Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Fagmiljø i opprør over spesialistkrav

Myndighetene dropper krav om prosedyrelister i spesialistutdanningen. – Vi risikerer å utdanne dårligere leger, sier spesialistkomitéene i Legeforeningen.

Annons:

Helsedirektoratet har vedtatt læringsmålene for del 2 og 3 i alle spesialitetene i den nye spesialistutdanningen for leger. For Legeforeningen har det vært et krav at obligatoriske læringsaktiviteter skulle forskriftsfestes, slik det er med prosedyrelister i dag. Disse listene stiller krav til hvilke type operasjoner – og hvor mange – en lege må gjennomføre for å bli spesialist.

Den nye forskriften fastslår hvilke læringsmål legene må nå, men stiller ikke krav til prosedyrelister.

– Det kom som et sjokk på oss i går. Dette var noe et samlet fagmiljø var klare på at vi ville ha, og vi hadde inntrykk av dette var noe vi fikk gjennom. Prosedyrelister er viktig for å kunne dokumentere et minimum av praktisk erfaring og sikre en viss bredde i faget, sier Cato Kjærstad, leder i Norsk ortopedisk forening, som jobber ved Nordlandssykehuset Vesterålen.

Les også: Slik svarer Helsedirektoratet på kritikken

– Risiko for dårligere leger
Uten obligatoriske læringsaktiviteter er det risiko for at legene ikke oppfyller minimumskravene som må til for å bli en god spesialist, ifølge legene som fredag hadde samlet seg på Legenes hus i Oslo.

– Operasjonslister garanterer et minimumsnivå på operative ferdigheter, og sikrer at en operatør fra Tromsø tilsvarer en operatør fra Oslo. Tar man bort dette kan man ikke lenger garantere kvalitetsnivået, sier Frode Kolstad, leder Norsk nevrokirurgisk forening.

– Betyr dette at man i fremtiden utdanner dårligere leger?

– Ja, det betyr at risikoen for dårligere leger finnes. Kravene til en nevrokirurg i dag er cirka 700 operasjoner, fordelt på ulike typer operasjoner. Dette bør en nevrokirurg kunne for å behandle en pasient med hodeskader, hjernesvulster eller blødninger i hodet. Tar man bort dette kravet er det ikke gitt at man klarer å holde den kvaliteten på behandlingen som befolkningen har krav på, sier Kolstad.

REAGERER: – Direktoratet har ikke hørt på våre helt klare, faglige råd, sier president Marit Hermansen i Legeforeningen.
Foto: Målfrid Bordvik

– En skrekk
Heid Elin Odland er lege i spesialisering i ortopedi på fjerde året ved Haukeland universitetssjukehus. Hun er skuffet over at Helsedirektoratet ikke har lyttet til fagmiljøene i denne sakene.

– Det er veldig overraskende og trist. Vi som er under utdanning trenger å operere flest mulig for å bli gode på operasjonssalen. På sykehuset er det mer og mer fokus på å produsere, og det blir vanskeligere å komme inn på operasjonssalen. Vårt argument har vært prosedyrelisten. Får vi ikke operere blir vi ikke dyktige, og er vi ikke dyktige kan vi ikke behandle pasientene godt nok. Det er en skrekk at dette har skjedd, sier hun.

Med de nye reglene kunne hun trolig passert systemet som ferdig utlært i dag, forteller hun.

– Med de gamle listene manglet jeg en del operasjoner, men det fanges ikke opp nå. Men etter fire år føler jeg meg slett ikke utlært, konstaterer hun.

Terje Lund-Iversen, styremedlem i Norsk kirurgisk forening, sier de allerede har «barbert» prosedyrelistene i gastrokirurgi for å unngå at det tar for lang tid å bli spesialist i faget.

– Uten prosedyrekrav risikerer vi å få spesialister som han kan observert mye, men ikke utøvd, og som dermed ikke kan håndtere de utfordringene som man møter i løpet av en vakt, sier Lund-Iversen, som sammenligner situasjonen med å fly med en pilot med sertifikat – men uten særlig mange flyvetimer.  

