Ekspertpanelet:

FÅR NEI: – Det er trist når en pasient ikke får forsøke en lovende behandling som vedkommende har fått råd om å prøve, sier leder Halfdan Sørbye i Ekspertpanelet. Foto: Silje Katrine Robinson
FÅR NEI: – Det er trist når en pasient ikke får forsøke en lovende behandling som vedkommende har fått råd om å prøve, sier leder Halfdan Sørbye i Ekspertpanelet. Foto: Silje Katrine Robinson

Flere avslag på ekspertråd om utprøvende behandling: – Samme sykehus sa ja om våren og nei om høsten

Leder Halfdan Sørbye mener det er sykehusøkonomien som gjør at færre pasienter nå får ja til utprøvende behandling etter råd fra Ekspertpanelet.

Publisert Sist oppdatert

En fersk årsrapport viser at 190 henvendelser til Ekspertpanelet ble svart ut i fjor.

Panelet gir råd om mulig ny behandling til alvorlig syke pasienter i tilfeller hvor alle behandlingsalternativer er utprøvd uten tilstrekkelig effekt.

Alle utenom fem henvendelser i fjor gjaldt ulike former for kreftsykdom.

I flertallet av tilfellene anbefalte panelet at pasienten fortsetter med ytterligere etablert behandling. I mange tilfeller ble det ikke anbefalt noen videre behandling.

I 23 saker anbefalte panelet så kalt off label-behandling. Det vil si utprøvende behandling med et medikament som i utgangspunktet er godkjent til behandling av en annen pasientgruppe, til bruk utenfor godkjent indikasjon. Alle off label-rådene, utenom ett, gjaldt kreftbehandling.

Ekspertpanelet

  • Ekspertpanelet ble opprettet i 2018, og består av en rekke fagpersoner innen ulike spesialiteter.
  • Gir råd om mulig ny behandling

    når alle behandlingsalternativer er utprøvd uten tilstrekkelig effekt, og pasienten har en alvorlig tilstand.

  • Panelet ble innført av helseminister Bent Høie, blant annet på bakgrunn av Aftenpostens artikler om dødssyke pasienter som reiste til utlandet for å få udokumenterte behandlinger.
  • Panelet ledes av onkolog Halfdan Sørbye.

Rådene ble fulgt i ti av tilfellene. I fem av tilfellene var det ikke aktuelt med viderebehandling; fire pasienter var i en for dårlig allmenntilstand, og en pasient reiste til utlandet for å få annen behandling i privat regi.

Altså avslo helseforetakene ekspertenes råd i åtte tilfeller i 2022, og en større andel av rådene.

– Trist når pasientene ikke får forsøke

Dette er flere enn tidligere år.

  • I 2020 fulgte helseforetakene alle de 16 off label-rådene de fikk, med unntak av to tilfeller der pasientene var i for dårlig allmenntilstand.
  • I 2021 ble det gitt 41 slike råd. Seks tilfeller ble avslått. Ett råd ble ikke fulgt på grunn av redusert allmenntilstand. De resterende 33 rådene ble fulgt.

Ekspertpanelets leder og Kreftforeningens generalsekretær luftet bekymringer om flere avslag i Aftenposten i fjor etter at årsrapporten fra 2021 ble lagt frem.

Leder Halfdan Sørbye i Ekspertpanelet mener det er bekymringsfullt at trenden fortsetter. Han peker på sykehusøkonomi som en årsak.

– Jeg tror det er stram sykehusøkonomi som ofte avgjør disse avslagene, og at kost-/nytteregnskapet har blitt enda strengere, sier Sørbye, som er overlege og onkolog ved Haukeland universitetssjukehus, til Dagens Medisin.

– Hos oss i Helse Bergen er det tydelig at den økonomiske situasjonen får følger. Den økonomiske situasjonen er kritisk for sykehusene. Men det er trist når pasienter ikke får forsøke en lovende behandling de har fått råd om.

