Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

MEDISINSK BEGRUNNET: - Vårt mål er at ventetid skal være medisinsk begrunnet. Men det er riktig at for pasientene så er det det samlede behandlingsforløpet som er viktig, sier helseminister Bent Høie. Nå ber han Helsedirektoratet undersøke hvorfor en større andel sykehushenviste blir plassert i kø til utredning, enn til behandling.

MEDISINSK BEGRUNNET: - Vårt mål er at ventetid skal være medisinsk begrunnet. Men det er riktig at for pasientene så er det det samlede behandlingsforløpet som er viktig, sier helseminister Bent Høie. Nå ber han Helsedirektoratet undersøke hvorfor en større andel sykehushenviste blir plassert i kø til utredning, enn til behandling.

Høie ber Hdir granske: – For tidlig å konkludere med bevisst vridning

– Nå ser vi endringer i vurderingspraksis, og vi må komme til bunns i hva utviklingen skyldes. Det får Helsedirektoratet (Hdir) i oppdrag å finne ut av, sier helseminister Bent Høie (H).

Annons:

Som Dagens Medisin skriver, har sykehusene interne ventelister, som ikke kommer frem i offentlig statistikk.

Nye tall som Dagens Medisin har bedt Norsk pasientergister (NPR) om, viser også at flere sykehushenviste pasienter nå registreres som «uavklarte» og får time for utredning.

Dermed kan pasientene strykes fra den offisielle ventelisten selv om de ennå ikke har fått behandling. Samtidig unngår sykehusene fristbrudd.

“Jeg mener at man alltid, når man setter klare mål, må ha oppmerksomhet på mulige vridningseffekter.”

- Helseminister Bent Høie

 – Jeg mener at dette ikke er en ny diskusjon. At den kommer nå viser at det er et tema som sykehusene følger opp. Det er ikke slik at de ikke bryr seg om pasienten får den hjelpen de skal ha. Det er ikke noen tvil om at ventetiden og fristbruddene går ned. Jeg reagerer hvis man prøver å skape et inntrykk av at dette er juks og fanteri. Jeg kjenner konkret til mye av det arbeidet som pågår på sykehusene for å nå målene; Ansatte på sykehusavdelinger har blant annet jobbet på kveldene for ta igjen lister, og mange har jobbet hardt for å organisere arbeidet på en ny måte, sier helseminister Bent Høie (H), til Dagens Medisin.

– Må komme til bunns 
– Men ser du at det politiske presset kan gi en vridning, eller press på, å plassere pasienter i kø til utredning?

 – Jeg mener at man alltid, når man setter klare mål, må ha oppmerksomhet på mulige vridningseffekter. Nå ser vi endringer i vurderingspraksis, og vi må komme til bunns i hva utviklingen skyldes. Det får Helsedirektoratet i oppdrag å finne ut av. Endringen betyr nødvendigvis ikke at den er negativ eller feil, det kan tenkes at den er riktig, sier Høie til Dagens Medisin.

 – Jeg avviser ikke at man ikke vil kunne finne enkelteksempler i strid med lovens intensjon, og avviser ikke at vi er nødt til å følge med på denne dreiningen i vurderingspraksis.

– Men det er for tidlig å konkludere med at det skjer som følge av bevisst vridning, eller at det er dårlig for pasientene. Vi må vite mer.

«Interne ventelister», «eksterne ventelister»
– Oslo universitetssykehus, som er Norges største sykehus, forteller at de har flere på den interne ventelisten, enn på den eksterne – offentlige – ventelisten. I sykehusene brukes det nå begrep som «interne ventelister», «eksterne ventelister», «tentative timer» og «tentative frister». Forstår du at noen kan mene at dette villeder pasientene?

 – Jeg mener det er bra at Oslo universitetssykehus har oppmerksomhet på dette og ikke skyver diskusjonen under teppet.

 – Hvorfor må man operere med skjulte køer?

 – For de pasientene som kommer til utredning så er dette en start på behandling innen fristen. At det er ventetid i behandlingsforløpet; slik skal det være. Ting skal vurderes og ting endres kanskje underveis. Vårt mål er at ventetid skal være medisinsk begrunnet. Men det er riktig at for pasientene så er det det samlede behandlingsforløpet som er viktig, sier Høie.


– Hvorfor kan man ikke innføre en juridisk frist til, slik at man får to målepunkter?

 – Vårt svar på det er å innføre pakkeforløp for flere sykdommer. Det som er viktig er at de ulike fristene er medisinsk begrunnet, og at man har koordinatorer og tverrfaglige team, for eksempel. Vi ser også at denne måten å organisere arbeidet på smitter over på andre avdelinger i sykehusene.