– Paradoks
Presidenten i Legeforeningen mener det er et paradoks at myndighetene har overprøvd kravet deres, ettersom målet med å endre utdanningen er høy og felles nasjonal kvalitet på spesialistutdanningen.

– Direktoratet har ikke hørt på våre helt klare, faglige råd om at et minstekrav til læringsaktiviteter må forskriftsfestes. For å sikre at det blir en nasjonal spesialistutdanning er det helt nødvendig at sentrale prosedyrer forskriftsfestes, sier Hermansen.

– Vi vet allerede i dag at det er krevende for LIS-kandidater å få gjennomfør nok operasjoner fordi det er høye krav til drift i sykehusene. Når det ikke ligger i forskrift kan kravene fravikes, og da risikerer man å utdanne ulike type gynekologer i Nord-Norge og på Vestlandet, og man er ikke sikker på at det er god nok kvalitet på spesialistene som utdannes, sier hun.

– Bekymret for pasientene
Christer Mjåset, nestleder i Legeforeningen og leder av Yngre legers forening, er bekymret for pasientsikkerheten.

– Dette bekymrer oss noe voldsom og burde også bekymre pasientene. De fortjener å møte like spesialister som kan det samme uansett hvor de er i landet. Ved å ta bort minimumskravet blir det usikkert hva det vil si å være spesialist i et fag, sier han.
LEGER I OPPRØR: Bak fra venstre er Astrid S. Berentsen, Greger Lønne, Terje Lund-Iversen, Christian Skjerping Madsen. Foran fra venstre Heid Elin Odland, Frode Kolstad, Cato Kjærvik, Christer Mjåset og Roger Josefsen. Foto: Målfrid Bordvik

Politikere reagerer
Også opposisjonspolitikere reagerer. Olaug Bollestad (Krf), leder av Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, fremmet i fjor et forslag for Stortinget om at obligatoriske læringsaktiviteter skulle inn i forskriften.

– Jeg er bekymret for at man kan få en ulik faglig kvalitet på utdanninger fordi man ikke vil forskriftsfeste et minimum obligatoriske næringsaktiviteter som sikrer kvalitet og likhet landet over. Jeg er også bekymret for at streng økonomi i helsetjenesten kan gjøre at man lemper på krav og får andre insitament enn kvalitet som drivende for læringsmål, sier Bollestad i dag

Ingvild Kjerkol, helsepolitisk talsperson i Ap og medlem av Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, stilte i desember i fjor et skriftlig spørsmål til helseminister Bent Høie om saken.

– Det er godt begrunnet hvorfor det er viktig å ha med kravene. Vi mener fortsatt at dette er viktig, men registrerer at direktoratet ikke har hensyntatt det. Det stiller jeg meg spørrende til, og jeg vurderer å følge opp med et spørsmål der jeg ber statsråden begrunne hvorfor de ikke har tatt det med, sier Kjerkol.

 

Relaterte saker

Kommentarer

Kontrollspørsmål for kommentarer   5 + 4 =   (legg sammen tallene for å kommentere)
OM KOMMENTARFELTET: Dårlig ytringsklima beskrives som et problem i deler av helsetjenesten, derfor har vi en åpning for anonyme kommentarer. Dagens Medisin oppfordrer imidlertid alle til å bruke fullt navn i kommentarfeltet, og kritisk vurdere om man har behov for å være anonym. Fullt navn og identifisering gjør debatten bedre – for alle! Ved å huke av boksen, godkjenner du publisering av kommentaren i artikkelen og Dagens Medisins regler for kommentarinnlegg.