Da Helse Bergen sto i fare for å gå 200 millioner kroner i minus i fjor høst, intervjuet Dagens Medisin fagdirektør Marta Ebbing. Hun sa at den stramme økonomien ville få følger også for vurderinger av off label-behandling av pasienter.

– Sakene vurderes på samme måte, men dersom det blir mindre penger til alle formål, blir det også mindre til dette. En enkelt pasient kan ikke trumfe alle de andre. I noen tilfeller må du vurdere om én pasient skal få et par måneder med behandling, eller om du skal finansiere en sykepleierstilling. Pengene du har, må brukes på å gi best mulig behandling til flest mulig pasienter, sa Ebbing.

Flere avslag utover året

Utover høsten i fjor var det også en økning i antallet saker der helseforetakene ikke fulgte Ekspertpanelets råd, forteller Sørbye til Dagens Medisin.

– Vi ser at det ble gitt flere avslag i siste halvdel enn i første halvdel av året.

Han forteller at det også er slik at samme sykehus har endret innstilling til utprøvende behandling for pasienter med tilsvarende tilstand.

– Ved samme sykehus fikk én pasient ja på våren, mens en helt lik pasient fikk avslag sent på høsten. Da jeg snakket med dem, sa de at det nå ble lagt enda større vekt på økonomien.

Sørbye viser til at det har vært mye snakk om endringer i helsetjenesten.

– Jeg har utdannet helsepersonell hele livet, og jeg tar selvkritikk på at vi har utdannet helsepersonell til å yte det helt maksimale. Det må bli en del av den faglige identiteten for alle helsepersonell å foreta begrensende valg, sa Gunnar Bovim da han nylig la frem Helsepersonellkommisjonens rapport.

– Når det nå skjer en innstramming i helsevesenet, vil det få konsekvenser for behandlingstilbudet til pasienter som for eksempel bruk av off label-behandling, sier Sørbye.

Han kan ikke se at spesielle forhold ved sakene som panelet ga råd om i fjor, kan forklare hvorfor foretakene har sagt nei.

– I ett tilfelle ble rådet avslått fordi det ble vurdert at det ikke forelå tilstrekkelig evidens for nytte. Hvor trygge er dere på at pasienten kan ha effekt når dere gir et råd om off label?

– Vi gikk tilbake for å se på denne saken spesifikt. Det er snakk om en ekstremt sjelden sykdom, og da kan du alltids spørre om hva som er gode nok data. Rådet vårt var ikke «knallsterkt». Når du har en så sjelden tilstand, kan du mene at pasienten kanskje bør få en sjanse til å prøve behandlingen selv om det er lite data, eller du kan mene at pasienten ikke bør få behandlingen. Sykehuset landet på det siste.

Sørbye påpeker at man i Norge har vært mer restriktiv med å gi off label-råd enn det danske ekspertpanelet, som var inspirasjonen for den norske ordningen.

- Vi er strengere. I Danmark har de operert med at det er «rimelig å prøve» dette. Vi har i større grad satt som krav at det må være dokumentert med data. Men det er klart det blir vanskelig i saker der man har lite data på grunn av en svært sjelden sykdom.

Avslår på grunn av kost/nytte-vurdering

I tilfellene hvor rådene fra Ekspertpanelet har blitt avslått av helseforetakene, er det oppgitt tre ulike begrunnelser for avslaget i rapporten:

  • I seks tilfeller ble rådet avslått med en begrunnelse knyttet til kost/nytte.
  • I ett tilfelle ble rådet avslått fordi det ble vurdert at det ikke forelå tilstrekkelig evidens for nytte.
  • I et tilfelle ble rådet avslått med en begrunnelse om at «man ikke lenger viderefører behandling gitt privat, selv ved påvist effekt av slik behandling».

Det siste tilfellet gjaldt en pasient som i rapporten omtales å ha «klar effekt» av behandling vedkommende har fått privat, og hvor behandlingen verken er, eller har vært, til vurdering i Nye metoder. Det er heller ingen annen behandling som er aktuell for pasienten, ifølge rapporten.

