Helse-Norge bygger systemer. Hvem bygger markedene?

Odd Martin Solem i Norsk helsenett skriver godt og klokt om behovet for å unngå digitale byråkratier. Han understreker også at det er næringslivet og innovasjonsmiljøene som skal utvikle løsningene Helse-Norge trenger.

Det er en viktig avklaring. For hvis vi faktisk er enige om retningen, kan vi begynne å diskutere det som betyr noe: Hvordan skal vi komme dit?

Vi står overfor en bemanningsutfordring vi ikke kan ansette oss ut av. Samtidig utvikles kunstig intelligens og annen teknologi raskere enn noen gang. Det gjør diskusjonen om roller og arbeidsdeling langt viktigere enn den kan se ut ved første øyekast.

Norsk helsenett og andre nasjonale aktører gjør en viktig jobb med å bygge den digitale infrastrukturen helsesektoren trenger. Felles standarder, sikkerhet, dataflyt og samhandling er grunnmuren fremtidens tjenester skal bygges på.

Men derfor er det også viktig å være bevisst på hvor rollen begynner – og hvor den slutter. Historien viser at når store offentlige utviklingsmiljøer først bygges opp, får de en naturlig dragning mot stadig nye oppgaver. Det er forståelig. Kompetansen er der, behovene er reelle og ambisjonene er gode. Men hva skjer med innovasjonskraften rundt oss dersom stadig mer utvikling flyttes inn i systemet selv?

Landets sterkeste markedsaktør

Vi har ikke mangel på prosjekter i helse-Norge. Vi har ikke mangel på piloter heller. Utfordringen er at altfor få av dem endrer måten tjenestene faktisk fungerer på i stor skala. Kanskje skyldes det at vi fortsatt tenker for mye på hvordan vi skal bygge systemer, og for lite på hvordan vi bygger markeder.

Offentlig sektor er ikke bare landets største innkjøper. Den er også landets sterkeste markedsaktør. Gjennom krav, anskaffelser, finansiering og prioriteringer former den hvilke løsninger som utvikles, hvilke selskaper som vokser frem og hvor innovasjon skjer.

Estland er interessant nettopp fordi landet tok dette på alvor. Staten bygget ikke verdensledende digitale tjenester alene. Den bygget spillereglene, infrastrukturen og markedet som gjorde innovasjon mulig. Resultatet ble ikke bare bedre offentlige tjenester men også et sterkt digitalt næringsliv.

Det er denne diskusjonen jeg håper vi kan ta i Norge. For den største risikoen er kanskje ikke at vi gjør for lite. Den største risikoen er at vi organiserer oss på en måte som gjør at vi ikke klarer å utnytte samfunnets samlede innovasjonskraft.

I en tid der teknologien utvikler seg eksponentielt, må vi gjøre mer enn å bare digitalisere helsevesenet. Vi må lære oss å bestille fremtiden.

Abelia representerer private tilbydere innenfor IT og teknologi. Det er ikke oppgitt interessekonflikter.