  • No Surprise 06.03.2018 01.21.44

    Alle de som blir overrasket over historien til Snart Spesialist burde skamme seg, gå i seg selv og stille seg selv spørsmålet "Når ble jeg så godtroende og naiv?" Helsebyråkratene har sykepleiere, hjelpepleiere og bioingeniører i sentrale skalte-og-valte posisjoner. Har man et lyst hode som unntak, så er det ikke negativt. Er det en trend, så bør man kunne se kinas kommunistiske parti ikledd norsk flagg. Er vel ikke så vanskelig.

  • IkkeBareTroll 06.03.2018 01.16.59

    Selvfølgelig er ortopedene misfornøyde. Overlegene har i alle år syntes at det var fordelaktig at LiS liksom må ha ryggoperasjoner for å bli ferdig med spesialistutdannelsen, og det man gjør er å fjerne litt skruer og sånn for å fylle opp denne j.. lista. Dette er bare proteksjonistisk p**ss. For det første er ikke en ortoped A like god som ortoped B, og man får ikke like god behandling ved alle sykehus. Det er ikke sånn, og det kommer ikke til å bli sånn. Nummer to. Hvor lang tid tar det før en overlege sier at "du får ikke godkjent læringsmål om du ikke suger meg på kontoret?" Elisabeth Arntzen, hvorfor kunne man ikke bare operert med antall måneder på spesialistavdeling? Byråkrater burde fått mindre lønn. De gjør bare ugang.

  • Elisabeth Arntzen 05.03.2018 10.40.30

    Takk for spørsmålet fra "Sjukehuslege". Bakgrunnen for at helseregionene viderefører prosedyrelistene er fagmiljøenes klare anbefaling om et minste antall repetisjoner for å bli god nok. Samtidig er intensjonen i ny utdanning at man skal legge mer vekt på hva legen faktisk kan, ikke bare antall prosedyrer. Minimums antall prosedyrer er ingen garanti for kompetanse. Vurderingen av hva legen faktisk kan, stiller større krav til veiledning og supervisjon i helseforetakene. Dette er begrunnelsen for å skrive «en overgangsperiode». Målet er altså ikke å fjerne nødvendige prosedyrer, men å sikre en god vurdering av om og når kompetansen er oppnådd. Kanskje det krever færre eller flere prosedyrer, eller helt andre virkemidler.

  • Knut Magne Augestad 05.03.2018 01.00.02

    Den nye ordningen representerer en styrking av spesialistutdanningen sammenlignet med gammel ordning. Dette er helt på linje med moderne prisipper for spesialistutdanning (jamfør læringsmål og læringsaktivitet) og samsvarer med anerkjent internasjonal praksis ifm spesialistutdanning feks Canada. Enhver LIS bør hilse den nye ordningen velkommen, da spesialistutdanning blir forskriftsfestet. Og prosedyrelister ligger fremdeles inne som en klar nasjonal anbefaling.

  • LiSx 05.03.2018 09.26.05

    En anbefaling som kan fravikes ved anledning uten særlig krav. Altså, vi kjenner arbeidsgiversiden. Vi stoler ikke på at spesialisering vil bli prioritert framfor "produksjon". Økt veiledning på papiret er vel og bra, dog i praksis har det vært vanskelig å leve opp til det for LiS1. Men det må være minstekrav til prosedyrer. Hvorfor, HVORFOR, har departementet satt seg fullstendig på bakbeina for dette? Dere mister all troverdighet. Hvis dette implenteres uten forskriftfestede prosedyrelister så håper jeg inderlig at Legeforening lager sine egne krav, som nevnt flere ganger under.

  • Lege 03.03.2018 16.26.21

    Blir det samme som regjeringen gjorde for noen år siden da det var barnehagemangel. "Vi lar alle barna hoppe over ett år", dermed frigjorde de et helt årskull fra barnehagen ;)

  • Stud med 03.03.2018 14.29.08

    Etter snart fullført studium ved NTNU har jeg utviklet betraktelig skepsis til begrepet «læringsmål». Jeg ser at læringsmålene i lis-utdanningen er like lite konkrete som de vi studenter er vant med. At det ikke legges opp til obligatoriske kurs og prosedyrer er skremmende. Jeg har lenge hatt et ønske om å bli kirurg, men så prosedyretung som den veien er revurderer jeg nå dette. Jeg ser jeg risikerer å ende opp som en pseudospesialist med ansvar for behandling av pasienter jeg ikke er kompetent til å håndtere. At fagmiljøene ikke blir hørt her er utrolig urovekkende.

