Hvordan formidle om nye behandlingsmetoder
Ørjan Sagvolden Olsen kritiserer den 23 juni Lars Lien for å kalle ketaminbehandling «svært lovende» med resultater som er «fantastiske» som ensidige og ikke vitenskapelige i programmet Ekko på NRK.
Etter vår mening er «svært lovende» og «fantastisk» om noe en underdrivelse i et felt som har en enorm sykdomsbyrde, få effektive behandlinger og høy dødelighet. Ingen antidepressiv behandling har vært i nærheten av effekten av ketamin siden ECT ble oppdaget for omtrent hundre år siden. Den tidligere lederen for US National Institute of Mental Health, Tom Insel, kalte det «det viktigste gjennombruddet innen antidepressivbehandling på flere tiår.» Og dette er ikke grunnløs entusiasme eller overdrivelse, men knyttet til at behandlingen har rask (innen timer) og god effekt for alvorlig behandlingsresistent depresjon og selvmordstanker.
Det er ikke slik Olsen påstår bare «flere enkeltstudier og metaanalyser» med ulike designsvakheter som er bakgrunnen for optimismen, men en robust evidensbase, inkludert over 30 randomiserte kontrollerte studier, flere metaanalyser og viktige kliniske praksisretningslinjer fra ulike land. Det er snart 10 år siden behandlingen ble støttet av American Psychiatric Association (2017). Siden den gang har ketaminbehandling for TRD blitt støttet av Canadian CANMAT Task Force (2021), Veterans Affairs/DoD Clinical Practice Guideline for MDD (2022), International Society for Bipolar Disorder ISBD Task Force on TRBD (2025), Royal College of Psychiatrists i Storbritannia (2025) og Mayo Clinic Depression Center Panel (2026).
Viktigst av alt, her i Norge, har DMP evaluert ketamin i en flerårig helseteknologisk vurdering (2025), hvor ketamin generelt tolereres godt ved TRD og gir overlegen respons- og remisjonsrater, samt større forbedringer i depressive symptomer sammenlignet med saltvann, midazolam og ECT – til betydelig lavere kostnad. Dette ble fulgt opp av at det franske legemiddeltilsynet (ANSM) som i mars 2026 godkjennte ketamin for behandling av voksne med alvorlige selvmordssymptomer.
Olsen kritiserte også bruken av anekdoter. Selv om individuelle menneskelige historier ikke skal erstatte den evidensbaserte medisinske forskningen, tjener disse historiene en viktig funksjon når vi snakker i media, nemlig å humanisere statistikk (70 % responsrate, vs «Jeg fikk livet mitt tilbake, jeg begynte å jobbe igjen...»), og fanger subjektive opplevelser (mening, formål, livskvalitet) som ikke fanges opp av psykometri som MADRS. De er spesielt verdifulle for nye behandlinger som ketamin, som det er knyttet mye skepsis til både blant fagfolk og pasienter.
Med en høy og økende sykdomsbyrde bør diskusjoner om nye behandlinger for alvorlig depresjon ønskes velkommen – og ikke bare begrenses til akademia. Når en ny behandling er nasjonalt implementert av Beslutningsforum, blir det også en folkehelsestrategi å øke bevisstheten på en profesjonell måte i offentligheten ved å fortelle om de menneskelige historiene som ligger bak tallene på en troverdig måte.
Interessekonflikter: Medforfatter Lowan Han Stewart opplyser at han er ansatt og har eierskap i Axonklinikken i Oslo, som tilbyr ketaminbehandling. Han er også medisinsk rådgiver ved Nordre Østfold DPS ketaminenheten, og Expert Faculty ved American Society of Ketamine Physicians.