Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

JOBBET HARDT: Øre, nese, hals (ØNH)-klinikken ved Haugesund sjukehus er blant dem som har jobbet hardt med å få kontroll over ventelistene, og som nå ser resultater. Berge Severin Andreassen, seksjonsoverlege og leder ved ØHN ved Haugesund sjukehus, forteller hvordan de har gjort det.

JOBBET HARDT: Øre, nese, hals (ØNH)-klinikken ved Haugesund sjukehus er blant dem som har jobbet hardt med å få kontroll over ventelistene, og som nå ser resultater. Berge Severin Andreassen, seksjonsoverlege og leder ved ØHN ved Haugesund sjukehus, forteller hvordan de har gjort det. Foto: Eirik Dankel

– Vi har stålkontroll

Rullerer poliklinikken to år frem i tid.

Annons:

Som Dagens Medisin har skrevet, bryter norske sykehus sine egne frister for over 160.000 pasienttimer.

Sliter med køene
Disse egne fristene, såkalte tentative frister, utgjør en massiv kø som ikke kommer frem på de offisielle ventelistene.

Les mer: Slår alarm om venteliste-rapportering

Sykehusavdelinger over hele landet sliter med å få kontroll og oversikt over denne pasientmassen.

Øre, nese, hals (ØNH)-klinikken ved Haugesund sjukehus er blant dem som har jobbet hardt med å få kontroll, og som nå ser resultater.

Berge Severin Andreassen, seksjonsoverlege og leder ved ØHN ved Haugesund sjukehus, forteller om startproblemer: 

– Vi fikk DIPS våren 2011 og fikk en del utfordringer med det. Det er lett å gjøre brukerfeil i systemet, og pasienter kan bli registrert på lister slik at de blir vanskelige å fange opp. Nå er vi flinke til å unngå å registrere tentative timer. Videre rullerer vi poliklinikken to år frem i tid. Denne langtidsplanleggingen gir også gevinst for de ansatte ettersom vi er fleksible med uttak av avspasering, ferie og overlegepermisjon. 

«Har stålkontroll»

Klinikken har i underkant av 20.000 konsultasjoner i året. Hittil i 2016 har samtlige nyhenviste pasienter fått time i første brev. 

– Jeg vil si at vi har stålkontroll. 90 prosent av dem som er inne til time, får kontrolltimen i hånden når de går ut.

– Men det er ikke slik at pasienten har timeavtalen hengende på kjøleskapdøren i to år, så sms-varsel før timen er viktig. Per i dag har vi ti pasienter som venter på kontroll hvis tentativ tid er passert. Dette er pasienter som ikke har møtt til time, eller selv har utsatt timeavtalen.

– Vi har de siste to årene ligget på rundt 2,5 prosent for «ikke møtt», og dette er noe vi hele tiden har fokus på. Vi ringer til pasienter som ikke møter. Minuset er at når folk ikke møter, så har de som regel en god forklaring – slik at vi får dårlig samvittighet og sender ikke alltid regning. Årsaken til at vi har lyktes, er en kulturendring som følge av kombinasjon av langtidsplanleggingen, og et konstant fokus internt.  

Hans råd til andre avdelinger som sliter, er å være fleksible med medarbeiderne for å få fleksibilitet i retur. Samt å bygge dette inn i kulturen på avdelingen.

«Vinn-vinn»

– Hvordan ser legene på denne langtidsplanleggingen?

– Det er litt ulikt. Vi har en ferieplan som er rullert mange år frem i tid, og legene har sett at de får gevinster av dette. Videre er vi fleksible for når folk tar ut overlegeperm, så det er i grunnen vinn-vinn, sier han.

Lederansvar
Hilde Christiansen, personal- og organisasjonsdirektør i Helse Vest RHF, er opptatt av jobben som fagfolkene allerede har gjort med å rydde.

– Vi er veldig tydelige på at hvis noen burde, eller skulle ha hatt time og ikke har fått det, uansett grunn, er det vårt ansvar å rette dette opp. Samtidig må vi evne å se på den enorme reisen våre klinikere har vært med på. Vi involverer pasientene våre på en helt annen måte enn i 2012 for eksempel, og vi har klart å redusere andelen av dem som ikke møter til time med 50 prosent – generelt sett. 