  • Elisabeth Arntzen 03.03.2018 11.17.56

    Etter forslag fra spesialitetskomiteene forskriftsfester myndighetene denne uken til sammen 4637 læringsmål for spesialitetene i del 2 og 3 i ny spesialistutdanning. I tillegg er 24 felles læringsmål allerede forskriftsfestet innen kunnskapshåndtering, etikk, kommunikasjon, forskningsforståelse osv. Læringsmålene skal sikre spesialistene i hele landet grunnleggende og lik kompetanse. Hvert enkelt læringsmål skal vurderes oppnådd etter veileder og supervisør sin anbefaling. Spesialitetskomiteene har også foreslått læringsaktiviteter, herunder prosedyrelister og obligatoriske kurs. For å sikre denne grunnleggende kompetansen, har helseregionene allerede bestemt at disse skal videreføres i ny modell for spesialistutdanning. LIS-prosjektet hjelper nå helseforetakene med å etablere systemene som skal ivareta alle disse nye kravene for å sikre grunnleggende og lik kompetanse for alle spesialistene i landet. Se www.lis-utdanning.info

  • LiS2 04.03.2018 09.26.28

    Direkte sitat for høytstående leder i norsk sykehus - " vi trenger ikke å jobbe med å forbedre utdanningen her, for snart får vi godkjenne selv". Etter nok et sleivspark fra staten, etter en lang historie med sleivspark fra stat/arbeidsgiver, så er som kjent det ikke tillitt igjen. Vi stoler ikke på at arbeidsgiver har spesialiseringens beste i mente. For at en endelig gokjenning skal være verdt papiret den er skrevet på må prosedyre inn i forskrift.

  • Sjukehuslege 04.03.2018 18.25.28

    Hei Arntzen! Prosedyrelister/operasjonslister skal i følge nettsiden du lenket til bare videreføres i en overgangsperiode. Hvorfor ikke på permanent basis? Hvor lenge er overgangsperioden? Når overgangsperioden er ferdig, da et jeg redd kvaliteten på legene faller.

  • snart spesialist 03.03.2018 02.09.17

    I min spesialitet (pediatri) har det over lenger tid vært stilt få obl. krav: mange kurs uten prøver, ingen prosedyreliste etc. Sub spesialisering i nyfødtmedisin har ingen obligatorisk krav- her utføres mange prosedyrer på veldig syke pasienter. Jeg har på eget initiativ tatt ett ekstra år i USA på en av landets største nyfødtavdelinger for å få nok prosedyrer og bli bakvakts kompetent, noe jeg følte jeg ikke ble hjemme. Når jeg kommer hjem mangler jeg 4 mnd av spesialiseringen min- helsedirektoratets svar på dette var at året her borte ikke oppnådde samme krav som stilles hjemme for spesialisering. Rett og slett diskvalifiserte hele USA året. Jeg blir spesialist uansett, men synes bare det var utrolig arrogant og de har ingen anelse om hva de snakker om- jeg får utført utrolig mange flere prosedyrer her i forhold til hjemme (10 intuberinger visa 200 på ett år f.eks). En unik trening og erfaring som jeg er stolt av, men som hod ikke anser som verdifull.

  • Lege 03.03.2018 11.05.51

    Utrolig. Du bør ut i media med dette, og alle andre som kan fortelle hvordan de under de nye spesialistreglene kan bli spesialister allerede nå, selv om de mangler mange prosedyrer i de gamle reglene. Dette vil uten tvil resultere i dårligere spesialister, store landsforskjeller mellom spesialister, dårligere utdanning av leger i spesialisering (når de også blir utdannet av dårligere spesialister) og dårligere pasientbehandling. Pasienter og leger vil få svi.

