Oppsiktsvekkende funn om amming og brystkreft:– Kommer fra en av de beste i verden!
En ny studie har langt på vei funnet hvorfor amming beskytter mot brystkreft. Dette kan endre hvordan forskere forstår immunitet ved brystkreft: ikke bare som behandling, men som en beskyttelsesfaktor.
Annonse kun for helsepersonell
BERLIN (Dagens Medisin): – Dette er utrolig spennende. Og det som er greit å ha i mente, er at dette kommer fra en av de beste i verden på immunforsvaret og brystkreft. Jeg vil si hun kanskje har gullmedalje på dette feltet og er en «superstar» i fagmiljøet. Så det er verdt å høre etter.
Det sier Egil Blix, etter å ha hørt Sherene Loi, forsker og førsteforfatter fra Melbourne, Australia, presentere resultater fra studien «Svangerskap og amming styrker immuniteten til CD8+-T‑cellene i brystvevet og beskytter mot brystkreft», under en sesjon på ESMO.
Vil du høre mer om siste nytt fra ESMO? Bli med på fagmøtet DM Arena Post ESMO mandag 27. oktober.
Egil Blix er overlege og onkolog ved Kreftavdelingen, Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) og førsteamanuensis ved UiT Norges Arktiske Universitet.
Annonse kun for helsepersonell
Det har lenge vært kjent at graviditet og amming reduserer risikoen for brystkreft, spesielt for trippel-negativ brystkreft (TNBC). Man har imidlertid ikke forstått hvorfor, hvilke biologiske endringer som ligger bak og hvordan immunsystemet påvirkes på lengre sikt.
Nå har imidlertid forskerne fra Australia tatt et stort steg i retning av å forstå hvordan dette henger sammen.
– Er det mulig at vi kan bruke den kunnskapen som kommer nå til å modifisere immunsystemet slik at det er mer følsomt for behandling? Eller modifisere slik at den gir en forebyggende effekt? Det er ting vi ikke vet i dag, men dette blir et skritt i den retningen. Så det er utrolig spennende, sier Blix.
Metode
Loi og hennes forskerteam har undersøkt hvordan immuncellene i brystet endrer seg etter svangerskap og amming.
Forskerne kombinerte data fra over 200 (menneskelige) brystprøver, med dyreforsøk på mus som gikk gjennom graviditet, amming og perioden etterpå når brystet går tilbake til sin normaltilstand (involusjon).
Forskerne brukte:
- Single-cell RNA-sekvensering (for å se hvilke gener individuelle celler uttrykker)
- Flow cytometri og multippel bildeanalyse (for å måle og visualisere ulike immunceller)
- Validering av funnene i over 1000 brystkreftpasienter fra flere datasett (blant annet TCGA og METABRIC)
Annonse kun for helsepersonell
Hovedfokuset var CD8+ T-celler – immunceller som angriper kreftceller – og hvordan disse henger sammen med overlevelse og sykdomsforløp.
Resultater
Det de fant var at kvinner som har født har betydelig flere CD8+ T-celler i normalt brystvev enn kvinner som ikke har vært gravide.
Mange av disse cellene var av typen vevsresidente minne-T-celler (TRM) – en slags langtidshukommelse i brystets immunforsvar som kan vare i flere tiår etter fødsel.
I mus gav en komplett syklus av graviditet, amming og involusjon sterkere T-celleforsvar mot trippelnegativ brystkreft (TNBC) og mindre vekst av svulster.
Når forskerne fjernet CD8+ T-cellene hos mus, forsvant denne beskyttende effekten.
Hos brystkreftpasienter hang fødsler og amming sammen med flere T-celler i svulstene og bedre overlevelse, spesielt ved tidlig TNBC.
Kan endre forståelsen
Forskerne konkluderte med at reproduktiv historie «omprogrammerer» immunforsvaret i brystet. CD8+ T-cellene som dukker opp under graviditet og amming blir værende – som et slags varig, lokalt forsvar.
Dette kan endre hvordan forskere forstår immunitet ved brystkreft: ikke bare som behandling, men som en beskyttelsesfaktor som formes av livshendelser som graviditet og amming.
Blix er begeistret etter presentasjonen:
– Det vi vet fra før, er at det er en sammenheng mellom amming og brystkreft. Og så er det også greit å ha i bakhodet at man har funnet at at det er trygt å amme etter å ha fått brystkreft, altså det er ikke hormonelle endringer i forbindelse med amming som er farlig.
Oppsummert har man altså visst at amming beskytter mot brystkreft, og at det ikke er farlig å amme etter å ha hatt brystkreft.
Annonse kun for helsepersonell
– Men så er det jo nydelig når folk er nysgjerrig og vil gå videre, smiler han.
Blix beskriver musemodellen forskerne brukte som en forholdsvis komplisert modell, men den fant to viktige ting:
– Det viktigste var at den viste at det er CD8-positive T-celler som er med på beskyttelsen man får via amming. Og så i del to så gikk de da til to grupper med pasienter, og begge gruppene var BRCA-bærere, altså arvelig brystkreft. Når man ser på data for de to gruppene, så viser den at det er for de trippelnegative pasientene at endring i immunsystemet som følge av amming slo inn.
– Så det er greit å ha i mente, men det er grunn til å tro at dette er generaliserbart til alle pasienter, sier Blix.
– Så kun den pasientgruppen, i denne studien?
– Ja, i denne studien, men det er ikke sånn at man skal konkludere på det. Samtidig gir det også mening. For vi har sett at det er sammenheng mellom CD8-positive T-celler og trippelnegativ brystkreft og det er også der immunterapibehandlinga har fått best fotfeste så langt. Det er ikke sikkert at det blir historien de neste årene, men det er en sammenheng her.
– Så, hva betyr dette for fremtiden?
– Dette er bare et nytt steg i riktig retning, men som Loi påpekte kan det gi tanker om nye studier som omhandler forebyggende tiltak. Kan vi bruke denne kunnskapen til å manipulere immunsystemet i en forebyggende retning?
Det er ett av flere spørsmål, sier UNN-overlegen.
– Og det neste spørsmålet er jo hvordan vi kan bruke denne kunnskapen inn mot de som får immunterapi i dag. Loi påpekte også at vi må være påpasselige med å samle inn data om amming i de brystkreftstudiene som pågår, slik at vi får mer kunnskap om dette.
Blix har oppgitt følgende interessekonflikter:
Advisory board or invited speaker: AstraZeneca, Daiichi Sankyo, Eli Lilly, Novartis, Pfizer, Roche
