Rehabilitering, fortsatt ikke prioritert

Rehabiliteringsfeltet har lenge vært holdt med snakk:

• I 2006 sa en enstemmig Helse- og omsorgskomité i Stortinget at «habilitering og rehabilitering må bli det neste store satsingsområdet i helsesektoren». Året før hadde regjeringen erklært «rehabilitering til alle som trenger det» til en del av sin plattform, men fjernet dette i 2009.
• I 2012 slo Riksrevisjonen fast at rehabiliteringsfeltet er blitt svekket i perioden 2005–2010, at ventetidene økte og at samlet rehabiliteringskapasitet ble redusert.

I samarbeid med mange av de funksjonshemmedes organisasjoner etablerte engasjerte rehabiliteringsansatte Rehabiliteringsaksjonen som gikk ut med et opprop hvor det bl.a. het: «En femtedel av befolkningen lever med kronisk sykdom og funksjonshemning. Mangel på habilitering og rehabilitering forspiller og ødelegger deres livsmuligheter. Å bli satt i stand til å nå og bevare sitt optimale fysiske, sansemessige, intellektuelle, psykiske og sosiale funksjonsnivå, er en menneskerett.»

Manglende kunnskap og svikt i samhandling 

Oppropet ble signert av helsepolitikere som Inge Lønning (H), Odd Einar Dørum (V), Asmund Kristoffersen (AP) Magnar Sortåsløkken (SV) samt Harry Martin Svabø, daværende generalsekretær i Legeforeningen. Riksrevisjonen konkluderte i 2024 med at det er kritikkverdig at Helsedepartementet ikke har fulgt opp Riksrevisjonens kritikk som tidligere er fremmet, bl.a. i Dokument 3:11 (2011–2012. Riksrevisjonen påpeker der at det er:

• manglende kunnskap om kapasitet og behov for habiliterings- og rehabiliteringstjenester
• manglende avklaring av ansvarsforhold mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten
• svikt i samhandling og koordinering av tjenester
• manglende kapasitet og kvalitet i kommunehelsetjenesten
• styringen av rehabiliteringstjenesten er mangelfull på alle nivåer.

De fleste private og ideelle rehabiliteringsinstitusjonene har deltatt i en offentlig anbudskonkurranse i regi av Helse Sør-Øst RHF. Anbudskonkurransen skulle etter planen ha vært avsluttet og nye avtaler inngått for lengst. Anbudsprosessen startet i juni 2024 med samme kostnadsramme som det ble inngått avtaler om i 2015. Planen var at de nye avtalene skulle tildeles i februar- mars i år og skulle gjelde fra 1.1.2026. Nå har Helse Sør-Øst ensidig forlenget avtalene inngått i 2015 til 30.6. 2026 uten at institusjonene er gitt reell innflytelse.

Redusert anbudsramme

De fleste private rehabiliteringsinstitusjonene driver med svært trange budsjetter og marginer, både fordi de konkurrer med andre private rehabiliteringsinstitusjoner og fordi avtalene fordeles tynt ut blant de som får avtaler. Når Helse Sør-Øst har fastsatt samme ramme som i forrige anbudsrunde i 2015, betyr dette at helseforetaket allerede har redusert anbudsrammen med ca. 400 millioner eller om lag 25 prosent, gitt inflasjon og økte lønns- og andre driftskostnader. Helse Sør-Øst har også varslet at spesialisthelsetjenesten tar sikte på å øke rehabiliteringstilbudet i egne institusjoner, noe som ytterligere vil forverre de private rehabiliteringsinstitusjonenes muligheter til å oppnå en avtale de kan drive for.

Når Helse Sør Øst ønsker å øke egen andel av rehabiliteringstilbudet, skulle man kanskje tro at det er for å redusere utgiftene. Helse Sør-Øst har en meget krevende driftsøkonomi og har måttet gis ekstrabevilgninger for å opprettholde driftsnivået. Da skulle man kanskje tro de kunne drive billigere enn de private? Tidligere undersøkelser har vist at dette ikke er tilfellet. Likevel ønsker de offentlige sykehusene å overta en større andel av rehabiliteringstilbudet i Norge. Hvor er politikerne?

Jeg skulle ønske meg – og vet at jeg har mange med meg i dette ønsket – at det ble gjennomført randomiserte undersøkelser som kunne se på både kostnadene og de behandlingsmessige resultatene av rehabilitering i offentlig og privat regi. Jeg føler meg sikker på at en slik undersøkelse ville gi svært nyttig kunnskap, for både politikerne og helsebyråkratene.

Ingen oppgitte interessekonflikter