  • snart spesialist 03.03.2018 18.35.50

    Ja hele saken provoserer meg bare så utrolig pga de ikke vet hva de snakker om. De er skeptiske til om dette tilfredstiller Norske krav: Jobbe på NICU med 180 senger på vakt (Norge RH 22), dagtid 60 senger (Norge 22), 50 ganger flere prosedyrer (mist), 90 timers arbeidsuker, MYE mer ansvar som fellow her enn som LIS hjemme, arbeide med diagnoser du kun leser om i bøker, drive med forskningspapirer ved siden av 90t uker, presentere på konferanser, ha undervisning en gang i uken-minst, arbeide med ecmo pasienter pluss MYE mye mer! I tillegg har man tatt alle USMLE eksamene for å få lisens (hele medisinstudiet i pensum på nytt). Men nei da, dette er ikke like bra som i Norge. Vet ikke om jeg skal le eller gråte...Akkurat det med spesialist krav engasjerer meg i stor grad, for syns det allerede er for dårlig i Norge og nå skal det bli ennå færre krav...Har ikke ord. Hilsen Cathrine Overaa (ikke så mange her borte, så er vel ingen hemmelighet)

  • Lege nr 100 03.03.2018 19.40.56

    Snart specialist kommer naturligtvist att fungera vældig bra både hær och dær (och annanstans). Det ær pathetisk att din erfaring inte regnes med, men det ær utomlands inte mycket annat. Ser ut som att många lænder, bl. a. Norge fortsatt sliter med økende internationalisende/globaliserende tendenser. Lycka till, det høres ut som att du har det vældig travelt och vældig artig dær.

  • Kvalitet. 04.03.2018 21.33.01

    Du har all grunn til å være stolt. Diskvalifisere et helt år i USA. HOD og H.dir følger ikke med i tiden og alt som ikke er norsk eller fra Norge er blitt truende. Forkastelig. Dette bør virkelig belønnes særdeles høyt og ikke straffes til pasientenes beste.

  • snart spesialist 04.03.2018 22.50.35

    Helt enig. Dette året her borte er jo gjort med bakgrunn i at LIS utdanningen i mitt felt allerede er noe svak og erfaringen man har med seg når man begynner som bakvakt er for dårlig. Kvaliteten på spesialisering i Norge blir svakere og svakere. Vi har altfor mange softe krav. Her i USA må en Fellow under spesialisering gjennom flere faglige eksamener årlig for å opprettholde ett høyt faglig nivå. Dette er rimelig store eksamener. Dette er i tillegg til alt annet. Jeg sier ikke at det er nøkkelen, men hjemme legger de opp til flere læringsmål, men hvordan man oppnår dette er vagt og vil sprike fra sted til sted. Det må være lov å sette tøffere krav i vårt yrke. Det er mye dulling og dalling som jeg virkelig ikke tror kommer i pasientens beste interesse. Se ut, lær fra andre land. Vi sitter ikke på fasitten hjemme og vi er ikke best i alt. Syns dette er ett stort skritt tilbake. Og mange som sitter på toppen her som ikke vet hva de driver med dessverre.

  • Roald Flesland Havre 02.03.2018 23.07.17

    Foreslår at legeforeningen reetablerer sin egen godkjenning av spesialister som tilfredsstiller Dnlfs krav. Dette har tidligere vært en lite byråkratisk og rimelig ordning. Så får HOD holde på med sitt. De som vil være ekte spesialister søker Dnlf spesialitet i tillegg, som bør være kravet for fast overlegestilling.

  • Lege i Nord 04.03.2018 12.27.01

    Helt enig! Tenkte selv at dette må være løsningen. Legene har tross alt det faglige ansvaret og bør selv sette standarden her. Hvis ikke kommer spesialiseringen sannsynligvis til å deles i før og etter de nye læringsmålene ble innført, dvs. en A og B gruppe. Rent politiske avgjørelser burde ha svært liten innflytelse over rent faglige vurderinger!

