Hva er overgangsalderen, og hva er konsekvensene for kroppen?

Overgangsalderen er en periode der kvinnekroppen går fra å være fertil til ikke-fertil (1-2). Dette skjer som følge av gradvis tap av eggstokkfunksjon, der eggstokkene etter hvert produserer mindre østrogen og slutter å slippe egg som kan befruktes (3). Selv om dette høres ut som en lokal hendelse i eggstokkene er symptomene og konsekvensene mer utbredt enn som så. Østrogen har også mindre åpenbare, men viktige beskyttende funksjoner i andre deler av kroppen. Dette blir tydelig etter overgangsalderen når østrogennivåene faller. Da opplever flere kvinner hetetokter, søvnforstyrrelser og underlivsplager, men også økt risiko for benskjørhet, endringer i kognitiv funksjon og ulike hjerte- og karsykdommer, som kan gi symptomer som brystsmerter, hjertebank og svimmelhet (4-7).

Et grunnleggende kunnskapshull

Men hvorfor er det slik? Hva gjør egentlig østrogen med kroppens organer og celler som gir dem denne superkraften? Vi forstår noe av dette, men langt fra alt. Vi vet at østrogen beskytter, trolig også av evolusjonsmessige årsaker – kvinnekroppen må være best mulig rustet i fertil alder.

Hvordan østrogen påvirker hjertet

Hjertesykdom er en av de vanligste dødsårsakene hos kvinner, og overgangsalderen er forbundet med økt risiko for dette (8), også tidlig overgangsalder (9). Østrogen ser blant annet ut til å beskytte hjertet mot ugunstig økning i størrelse og stivhet, og hormonet bidrar også til regulering av blodtrykk og karfunksjon (10). Men det er ikke hormonet i seg selv som forklarer effekten. Effekten ligger i hvordan østrogen påvirker gener og proteiner som bidrar til å forme hjertets struktur og blodårer, og dermed også hjertets funksjon. Likevel kjenner vi fortsatt ikke godt nok de molekylære prosessene som ligger bak denne beskyttelsen.

Kontroverser rundt hormonbehandling

På grunn av østrogenets beskyttende effekt kunne man tenke seg at hormontilskudd i overgangsalderen ville være gunstig. Denne forventningen fikk imidlertid et kraftig tilbakeslag etter den store Women's Health Initiative (WHI)-studien på 1990-tallet, som inkluderte over 16 000 kvinner. Studien ble stoppet tidligere enn planlagt fordi resultatene tydet på økt risiko for blant annet brystkreft og hjerte- og karsykdom hos kvinnene som fikk hormonbehandling (11-13). Studien har senere blitt kritisert fordi over halvparten av deltakerne var eldre enn tidspunktet der hormonbehandling antas å ha størst effekt (14).

Etter studien falt bruken av hormonbehandling kraftig. Senere analyser antyder at dette kan ha ført til flere premature dødsfall, men anslagene er omdiskuterte (15).

Tidspunkt for behandling kan være avgjørende

Nyere forskning har sett nærmere på betydningen av når hormonbehandlingen startes. Flere studier tyder på at behandlingen ikke øker risikoen for hjertesykdom når den startes tidlig i overgangsalderen (16) og at den da kan ha en beskyttende effekt på utviklingen av karsykdom (17). Denne og lignende studier har gitt opphav til den såkalte «timing- hypotesen» – at tidspunktet for oppstart kan være avgjørende for nytte og risiko. Samtidig viser studier at ulike typer hormonbehandling og administrasjonsformer kan ha forskjellig effekt på risikoen (16, 18-19).

En mulig forklaring er at kroppens celler før overgangsalderen er vant til en jevn tilførsel av østrogen. Når behandlingen startes tidlig, kan cellene fortsatt respondere på hormonet på en gunstig måte.

Fortsatt usikkerhet

Selv om en nylig publisert dansk studie med over 800 000 deltakere fant at hormonbehandling ikke var forbundet med økt dødelighet (20), er risikoen ved hormonbehandling fortsatt omdiskutert, særlig når det gjelder brystkreft. Noen studier tyder på økt risiko, særlig ved enkelte typer behandling og ved langvarig bruk (21), men funnene er ikke entydige (14).

