Hvor mange flere kvinner må brette ut sine mest intime plager for å bli hørt?

Gjentatte ganger leser vi i media om kvinner som forteller om plager etter fødsel. De beskriver tilstander preget av tabu og redusert livskvalitet: urinlekkasje, avføringslekkasje, underlivsfremfall, seksuell dysfunksjon og smerter. Dette er tilstander med store sosiale, økonomiske og helsemessige konsekvenser for kvinner som er rammet. Den største byrden bæres av kvinnen selv, men konsekvensene rammer også samfunnet gjennom behandlingskostnader, tapt arbeidskraft og bruk av inkontinensutstyr og hjelpemidler. Kvinner opplever å ikke bli tatt på alvor. De møter et helsevesen med mangelfull oppfølging. 

En ny internasjonal studie viser at én av fire kvinner globalt lever med bekkenbunnsplager etter graviditet og fødsel. I Norge har vi 50.000-55.000 fødsler årlig. Basert på norske studier vil omtrent 15000 kvinner opplever urinlekkasje, og rundt 5000 opplever lekkasje av avføring eller luft det første året etter fødsel. 

Betydelig og langvarig belastning

Tall fra Norsk register for analinkontinens viser at over halvparten av pasientene som behandles kirurgisk for avføringslekkasje har fødselsskade som antatt årsak. Mange har levd med symptomer i fem til ti år før de får behandling, og nær halvparten har hatt plager i over ti år. Dette er en betydelig og langvarig belastning – både fysisk og psykisk.  

Barseltiden defineres som de første seks ukene, og kvinnene må selv ta ansvar for å organisere sin seks ukers kontroll hos fastlege eller jordmor. Samtidig vet vi at plager som følge av en fødselsskade kan komme til uttrykk mange år etter fødsel . 

Når kvinner først søker hjelp etter fødsel, får de ofte høre at plagene er normale og som forventet etter en fødsel. Dermed blir symptomer bagatellisert, og ansvaret for å identifisere og følge opp problemet legges på den enkelte. Resultatet er at mange går lenge med ubehandlede plager som kunne vært forebygget, lindret eller kurert med riktig oppfølging. 

Dette er ikke enkelthistorier. Det er et uttrykk for et helsevesen som ikke tar på alvor følgene svangerskap og fødsel kan gi. 

Må tas på større alvor

Det er ikke nødvendig at kvinner skal ha langvarige plager etter fødsel. God informasjon, riktig opptrening og enkle hjelpemidler vil hjelpe de fleste. En andel vil trenge kirurgiske inngrep. Hjelpen finnes, men utredningen og behandlingen krever tverrfaglighet og en trinnvis behandlingsmodell satt i system. 

Plager etter fødsel påvirker daglig fungering, selvfølelse, arbeidsevne, sosialt liv, intime relasjoner og livskvalitet. Derfor må dette tas på større alvor. 

Kjære politikere: 

Vi trenger et helsevesen som anerkjenner de langsiktige konsekvensene av svangerskap og fødsel. 

Vi trenger systematisk kartlegging av plager etter fødsel – også utover de første seks ukene. 

Vi trenger et tilgjengelig tilbud for oppfølging og rehabilitering, med tydelige behandlingsforløp. 

Og vi trenger en erkjennelse av at dette er et folkehelseproblem – ikke enkeltskjebner. 

I dag må kvinner gå til media med sine mest intime plager for å bli hørt.  Det bør ikke være nødvendig.

Ingen oppgitte interessekonflikter