Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

FRYKTER DÅRLIGERE SPESIALISTER: Cato Kjærvik (f.v), Roger Josefsen og Terje Lund-Iversen representerer Norsk ortopedisk forening, spesialitetskomitéen i nevrokirurgi og Norsk kirurgisk forening. Foto: Målfrid Bordvik

FRYKTER DÅRLIGERE SPESIALISTER: Cato Kjærvik (f.v), Roger Josefsen og Terje Lund-Iversen representerer Norsk ortopedisk forening, spesialitetskomitéen i nevrokirurgi og Norsk kirurgisk forening. Foto: Målfrid Bordvik Foto: Målfrid Bordvik

Nekter å godta statens spesialistgodkjenning

Spesialistkomitéene i Legeforeningen tror det vil vokse frem to godkjenningsløp for spesialister. – Vi kommer til å stille ekstra krav utover det myndighetene gjør, sier Roger Josefsen, leder for nevrokirurgene.

Annons:

Nylig vedtok Helsedirektoratet læringsmålene for del 2 og 3 i alle spesialitetene i den nye spesialistutdanningen for leger. Nær 4900 læringsmål er tatt inn i spesialistforskriften, men gjennomføring av kurs og volumtrening på prosedyrer er ikke blant dem. 

Tidligere har prosedyrelister stilt krav til hvilke type operasjoner – og hvor mange – en lege måtte gjennomføre for å bli spesialist. Nå er dette i stedet tatt inn som en del av anbefalingene fra Helsedirektoratet. Dette reagerer Legeforeningen sterkt på.

Les også: Fagmiljø i opprør over spesialistkrav

– Det er bare når kravene ligger i forskrift at de er ufravikelige. Vi vet allerede i dag at det er krevende for spesialistkandidater å få gjennomført nok operasjoner og se et vidt nok spekter av pasienter fordi sykehusene er spesialiserte og det er høye krav til drift. Når kravene ikke står i forskrift kan de fravikes. Da risikerer man for eksempel å utdanne ulike typer gynekologer i Nord-Norge og på Vestlandet og man er ikke sikker på at kvaliteten er god nok, sier Marit Hermansen, president i Den norske legeforening.

Vil fortsatt etterlyse listene
Spesialistkomitéene i Legeforeningen, som tidligere hadde ansvaret for å godkjenne spesialister i Norge, er opprørte over de nye reglene. 

– Det kom som et sjokk på oss. Dette var noe et samlet fagmiljø var klare på at vi ville ha, og vi hadde inntrykk av dette var noe vi fikk gjennom. Prosedyrelister er viktig for å kunne dokumentere et minimum av praktisk erfaring og sikre en viss bredde i faget, sier Cato Kjærstad, leder i Norsk ortopedisk forening.

– Vi kommer aldri til å akseptere å godkjenne en spesialist som ikke kan dokumentere hva han eller hun faktisk kan. Vi er nødt til å vite hva de kan, og da er operasjonslistene den beste målemetoden vi har, sier Roger Josefsen, leder av spesialitetskomitéen i nevrokirurgi og overlege ved Oslo universitetssykehus.

“Den dagen LIS-ene kommer og vil ha jobb som overlege, kan jeg ikke godkjenne de utfra kravene som stilles i dag”

- Roger Josefsen, overlege

Frykter varierende kvalitet
Dermed vil det vokse frem to godkjenningsløp; et statlig og en med «Legeforeningens metode», tror flere av legene Dagens Medisin har snakket med.

– Det som departementet og direktoratet har lagt opp til er ikke nok for å si om en person er god nok til å bli spesialist. Den dagen LIS-ene kommer og vil ha jobb som overlege, kan jeg ikke godkjenne de utfra kravene som stilles i dag. Vi vil fortsette å etterspørre disse listene. Vi må ha noe vi kan stole på for å være sikre på at folk kan det de skal kunne, og det myndighetene har presentert er ikke til å stole på, sier Josefsen.

For å bli nevrokirurg har legene hittil måtte utføre 700 operasjoner, og i flertallet av disse må legen ha vært hovedoperatør, ikke bare assistent. Så lenge disse kravene bare skal være «anbefalinger» vil de i praksis ikke bli fulgt opp av avdelingslederne, tror nevrokirurgen.

– Vi vil få ulike spesialister i Trondheim, Oslo, Bergen og Tromsø ut fra lokale behov, sier Josefsen.

