– Livbøyen som sikrer innpass på operasjonsstuen

SORIA MORIA, OSLO (Dagens Medisin): Den nye spesialistutdanningen ble grundig debattert på Legeforeningens landsstyremøte onsdag. Som Dagens Medisin tidligere har skrevet, er fagmiljøet i opprør over at myndighetene har droppet krav om prosedyrelister i spesialistutdanningen. I stedet er krav til operasjonsvolum nedfelt som anbefalinger fra Helsedirektoratet.

Les også: Samlet kirurgimiljø krever prosedyrelister

Tviholder på «tellekanter»
Fra talerstolen redegjorde Kristin Marie Fagereng, lege i spesialisering ved Stavanger universitetssjukehus, for hvorfor Yngre legers forening tviholder på det «konserverende tellekantsystemet» med prosedyrelister.

– Svaret er mangel på tillit. Hver dag opplever vi at veiledning og kompetansebygging utsettes fordi det er for travelt på poliklinikken og fordi bemanningen igjen er for dårlig. Vi venter forgjeves og har ingen tillit til at helseforetakene skal snu. Tellekantene er derfor vår foreløpige livbøye for å sikre oss innpass på operasjonsstuen, sier Mota.  

– Vi må sette ned foten
Legene er frustrert over å ikke bli lyttet til i denne saken, og frustrasjonen ble ikke mindre etter helseminister Bent Høies ytring i Bergens Tidende tirsdag, der han ber legenes organisasjoner opptre «konstruktivt» i denne saken.

– Det høres ut som en trussel for meg. Vi må sette ned foten og si klart ifra til myndighetene at dette kan vi ikke være med på, sa Torill Anneli Kiuru Morgen fra Norsk overlegeforening.

Les også: Legepresidenten kever handling for fastlegeordningen

Inge Glambek, leder av Norsk kirurgisk forening, oppfordret Legeforeningen til å stille seg bak kravet om forskriftsfesting av prosedyrekrav i spesialistutdanningen. Resolusjonskravet ble enstemmig vedtatt.

 «For å sikre standardisering og forebygge uønsket variasjon mellom regioner, helseforetak og kommuner, må bindende nasjonale minimumskrav til læringsaktiviteter sikres for alle spesialiteter og forankres i forskrift», heter det i vedtaket.

Utredet eget godkjenningssystem
Dersom fagforeningen ikke vinner frem, vil Legeforeningen jobbe for et eget «godkjenningssystem» for nye spesialister.

«Sentralstyret bes utrede og vurdere ulike alternative virkemidler, herunder opprettelse av et profesjonsforankret system for nasjonale minimumskrav til læringsaktiviteter», heter det i vedtaket.

– Trussel
Cecilie Risøe, kardiolog ved Oslo universitetssykehus og leder av de fagmedisinske foreningene i Legeforeningen, mener mangelen på forskriftsfesting representerer en «stor trussel» av flere grunner.

– Vi risikerer svekket pasientsikkerhet fordi legene mister en viktig brekkstang overfor arbeidsgiver for å få nok praktisk ferdighetstrening. Helseministerens argument om at minimumskrav er uheldig fordi noen vil trenge mer trening er underlig når han vet noen vil mindre trening. Videre vil norsk spesialistutdanning miste anseelse internasjonalt, sier Risøe.  

– Vi er i en underlig situasjon der vi som profesjon ber om å bli satt krav til, men møtes av myndigheter som nekter å sette krav til oss, konstaterer Petter Brelin, leder av Norsk forening for allmennmedisin.

Les også: Legeforeningen kutter ned på alkoholen

– Krever endring
Ansgar Berg, leder av regionalt utdanningssenter for leger i spesialisering i Helse Vest, påpekte at de regionale helseforetakene har forsikret at de vil legge prosedyrelistene til grunn, selv om dette ikke forskriftsfestes.

– For at dette skal bli en kvalitetsreform må vi endre måten vi jobber på; det vil kreve mer veiledning og en annen planlegging, sier Berg.

Flere i salen ytret seg kritisk til at det ikke er avsatt ressurser til utdanningsreformen. Torsdag kommer helseminister Bent Høie til Legeforeningens landsstyremøte.