Vi kan ikke snakke om god hjernehelse uten å ta søvnsykdommer på alvor

Vi vet at dårlig søvn øker risikoen for blant annet demens, ulykker, psykiske lidelser og redusert livskvalitet. Strategien løfter fram hvor viktig søvn er gjennom hele livet, og understreker betydningen av forebygging. Det er et stort fremskritt.

Men den overser en vesentlig del av problemet.

Strategien kan gi inntrykk av at søvnproblemer først og fremst skyldes for lite søvn som igjen skyldes stress, skjermbruk, eller dårlige vaner. Det er riktignok viktige årsaker til at mange sover for lite, men for hjernehelsen er kvaliteten vel så viktig som kvantiteten. Og for svært mange handler dårlig kvalitativ søvn om sykdom – ikke livsstil.

Mellom 10 og 15 prosent av befolkningen har søvnsykdommen kronisk insomni. En av ti voksne har søvnapné, og like mange unge lever med døgnrytmelidelser. Rastløse bein (restless legs syndrome) i alvorlig, behandlingstrengende grad forekommer hos 2-3%, og i tillegg finnes plagsomme parasomnier og narkolepsi. Disse tilstandene representerer ulike sykdommer med forskjellig patofysiologi, diagnostikk og behandlingsbehov, ikke bare velmente råd om å legge bort mobilen tidligere eller å trene mer. Søvnkvaliteten er så dårlig ved enkelte søvnsykdommer at medisinsk behandling er nødvendig.

Når hjernehelsestrategien omtaler alle søvnproblemer som et spørsmål om livsstil, risikerer vi at mennesker med reelle sykdommer ikke får den helsehjelpen de trenger.

Det er alvorlig – både for den enkelte og fordi det fører til høye samfunnskostnader. Estimert kostnad av søvnsykdommer i Europa alene er anslått til 422,9 milliarder euro (kilde: Bassetti et al. Eur J Neurol. 2026).

God behandling av søvnsykdommer handler ikke bare om å sikre bedre søvn. Det handler også om å forebygge andre sykdommer og øke kvaliteten på behandling av etablert hjernesykdom. Strategien slår selv fast at søvnforstyrrelser øker risikoen for raskere aldring av hjernen og flere hjernesykdommer, og at symptomer som trøtthet, fatigue og hjernetåke – vanlige symptomer ved søvnsykdommer - er den største faktoren bak helsetap ved hjernesykdommer. Da blir det et paradoks at søvnsykdommer ikke får en tydeligere plass.

I dag er tilbudet til mennesker med søvnsykdommer i Norge tilfeldig. Mange møter helsepersonell med begrenset kompetanse på feltet - fordi det ikke er systematisk undervisning i søvnmedisin ved helseprofesjonsutdannelsene. Pasienter med søvnsykdommer som primærhelsetjenesten ikke klarer å håndtere får ofte avslag i spesialisthelsetjenesten, fordi ansvaret er uklart og tilbudet mangelfullt.

Dette er ikke et problem for en liten pasientgruppe. Det gjelder hundretusener av mennesker.

Søvnmedisin har lenge vært et fagområde som har falt mellom flere stoler på grunn av sin tverrprofesjonalitet og tverrfaglighet. Søvnsykdommer berører nevrologi, psykologi, psykiatri, øre nese hals, kirurgi, lungemedisin og flere andre fag. Nettopp derfor har ansvaret blitt utydelig.

Da arbeidet med den nye hjernehelsestrategien pågikk, tok fagmiljøene til orde for at søvnsykdommer burde eksplisitt spesifiseres som en av hjernesykdommene. Søvnsykdommene hører hjemme der, fordi de ulike søvnsykdommene har til felles at hjernens søvn- og våkenhetsregulerende system er påvirket. En slik spesifisering vil gjøre det lettere å sikre kompetanse, forskning og et bedre behandlingstilbud.

Det skjedde ikke. Når regjeringen velger å fremheve søvnens betydning uten samtidig å løfte frem søvnsykdommene, risikerer man å videreføre et system hvor en stor pasientgruppe fortsatt mangler et tydelig faglig og organisatorisk hjem. Det svekker både pasientbehandlingen og potensialet for forebygging av andre hjernesykdommer.

Nå gjenstår den viktigste delen: Hvordan strategien faktisk skal gjennomføres.

Den videre implementeringen av hjernehelsestrategien bør derfor omfatte konkrete tiltak:

• Styrket undervisning i søvnmedisin i helseutdanningene

• Tydelige nasjonale kompetansekrav for leger og psykologer

• En nasjonal plan for organisering av diagnostikk og behandling av søvnsykdommer

• Etablering av tverrfaglige søvnsentre med definert ansvar i alle helseregioner

Vi har endelig fått en strategi som slår fast at søvn er grunnleggende for hjernen og det var på tide. Nå må vi følge det opp med å erkjenne at dårlig søvn ikke alltid skyldes dårlige valg. For mange skyldes den sykdom. Og sykdom skal behandles.

Kilder:

Nasjonal hjernehelsestrategi 2026–2036

Pallesen S, et al. A 10-year trend of insomnia prevalence in the adult Norwegian population. Sleep Med. 2014;15(2):173-9.

Sivertsen B, et al. Delayed sleep phase syndrome in adolescents: prevalence and correlates in a large population based study. BMC Public Health. 2013. PMID: 24330358

Hrubos-Strøm H et al. A Norwegian population-based study on the risk and prevalence of obstructive sleep apnea. The Akershus Sleep Apnea Project (ASAP). Sleep Res. 2011 Mar;20(1 Pt 2):162-70. doi: 10.1111/j.1365-2869.2010.00861.x. PMID: 20561172

Högl B et al. Restless legs syndrome: a community-based study of prevalens, severity and risk factors. Neurology 2005; 64 (11): 1920-1924.

Bassetti et al. Epidemiology and Economic Burden of Sleep Disorders in Europe. Eur J Neurol. 2026;33(2):e70463. doi:10.1111/ene.70463