Les også: Helsedirektoratet mener frykten er uberettiget

Hdir: Prosedyrer fortsatt viktig
Helsedirektoratet mener det ikke blir behov for «doble løp» slik legene beskriver, og viser til at prosedyrelister fortsatt vil ha en viktig rolle i spesialistutdanningen.

– Gjennomførte prosedyrer og kurs og andre læringsaktiviteter vil utgjøre grunnlaget for å vurdere om et læringsmål er oppnådd. Prosedyrelistene vil bli utarbeidet i samarbeid med spesialistkomiteene og vil bli videreført. Denne diskusjonen handler om at prosedyrelister ikke blir fastsatt i forskrift. I stedet vil de foreligge som normerende anbefalinger fra Helsedirektoratet. På den måten kan prosedyrekravene lettere endres for å tilpasses en rask medisinsk og teknologisk utvikling, sier fagdirektør Karin Straume i Helsedirektoratet.

Før en godkjenning skal gis skal utdanningsvirksomheten sørge for at nødvendige prosedyrer er gjennomført og at legen har oppnådd den kompetansen som er beskrevet i læringsmålet.

– Arbeidsgivere har ansvar for å utdanne sine egne spesialister, og vi har god tro på at de vil ta dette ansvaret på høyeste alvor for å sikre at pasientene får god spesialistbehandling, sier Straume, som varsler at direktoratet vil følge nøye med på dette fremover.

Legeforeningen vil jobbe for å endre loven.     

– Det er helt nødvendig å endre forskriften slik at vi får forskriftsfestet minimumskrav til læringsaktiviteter, sier Hermansen.

 

Relaterte saker
Fagmiljø i opprør over spesialistkrav
Helsedirektoratet: – Uberettiget frykt

Kommentarer

Kontrollspørsmål for kommentarer   2 + 5 =   (legg sammen tallene for å kommentere)
OM KOMMENTARFELTET: Dårlig ytringsklima beskrives som et problem i deler av helsetjenesten, derfor har vi en åpning for anonyme kommentarer. Dagens Medisin oppfordrer imidlertid alle til å bruke fullt navn i kommentarfeltet, og kritisk vurdere om man har behov for å være anonym. Fullt navn og identifisering gjør debatten bedre – for alle! Ved å huke av boksen, godkjenner du publisering av kommentaren i artikkelen og Dagens Medisins regler for kommentarinnlegg.


  • spesialist 12.03.2018 18.48.54

    Allerede er spesialistutdanningen i Norge mindre streng enn i mange andre europeiske land og langt unna det som finnes i USA. Uten strenge krav ender man opp i 3. verdensnivå. Det er bare en drøm at sykehusene vil gjøre noe som de ikke trenger. De er bare opptatt av å spare for å oppfylle budsjettene. Alt som ikke kreves blir ignorert.

  • Lege 08.03.2018 11.13.15

    Veldig bra! Alle spesialitetene bør vurdere å gjøre det samme. Legene må stå for hva som er faglig riktig, inkludert utdanning av nye leger. Helsedirektoratet driver mer med politikk enn faglig forsvarlighet, og fagmiljøene må da tydelig vise for grensen går. Legeyrket er null verd hvis spesialistgodkjenningen er bestemt av politikerene.

  • Sleipe Kirurger 08.03.2018 15.06.50

    Enig med at legene må stå for hva som er faglig riktig. Når det allikevel er helsedirektoratet som deler ut spesialisttitler, og legeyrket er gjennomregulert politisk, kan du da forklare hvordan det skulle bli mindre politisk ved at en gjeng overleger med egeninteresser lager en j..vlig lang operasjonsliste som liksom er motivert i faglige universelle krav, men som i virkeligheten er motivert av å få fast leveranse til gruppe 1 sykehus hvor lis kan være slavene deres?

  • LIS 08.03.2018 19.16.48

    Vi slaver for pasientene fordi tiden og bemanningen ikke strekker til, overleger som LIS leger. Overleger sitter ikke med beina på bordet og overlater arbeidet til LIS. Overleger skulle gjerne heller hatt flere kompetente overleger å dele arbeidet med enn underordnede «slaver». På sykehusene er det økende fokus på å produksjon/$, og det blir vanskeligere å komme inn på operasjonssal/andre prosedyrer. LIS legenes argument har vært prosedyrelisten. Får man ikke gjort nok av hver prosedyre blir vi ikke dyktige. Nå kan man bli satt til å gjøre mye av de prosedyrene man allerede har lært seg, for driftens skyld, og få av andre prosedyrer som vil kreve mer opplæring og dermed mer bemanning (overlege veiledning) og tidsbruk. Dette er ikke noe bare overlegene reagerer på. Mest av alt er LIS-legene bekymret for en dårligere utdanning hvor man raskere kan bli overlege og stå med ansvar uten tilstrekkelig kompetanse. Tilstrekkelig medisinsk kompentanse er noe kun spesialister kan uttale seg om.