Fra hormoner til målrettet behandling

Men hvordan kan vi bruke kunnskapen om østrogen til å beskytte hjertet? En mulighet er å etterligne effekten av hormonet. Som nevnt er det ikke østrogenet i seg selv som beskytter; det er effekten den har på cellene våre. Hvis vi bedre forstår denne effekten, kan vi kanskje etterligne den i hjertet, uten å påvirke brystvev på samme måte. Men dette krever god og langsiktig grunnforskning. Først når vi forstår de molekylære prosessene bak østrogenets effekter, kan mer målrettet behandling bli mulig.

Kanskje ligger ikke fremtidens behandling i å tilføre østrogen, men i å forstå og gjenskape det denne superkraften faktisk gjør.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Referanser:

1. Harlow, S.D., et al., Executive summary of the Stages of Reproductive Aging Workshop + 10: addressing the unfinished agenda of staging reproductive aging. Menopause, 2012. 19(4): p. 387–95.

2. Soules, M.R., et al., Executive summary: stages of reproductive aging workshop (STRAW). Fertility and Sterility, 2001. 76(5): p. 874–878.

3. Davis, S.R., et al., Menopause—Biology, consequences, supportive care, and therapeutic options. Cell, 2023. 186(19): p. 4038–4058.

4. Walker, M.D. and E. Shane, Postmenopausal Osteoporosis. New England Journal of Medicine, 2023. 389(21): p. 1979–1991.

5. Ryczkowska, K., et al., Menopause and women's cardiovascular health: is it really an obvious relationship? Arch Med Sci, 2023. 19(2): p. 458–466.

6. Hogervorst, E., J. Craig, and E. O'Donnell, Cognition and mental health in menopause: A review. Best Practice & Research Clinical Obstetrics & Gynaecology, 2022. 81: p. 69–84.

7. Talaulikar, V., Menopause transition: Physiology and symptoms. Best Practice & Research Clinical Obstetrics & Gynaecology, 2022. 81: p. 3–7.

8. El Khoudary, S.R., et al., Menopause Transition and Cardiovascular Disease Risk: Implications for Timing of Early Prevention: A Scientific Statement From the American Heart Association. Circulation, 2020. 142(25): p. e506–e532.

9. Freaney, P.M., et al., Premature Menopause and Lifetime Risk of Coronary Heart Disease. JAMA Cardiology, 2026. 11(5): p. 455–458.

10. Iorga, A., et al., The protective role of estrogen and estrogen receptors in cardiovascular disease and the controversial use of estrogen therapy. Biol Sex Differ, 2017. 8(1): p. 33.

11. Manson, J.E., et al., Estrogen plus Progestin and the Risk of Coronary Heart Disease. New England Journal of Medicine, 2003. 349(6): p. 523–534.

12. Investigators, W.G.f.t.W.s.H.I., Risks and Benefits of Estrogen Plus Progestin in Healthy Postmenopausal WomenPrincipal Results From the Women's Health Initiative Randomized Controlled Trial. JAMA, 2002. 288(3): p. 321–333.

13. Sibbald, B., US estrogen plus progestin HRT trial stopped due to increased risk of breast cancer, stroke and heart attack. Cmaj, 2002. 167(3): p. 294.

14. Hodis, H.N. and W.J. Mack, Menopausal Hormone Replacement Therapy and Reduction of All-Cause Mortality and Cardiovascular Disease: It Is About Time and Timing. Cancer J, 2022. 28(3): p. 208–223.

15. Sarrel, P.M., et al., The mortality toll of estrogen avoidance: an analysis of excess deaths among hysterectomized women aged 50 to 59 years. Am J Public Health, 2013. 103(9): p. 1583–8.

16. Miller, V.M., et al., The Kronos Early Estrogen Prevention Study (KEEPS): what have we learned? Menopause, 2019. 26(9): p. 1071–1084.

17. Hodis, H.N., et al., Vascular Effects of Early versus Late Postmenopausal Treatment with Estradiol. N Engl J Med, 2016. 374(13): p. 1221–31.

18. Khalifey, H.T., et al., The impact of hormone replacement therapy on cardiovascular health in postmenopausal women: a narrative review. Front Reprod Health, 2026. 8: p. 1745210.

19. Johansson, T., et al., Contemporary menopausal hormone therapy and risk of cardiovascular disease: Swedish nationwide register based emulated target trial. BMJ, 2024. 387: p. e078784.

20. Mikkelsen, A.P., et al., Menopausal hormone therapy and long term mortality: nationwide, register based cohort study. Bmj, 2026. 392: p. e085998.

21. Støer, N.C., et al., Menopausal hormone therapy and breast cancer risk: a population-based cohort study of 1.3 million women in Norway. British Journal of Cancer, 2024. 131(1): p. 126–137.