– Vi må se på årsaken til de tentative timene, de kan være mange. Vi har fulgt dette med tentative timer siden 2008. Vi må stå opp for fagmiljøene og si at de har gjort en formidabel jobb. Vi har utrolige resultater, blant annet med Vestlandspasienten.no. Hvis pasientene utsetter timer, eller en kroniker føler at han har kontroll på egen sykdom og ikke vil komme, er det ikke fagfolkene som skal filleristes.

Egen kronikerløsning
Helse Vest har nå ambisjoner om i løpet av neste år å tilby kronikerne en mulighet til å booke timer etter eget behov.

– Dette er selvgående pasienter når det kommer til egen sykdom, mens andre pasienter må vi holde mer i hånden. Det er en kjempejobb i klinikken å foreta denne vurderingen for hver pasient. 

– Legene forteller at de synes det er ubehagelig ikke å ha kontroll med mange tentative timer? 

– Vi må skille mellom hva som er rot og vas, og hva er som er avklaring av en pasient, hvorfor de har tentative timer – og hva som er årsaken til det? Dersom det er gode forklaringer på dette, så må vi ikke skyte ned helsepersonell. Det ødelegger muligheten til å ha gode prosesser og få til felles mål.

Styringsinformasjon

– Hvordan har dere kontroll i Helse Vest?

– Alle fagene kjører ut egne rapporter og har tilgang til styringsinformasjon som alltid er tilgjengelig. I tillegg følges tildeling av timer opp på alle mulige nivå i foretakene. Vi har felles rutiner for å tildele time direkte. 

– Hvem har ansvaret for de forsinkede pasientkontaktene?

– Det er alltid ledelsen. Vi har avdelinger som er i Soria Moria slott når det kommer til ventetider, men så er det alltid slik at noen skulle ha fått tildelt time før. Det er aldri en ufeilbarlig prosess.  Men jeg opplever at fagmiljøene er opptatt av å gjøre dette riktig og å prioritere godt, sier Christiansen.

Dette har skjedd

I mai skrev Dagens Medisin at langt flere sykehushenviste pasienter registreres som «uavklarte» og får time for utredning. Slik kan de strykes fra den offisielle ventelisten selv om de ennå ikke har fått behandling, og samtidig unngår sykehusene fristbrudd.

Bare ved én klinikk ved Oslo universitetssykehus sto over 15.000 pasienter i intern kø – mens den offisielle ventelisten kun viste nær 2500.

I juni måtte statsminister Erna Solberg svare for ventelistepraksisen ved norske sykehus, i spørretimen.

i juli krevde Ap og helsepolitisk talsperson Torgeir Micaelsen, at brudd på interne frister etableres som nasjonal ventetids-indikator.

I august ba helseminister Bent Høie helseforetakene om å etablere de «usynlige» køene som styringsindikator.

Tallene som Norsk pasientregister (NPR) utarbeidet for Dagens Medisin, viste også at det er en liknende endring innen psykisk helsevern for voksne. Også her blir flere satt i kø til utredning.

Foretakstillitsvalgt for Norsk psykologforening ved Oslo universitetssykehus (OUS) Birgit Aanderaa, sa at fristbruddtallene blir skjult, fordi man avslutter behandlingsforløpene tidlig.

Statsråd Bent Høie har bedt Helsedirektoratet granske ventelistepraksisen. Dette arbeidet forventes å være ferdig mot slutten av året.

Nylig skrev Dagens Medisin at det er over 160.000 forsinkede pasientavtaler ved norske sykehus.

Kommentarer

Kontrollspørsmål for kommentarer   4 + 7 =   (legg sammen tallene for å kommentere)
Jeg godkjenner publisering av artikkelkommentaren og Dagens Medisins regler for kommentarinnlegg.


Nyheter fra startsiden

Trakk anken: Likestillingsombudets vedtak blir stående

OUS diskriminerte ansatt etter fødselspermisjon4

RAPPORT OM UNDERERNÆRING HOS ELDRE

– Det blir ikke gjort noe som monner1

Behandling i legevakt etter rusforgiftning

– Behov for bedre oppfølgingsrutiner

RETNINGSLINJER FOR IMMUNTERAPI

Reagerer på uklare råd om ny immunterapi

Strategi 2030 for Helse Midt-Norge

Svarer RHF-direktøren i video2

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!