  • Utenfor Boksen 09.03.2018 09.47.17

    Nei, LiS slaver fordi a) de ikke har kompetanse nok til å i tilstrekkelig grad være produktive som kirurger, og blir i en fase fram til de oppnår godkjenning da også brukt til andre ting som kirurgen ikke skal kaste bort tida til, som epikriseskriving og utfylling av sykemelding - b) man ikke ansetter overleger spesifikt til å gå vakter, fordi det er kultur i Norge for å bruke LiS. Strengt tatt burde man bare ansatt sykehus til alt på sykehus, inkludert vakter, fordi LiS er en sikkerhetsrisiko. Man kan bare importere ferdige overleger fra Tyskland, England, Polen osv. Det er ingen grunn til å skulle bruke Norge som en utdanningsarena.

  • LIS 11.03.2018 10.29.20

    Til utenfor boksen. Saklig. Det tar en lege minimum 6,5-7,5 år å bli ferdig utdannet spesialist etter medisinstudiet. Skal man da som norsk bo i utlandet etter medisinstudiet for å bli spesialist fordi at man kun skal bruke overleger til å behandle nordmenn? Eller skal ikke Norge utdanne leger i det hele tatt mener du? Dvs øve kan man gjøre på mennesker i utlandet, og så når man har øvd ferdig på mennesker i utlandet, komme til Norge som ferdig spesialist, enten som norsk eller utenlandsk, for å behandle nordmenn? Ingen etiske sperrer verken i å øve på ikke-nordmenn og i å suge kompetansen ut til Norge fra fattigere land?

  • Do Da Double 08.03.2018 10.36.29

    Doble lister er helt greit. Det offentlige burde kreve og gi LiS en rett til å få et offentlig dokument som gir oversikt fra sentralt for alle, absolutt alle operasjoner ved alle sykehus som LiS har jobbet ved, uansett om det har vært en utlyst eller ikke-utlyst stilling. Sykehuslegene dekker seg bak et behov for kvalitetskontroll og later som eneste muligheten for å få dette til, er at man fra sentralt hold har nedfelt krav om antall operasjoner, og at hvert enkelt sted da ikke trenger ta stilling til noe annet enn spesialist ja/nei. Dette er virkelighetsfjernt, da små sykehus i Norge trenger annen kompetanse enn sentrale. Man må kunne operere ex.fix, men man trenger ikke kunne operere kneproteser som ortoped. Hvorfor skal pasienter akseptere å bli brukt som prøvekanin for en LiS som aldri skal operere knær senere, f.eks? Kneproteser settes ikke inn som øhjelp, og det er bare tull at alle skal måtte kunne dette. Proteksjonisme er bakgrunnen. Det skal være vanskelig å bli spesialist.

  • Lege i Nord 08.03.2018 11.24.58

    Da bør man vurdere hva selve operasjonslisten inneholder! For å få bil-sertifikatet må ha ha et minimum kjøretimer, for å bli flyver et minumum kjøretimer, og for å bli en kirurg et minimum av operasjoner. Hvis du som kirurg med ny ordning får godkjenning uten at operasjonskravene er gjennomført vil det bli stilt et stort spørsmål om hvor kompetent du egentlig er. Ettersom spesialistgodkjenningen ikke kan gi deg spesialiteten "Ortoped ved Finnmarkssykehuset Kirkenes/Helgelandssykehuset Mo i Rana/[Før inn ditt sykehus her], så vil du (som på medisinstudiet) ha et krav om kompetanse i mindre relevante fagområder. Håper ikke at man i framtiden må informere sine pasienter hva man gjorde for å bli godkjent som spesialist...

  • BareEgeninteresser og Sleipe Kirurger 08.03.2018 10.27.36

    Kjærvik, Josefsen og Lunde-Iversen har et forklaringsproblem. Kan de vennligst forklare hvordan det kan ha seg at man utfører håndkirurgiske operasjoner i Norge, samtidig som det ikke fins noen offisiell spesialitet i Norge som heter håndkirurg, og heller ikke noen prosedyreliste for å bli håndkirurg? Jeg har ingen vanskeligheter med å ha tillit til hverken Kvernmo, Røkkum eller Finsen, selv om man ikke har en offisiell spesialisttittel. Det disse kirurgene ønsker, er at de skal ha et pressmiddel mot yngre leger, slik at de kan holde dem på gress i lang tid, uten at de får fylt prosedyrelista si. De vil ha makt. Hadde kvalitetskontroll vært et argument, ville de ha krevd noe annet. Da ville de ha krevd at det offentlige tok ansvaret for et register over hvilke operasjoner hver lege har utført, og at sykehusene var forpliktet til å rapportere inn månedlig. Det ville ha vært en fordel for LiS, fordi da kunne man fått bedre dokumentasjon ved jobbing utenlands, f.eks Sverige.

