nærmest utelukkende vil skje blant de eldste aldersgruppene, og at Norge vil få 700 000 flere innbyggere over 67 år de neste 40 årene. Flere eldre lever med multisykdom, skrøpelighet og kognitiv svikt. Samtidig skrives pasienter tidligere ut fra sykehus, og mer avansert behandling og oppfølging skjer i kommunene.

Likevel foreslås det øremerkede lønnstilskuddet avviklet.

Populært tilskudd

I 2026 er ordningen på 15,8 millioner kroner. Kommunene har siden 2021 søkt om langt mer enn det som er tilgjengelig, og store deler av midlene går til sykepleiere som allerede er i utdanningsløp. Få nye kandidater får innvilget støtte.

Masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie er fortsatt relativt ny i kommunehelsetjenesten. Mange kommuner har begrenset erfaring med hvordan kompetansen kan brukes, og flere har ikke hatt mulighet til å bygge opp slike stillinger. De øremerkede lønnsmidlene har gjort det mulig for både små og store kommuner å satse.

Forslaget må ses i lys av kommuneøkonomien. I NOU 1996:1 beskrives øremerkede tilskudd som et virkemiddel for å bygge opp prioriterte områder. Lønnstilskuddet ble etablert av samme grunn. Når midlene innlemmes i frie inntekter, må utdanningen konkurrere med andre nødvendige oppgaver. Det kan svekke rekrutteringen og redusere tempoet i kompetanseoppbyggingen.

Som leder, styremedlemmer og lokale faggruppeledere i Allmennsykepleierne NSF representerer vi et fagmiljø med bred erfaring fra kommuner over hele landet. Vi er bekymret for konsekvensene av å fjerne et sentralt virkemiddel i en satsing som fortsatt ikke er fullt ut etablert.

Vår oppfordring til Stortinget er tydelig: Behold lønnstilskuddet til masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie og styrk rammen slik at flere kommuner kan ta kompetansen i bruk. Behovet for denne kompetansen er større enn da ordningen ble etablert i 2015. Det bør gjenspeiles i statlige virkemidler. 

Signert: 

Jan-Eilert Pedersen, nestleder Allmennsykepleierne NSF

Trine Flottorp, sekretær Allmennsykepleierne NSF

Beate Rosøy, styremedlem Allmennsykepleierne NSF og lokalgruppeleder Trøndelag og Nordland

Isabel Nymo, lokalgruppeleder Agder

Natalia Lund, lokalgruppeleder Akershus

Wenche Helen Skretteberg, lokalgruppeleder Buskerud

Marita Pedersen Hauge, lokalgruppeleder Innlandet

Juliane Gneist, lokalgruppeleder Møre og Romsdal

Birgitte Grimsrud Knedal, lokalgruppeleder Oslo

Beathe Risheim, lokalgruppeleder Rogaland

Randi Anette Ejme, lokalgruppeleder Telemark

Ann Tove Johansen, lokalgruppeleder Troms og Finnmark

Anne Merete Siri, lokalgruppeleder Troms og Finnmark

Birte Dilling, lokalgruppeleder Vestfold

Tonje Førde Systad, lokalgruppeleder Vestland

Renate Piperud Huseby, lokalgruppeleder Østfold