  • Tidl leder 02.03.2018 20.56.56

    Helsedirektoratet har gjentatte ganger vist inkompetanse og ingen evne eller vilje til å lytte, eller ta innover seg saklig og faglige innspill hverken fra den ene eller den andre. Helsedirektoratet er et rigid og subjektivt direktorat med nå manglende tillit som igjen forsvarer seg selv. ELTE psykolog saken som fortsatt pågår er et skrekkeksempel på dette.

  • Nevrokirurgen 02.03.2018 17.34.08

    Og i andre land diskuterer man utvidelse av spesialiseringstid og lengre operasjonslister for å garantere kvaliteten..

  • knut 02.03.2018 17.29.26

    Legeforeningen har tross alt egne spesialistkomiteer med peilig på fag og antenner ute i internasjonale fagmiljøer. HOD har ingen av delene. Når foreningen allerede komiteer som er oppegående kan vel foreningen lage sine egne krav til å bli ansett som en spesialist? Så kan HOD sin greie være en symbolsk liste i bunn, eller noe sånt. knut

  • lege 02.03.2018 17.57.32

    HOD må nedlegges. Utrolig hvilke lavmål de nå presterer. Stakkars fremtidige pasienter. Får håpe noen i dagens HOD blir prøvekaniner.

  • Lege nr 100 02.03.2018 18.23.14

    Ha! Precis så! Enkelt og greit, helt enig.

  • Lege 03.03.2018 10.50.08

    Enig! Dette bør legeforeningen kjempe for å få på plass. Legeforeningen/spesialistkommiteen kan evt lage sin egen prosedyreliste/spesialistregler som alle under utdanning må følge.

  • Student 02.03.2018 17.12.14

    Helsedirektoratet har da ingen greie på spesialisering av leger. Er det noen som kan fatte og begripe hvorfor de stadig vekk skal finne på så mye nytt? Er det premier til årets mest kreative ansatte? Oppskrift for oppnåelse av kvalitetsmål i hdir: 1. Ikke les EU/EØS-avtaler 2. Ikke se til resten av Norden og/eller Europa 3. Lag et tankekart med ideer som er så langt fra tidligere praksis som mulig 4. Land på en løsning som er helt uprøvd og med flest mulig tilknyttede kostnader, minst mulig faglig forankring og mest mulig byråkratisk tyngde 5. Lag tilhørende lover og forskrifter som vanskeliggjør gjennomføringen av nevnte ide for den enkelte. Det er viktig at også enkelte grupper (20-30%) stenges ute fra nye ordninger for å få maks. Helsedirektoratet kan holde seg til å produsere random kostholdsråd og små brosjyrer for folk med forskjellige sykdommer. Det klarer de sånn passe greit.

  • legespesialist 02.03.2018 17.31.32

    Det har lenge vært mangel på spesialister i Norge og det tar lang tid å utdanne en spesialist. Problemet løser Helsedirektoratet med å forkorte og forenkle spesialiseringen, de neste 5-10 årene kommer det til å kvernes ut nye spesialister som aldri før og for en hver pris. Misunner ikke nye leger dette opplegget..,, man blir ikke vaktkompentent bare fordi Hdir har sagt det

Nyheter fra startsiden

Politikk og økonomi

Frykter kutt blir knock-out

NY RAPPORT OM NARKOTIKABRUK I NORGE

Ser en mulig nedgang i bruken av heroin

Behandling med blodfortynnende legemidler

Tre spørsmål kan forutsi blødningsfaren

VIL ENDRE OPPTAKSKRITERIENE TIL MEDISINSTUDIET

UiO vil teste medisinstudenter for «egnethet»17

Kommende DM Arena-møter

Tidligere DM Arena-møter

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!