  • Lege i Nord 08.03.2018 11.36.31

    Det er useriøse kommentarer og så det DIN kommentar (!) Snakker om å finne om motivasjon til forholdsvis ukjente personer. Håper du ser at obligatoriske lister faktisk er en dokumentasjon av kompetanse. Hvis dette blir endret til en anbefaling vil spesialisttittelen miste mye av innholdet. At innholdet kan ikke alltid være like relevant er noe man bør diskutere i fagmiljøet, men at kravet må være der bør være udiskutabelt. Hvis man har et krav vil hele fagmiljøet stå inne for din egen spesialistgodkjenning. Hvis den forsvinner vil man lett begynne å snakke om hvor dårlige spesialistene er avhengig av lokalisasjon (og spesialister i distriktet er de som vil tape mest på dette). Men gjerne diskuter i fagmiljøet hva prosedyrelistene bør inneholde (og IKKE begynn å snekre sammen din egen spesialitet ute i distriktet).

  • Sleipe kirurger 08.03.2018 15.02.03

    Utover ren hersketeknikk/ad hominem og antydet seriøsitetsnivå, kan du forklare hvorfor håndkirurger kan levere faglig godt arbeide, trass i at de ansetter uten å ha offentlige utdannelseskriterier å støtte seg på? Jeg venter spent på svar fra Nord. Faktum er at kirurger ikke er like flinke. Du vet sikkert veldig godt hvem du selv vil la og ikke vil la sette kniven i deg. Når det er snakk på sida her om at politikk spiller en rolle, hva skal en tenke om da motivasjonen bak å ikke erkjenne at det er ting man blir mindre faglig flink til i periferien vs sentralt, og at man som oftest får dårligere kvalitet ved sykehus med mindre volumina? Vi er enige om at lister dokumenterer kompetanse. Hvorfor kan man ikke da søke en jobb basert på liste, og ikke basert på en helsedirektorat/molbo-byråkrat - utdelt spesialisttittel. Sykehusene får begynne å ansette på bakgrunn av andre autoriteter, f.eks en verifisert operasjonsliste, AO og BSSH-kurs, osv.

  • Lege i Nord 09.03.2018 08.47.04

    Til Sleipe kirurger: Faglig godt arbeid ift. hvem? Sverige? Danmark? Storbritannia? Jeg er spent på hvilken dokumentasjon du har på at vi er langt fremme på dette feltet. Ang. ferdighet så vet sjeldent pasientene hvem som er gode kirurger. Men nå kan det være at enkelte byer i fremtiden blir mer kjent enn andre. F.eks. kan et scenario være at man foretrekker Haukeland ettersom OUS har dårlig utdanning pga. lite kapasitet til å utdanne gode spesialister. Ang. periferien vs. sentralt så er det ikke noe automatikk at man er bedre sentralt ettersom mye av kvaliteten kan forklares av mer spesialisert personell og mer ressurser. Kvaliteten er her helt avhengig av hva man faktisk gjør. Pasienter i distriktet får ofte bedre oppfølging ettersom det ofte er de samme sykehuslegene som følger de opp ved hver innleggelse. Ang. jobbsøkingen så er spesialisttittelen er oppsummering av en standardisert kompetanse. Men du skal ikke se bort ifra at du må legge ved prosedyreliste i framtiden.

  • LiS2 08.03.2018 10.13.53

    Hdir sier det samme med andre ord og tror at det vil slå igjennom... Departementets uttalelser er pinlige og fremhever mer og mer behovet for at fagfolk tar tar over faget. Dere har tro på at arbeidsgiver vil ta ansvaret? Et ansvar som er anbefalt men kan fravikes uten nærmere betingelser? Er det første dag på jobben? Når departementet kommer med sånt tull som de gjør nå FREMHEVER det behovet for doble lister.

Nyheter fra startsiden

NORSK UNDERSØKELSE BLANT FORSKERE

Medisinere strengest på forskningsetikk

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!