- Dere har fått oppgitt at helseforetak «ikke lenger viderefører behandling gitt privat» som grunnlag for avslag?

- Ja, det var tydeligvis forankret i en ny politikk hvor foretaket ikke lenger videreførte behandling gitt privat, selv ved klar effekt av behandlingen. Vi har kun fått denne ene saken, men hvis det generelt stemmer at det er endret, så er det et dramatisk skifte.

Anklages for «press»

I en nylig rapport fra helseregionene hevdes det at Ekspertpanelet legger press på helseforetakene.

Rapporten gjennomgår unntaksordningen, en ordning som gjør det mulig å gi pasienter tilgang til legemidler og andre metoder selv om saken fortsatt er til vurdering i Nye metoder.

«Vi erfarer at pasienter i økende grad selv finansierer utprøving av nye medikamenter privat, og deretter anmoder det offentlige om å overta behandlingen hvis den viser seg å ha noe effekt», heter det i rapporten.

Det vises til at sakene gjerne gjelder legemidler som er til vurdering i Nye metoder, eller som har fått nei på grunn av manglende kostnadseffektivitet eller svært høy pris. Dette kan handle om behandling i Norge eller i utlandet.

«I en del saker foreligger det også en vurdering/anbefaling fra Ekspertpanelet som ytterligere legger press på foretakene til å ta i bruk en metode for en konkret pasient som spesialisthelsetjenesten på overordnet nivå (foreløpig) har besluttet ikke å ta i bruk», står det i rapporten.

- Vi gir ikke behandlingsråd i tilfeller hvor en metode er til vurdering eller har fått nei. Dette utelukker mandatet vårt. Jeg sjekker alle svarene for å forsikre meg om det. Vi kan omtale slike metoder, men gir ikke råd, sier Sørbye, som legger til:

- Men hvis vi får spørsmål om medisiner kjøpt privat som har klar effekt og ikke er vurdert, eller under vurdering, er vårt medisinske råd å fortsette behandlingen. Dette er nokså opplagt.

- Legger Ekspertpanelet press på helseforetakene?

- I noen få tilfeller, ja. Det synes jeg er greit dersom det er en behandling med rimelig god sjanse for markant nytte for pasienten. Da må vi være pasientens advokat. Det er jo også viktig for sykehuset å kjenne til en slik behandlingsmulighet.

Færre henvendelser enn i fjor

Årsrapporten fra Ekspertpanelet viser at det i fjor var 60 færre henvendelser enn året før, men tallet overrasker ikke Sørbye.

Fra 2020 til 2021 ble antallet henvendelser til Ekspertpanelet doblet, etter en mediekampanje for å spre kunnskap om ordningen.

- Vi hadde forventet at tallene ville falle litt, sier Sørbye til Dagens Medisin.

Han viser til at et fagmiljø ikke alltid tar kontakt på ny hvis de får inn et lignende tilfelle.

- Når du får svar om en enkeltpasient, vet vi at man i noen tilfeller «gjenbruker» svaret hvis det kommer en helt tilsvarende pasient like etterpå.

Sørbye er selv spesialist innen gastrointestinal kreft. Panelet har over tid mottatt flest henvendelser om denne kreftsykdommen. Som tidligere år var det flest henvendelser fra Helse Bergen i 2022.

Takker nei til studier

Rapporten viser også at flere pasienter er aktuelle for studier enn tidligere. I 19 tilfeller ble det anbefalt å delta i en norsk studie, og i fire tilfeller en utenlandsk studie.

Men til tross for rådet er det ikke like mange av pasientene som ender opp med å delta i studier.

«Mange av rådene ble ikke fulgt, antakelig av logistiske hensyn da studier ofte medfører mye bruk av tid på reising til studiested, og med usikker nytte av studiebehandlingen», heter det i rapporten.

Powered by Labrador CMS