Valgløfter om psykisk helse: Gjenbruk eller gjennombrudd?

Valgkampen om psykisk helse og rus kommer med tverrpolitisk enighet på flere felt: Lavterskeltilbud i kommunene, flere døgnplasser, raskere hjelp og bedre samhandling er gjennomgående temaer i alle partiprogrammer, og tiltak vi ønsker. Samtidig har vi hørt de samme løftene før.

Manglende gjennomføring 

De fire siste regjeringene, røde og blå, har alle lovet å styrke psykisk helsevern og rusbehandling, samt å beholde eller øke døgnplasser. Men løftene har ikke blitt realisert fordi de underliggende økonomiske og administrative strukturene i helsevesenet ikke har blitt utfordret.

Lavterskeltilbud i kommunene som alle partiene har i sine programmer denne høsten, har for eksempel vært etterlyst i over ti år, men suksessive regjeringer har ikke ønsket å tvinge kommunene til å gjøre mer ved å øremerke midler eller lovfeste tiltak. Dette er bare noen eksempler på tiltak som har mislykkes i gjennomføringen – ofte fordi det krever å utfordre etablerte interesser, eller fordi ressursene uteblir.

Psykisk helse og rus berører mange sektorer: helsevesen, skole, NAV, justissektor og flere. Hele ti departementer har et ansvar på feltet. Resultatet er ofte manglende eierskap, ikke et kappløp om hvem som skal ta ansvaret.

Vi frykter at dette fører til resignasjon og avmakt – både blant politikere, fagfolk og, viktigst av alt, befolkningen. Psykisk helse risikerer å bli sett som et uløselig problem. Det er et scenario vi ikke kan akseptere, for det finnes gode løsninger som kan bidra til en reell likestilling mellom fysisk og psykisk helse.

Likestill fysisk og psykisk helse

Det er på tide å sikre finansiering og organisering av de kommunale allmennhelsetjenestene som vil likestille fysisk og psykisk helse og gi befolkningen likeverdig tilgang til nødvendig psykisk helsehjelp.

Den lovpålagte psykologkompetansen bør knyttes til tjenestene for å bidra til nødvendig kvalitet og pasientsikkert i forebygging, utredning, behandling og oppfølging av psykiske lidelser og rusproblemer, i samarbeid med sykepleier, fysioterapeut og andre relevante yrkesgrupper. 

Det må videre satses på systematiske tiltak for å rekruttere og beholde helsepersonell med rett kompetanse i de psykiske helsetjenestenestene. Så må vi også bidra til at både allmennhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten jobber arbeidsrettet, gjennom å ta i bruk kunnskapsbaserte tilnærminger slik som IPS og jobbfokusert psykoterapi, i samarbeid med NAV og andre tjenester.

Tid for handling 

Ved forrige Stortingsvalg ble psykisk helse og rus satt på dagsorden, til tross for pandemi og en dyster klimarapport. Dette resulterte i en opptrappingsplan for psykisk helse, men så langt har planen ikke hatt merkbare effekter. Vi håper at de tverrpolitiske likhetene i partiprogrammene om døgnplasser, lavterskeltilbud og raskere helsehjelp kan føre til en felles enighet om gjennomføring.

Tiltakene er et viktig skritt for å bedre tjenestene. Lavterskeltilbud trenger særlig ressurser, kompetansestandarder og forventninger. Tidligere har vi omtalt mangelen på slike tilbud som strukturell diskriminering. Det finnes mange gode faglige tilbud for ulike grupper som kan breddes ut til flere kommuner.

Et samfunnsansvar 

Psykisk helse handler ikke bare om livskvalitet og verdige liv, men også om samfunnsøkonomi, beredskap og tillit. De siste rapportene fra Riksrevisjonen om psykisk helse har vært skuffende lesning. Uten reelle endringer nå, er det grunn til å frykte at fremtidige rapporter vil være like kritiske. Det er en fortsettelse vi ikke kan tolerere.

Den neste Stortingsperioden representerer en historisk mulighet for at den norske velferdsstaten omsider sikrer befolkningen tilgang til nødvendig psykisk helsehjelp. Vil høstens tverrpolitiske enighet gjøre at partiene etter valget vil holde det de lover?

Ingen oppgitte interessekonflikter