Litt uenig i at du ikke har blitt utsatt for vold?

Arbeidsmiljøloven pålegger arbeidsgivere å forebygge vold og trusler og systematisk kartlegge risikoen ansatte utsettes for. Derfor er det positivt at vold og trusler i 2025 ble løftet frem som et eget tema i den nasjonale medarbeiderundersøkelsen ForBedring. Undersøkelsen beskrives som et kunnskapsbasert verktøy som skal gi ledere og medarbeidere et grunnlag for lokalt forbedringsarbeid. Målet er å forebygge, redusere og håndtere vold og trusler i spesialisthelsetjenesten.

Derfor er det vanskelig å forstå spørsmålet medarbeiderne blir møtt med:

                 «Jeg har ikke opplevd vold eller trusler knyttet til mitt arbeid de siste 12 månedene.»

Svaralternativene går fra helt uenig til helt enig. Man kan altså være litt uenig i at man ikke har blitt utsatt for vold og trusler.

Det kan høres ut som en språklig kuriositet. Men det er langt mer enn det. Spørsmålet handler om en konkret hendelse. Om du har vært utsatt for vold eller trusler de siste 12 månedene eller ikke. Likevel skal ikke spørsmålet besvares med ja eller nei, men på en enighetsskala fra helt enig til helt uenig. Slike skalaer brukes vanligvis til å måle holdninger, vurderinger og opplevelser. Om man har blitt slått, sparket eller truet på jobb er derimot ikke et spørsmål om hvor enig eller uenig man er.

ForBedring skal være et kunnskapsgrunnlag for lokalt forbedringsarbeid. Nettopp derfor stiller vi oss spørsmålet: Hva er kunnskapsgrunnlaget for akkurat denne måten å kartlegge vold og trusler på?

Vi kjenner ikke til forskning som viser at denne spørsmålsformuleringen er validert for å måle forekomst av vold og trusler. Tvert imot viser forskning på feltet at måten vi spør på har stor betydning for hvilke svar vi får. Generelle spørsmål fanger gjennomgående opp færre hendelser enn spørsmål om konkrete episoder.

Det kjenner vi også igjen fra vår egen forskning (Skenteri m.fl. 2026). I en nylig publisert studie fra akutt psykisk helsevern rapporterte nær syv av ti ansatte at de hadde vært utsatt for minst én fysisk voldshendelse de siste seks månedene, og nesten alle rapporterte minst én trusselhendelse. Vi spurte ikke om de hadde vært utsatt for «vold» eller «trusler». Vi spurte om de hadde blitt dyttet, slått, spyttet på, skreket til eller truet med å skade. Målet var å kartlegge konkrete hendelser – ikke den enkeltes egen forståelse av begrepene.

Forskjellen er viktig. Når ansatte selv skal avgjøre hva som teller som «vold» eller «trusler», blir mange hendelser aldri registrert. Ikke fordi de ikke skjer, men fordi de blir normalisert. «Det er jo bare en del av jobben.» Samtidig sier ett generelt spørsmål lite om hvilke typer hendelser ansatte utsettes for, hvor ofte de skjer eller hvilke belastninger ulike arbeidsplasser faktisk står overfor.

ForBedring kartlegger temaet vold og trusler gjennom fire spørsmål. De handler om hvorvidt medarbeideren har vært utsatt for vold og trusler, om bekymring for å bli utsatt, om man vet hva man skal gjøre dersom en truende situasjon oppstår, og om arbeidsplassen arbeider systematisk med forebygging og oppfølging. Alle disse temaene er relevante. Men hele temaområdet bygger på at det første spørsmålet gir et mest mulig riktig bilde av forekomsten av vold og trusler. Dersom dette spørsmålet underestimerer omfanget av vold og trusler, blir også grunnlaget for å forstå og følge opp de øvrige resultatene svakere.

Konsekvensen er ikke bare at statistikken blir feil. Konsekvensen er at arbeidsgivere risikerer å ta beslutninger om forebygging på et mangelfullt kunnskapsgrunnlag. ForBedring skal brukes til å identifisere risiko, utvikle handlingsplaner og drive lokalt forbedringsarbeid. Hvis kartleggingen systematisk underestimerer vold og trusler, blir det også vanskeligere å vite hvor risikoen er størst og hvilke tiltak som faktisk virker. God forebygging starter med god kartlegging.

Vi sitter derfor igjen med noen grunnleggende spørsmål. Hvorfor er spørsmålet vold og trusler i ForBedring formulert som en positiv påstand med dobbel nektelse? Hvorfor brukes en enighetsskala til å måle en konkret hendelse? Er spørsmålet validert for å måle forekomst av vold og trusler? Eller er utformingen av spørsmålet først og fremst valgt fordi alle spørsmålene i undersøkelsen skal ha samme struktur og svarskala?

ForBedring skal være et kunnskapsgrunnlag for å redusere risiko, utvikle handlingsplaner og drive lokalt forbedringsarbeid. Da må spørsmålene også gi et mest mulig riktig bilde av virkeligheten.

Kilde:

Skenteri A, Nussle H, Guntvedt H, Kunøe N, Indregard A. Vold og trusler i akutt psykisk helsevern: en observasjonsstudie før og etter lokale forbedringstiltak. Sykepleien Forskning. 2026;20(107901):e-107901. DOI: 10.4220/Sykepleienf.2026.107901

Forfatterne oppgir at de ikke har noen interessekonflikter.