– For mange av pasientene er det ikke nødvendigvis antallet dager man venter som er det avgjørende, men tryggheten om at de rette tingene skjer til riktig tid.  En ny juridisk frist vil ikke nødvendigvis gi mer trygghet. Nå har vi for eksempel krav at pasienter med alvorlig sykdom skal få pasientansvarlig lege.

 Bivirkninger
I en kronikk i Dagens Medisin skriver forsker og kvalitetssjef ved Lovisenberg sykehus, Per Arne Holman og juss-professor Marit Halvorsen, på flere «bivirkninger» som de mener det politiske presset om færre fristbrudd og kortere ventetider har resultert i.

Holman sier til Dagens Medisin at færre har fått behandling siden 2011:

– Ifølge NPR-tall ser vi i 2015 en vekst i både henvisninger og avslag, og det er like stor vekst i avslag som i henvisninger. Da er det ikke flere som har fått behandling. Tvert imot: Justerer man for befolkningsvekst fra 2011-2015, er det færre som har fått behandling, sier Holman.

Er trygg på reell nedgang i ventetid
Men Høie sier han er trygg på at nedgang i ventetiden er reell:  

 –  Holman og Halvorsen legger ikke fram dokumentasjon som gjør at de kan trekke den slutningen at resultatene av det tydelige politiske kravet ikke er at ventetiden går ned. Hvordan hadde situasjonen vært uten dette tydelige kravet?, sier Høie.

 Han viser til statistikk fra Helsedirektoratet fra 2014 ble utvidet med målinger som viser tiden fra mottak av henvisninger til spesialisthelsetjenesten til gjennomføringen av definerte undersøkelser og behandlinger.  

– Ser man på utviklingen i mediantid til tjenestestart så er det en reduksjon på to dager i mediantid til tjenestestart i 2015 sammenlignet med 2014, og en reduksjon på syv dager i 2013. Så jeg er trygg på at det er snakk om en reell nedgang i ventetid, sier Høie.

 

 

Kommentarer

Kontrollspørsmål for kommentarer   2 + 6 =   (legg sammen tallene for å kommentere)
NB! Dårlig ytringsklima beskrives som et problem i deler av helsetjenesten, derfor har vi en åpning for anonyme kommentarer. Dagens Medisin oppfordrer imidlertid alle til å bruke fullt navn i kommentarfeltet, og kritisk vurdere om man har behov for å være anonym. Fullt navn og identifisering gjør debatten bedre – for alle! Ved å huke av boksen, godkjenner du publisering av kommentaren i artikkelen og Dagens Medisins regler for kommentarinnlegg.


  • Lege X 29.05.2016 14.44.25

    " Endringen betyr nødvendigvis ikke at den er negativ eller feil, det kan tenkes at den er riktig, sier Høie til Dagens Medisin." Er det noen som tror at Hdir vil komme til konklusjonen om at dette har skjedd med overlegg? Ha-ha-ha.

  • Henrik 26.05.2016 15.38.32

    Er trygg på reell nedgang i ventetid Men Høie sier han er trygg på at nedgang i ventetiden er reell: Ingeting er bedre en det. Så får vi håpe på at du har fått rett innformasjon fra flinke folk.

  • Aslan Djoukaev 26.05.2016 14.03.01

    Hei Endelig får pasienter ansvarlig lege. Det var innført i Russland, f.eks. fra gamle tider, og det var godt begrunnet. Det er mange forandringer som norske helsevesenet må gjøre snarest mulig. Det er bedre for helsebyrokrati å åpne øynene og se hvordan fungerer helsevesenet i andre land og undersøke erfaring derfra ! Ikke bare europeiske.

  • lege 26.05.2016 13.14.59

    Jovisst tilsløres realitetene. Det er bl.a. altfor lange tidsintervaller mellom kontrollene som pasientene skal ha, ved poliklinkker, f.eks. for endokrinologiske tilstander, f.eks. diabetes. Legene sliter med at det ikke er kapasitet til å følge opp pasientene så hyppig som de burde, og dette avsløres jo ikke - med mindre legene sier ifra. Da blir det dysset ned. Fryktkultur gjør av man ikke kan varsle. Nyhenviste pasienter prioriteres for at de stygge tallene ikke skal bli synlige. Jukset gjelder ikke bare i sykehus, men også i primærhelsetjenesten hos fysioterapeutene med driftstilskudd; de nekter pasienter med behandlingsbehov å stå i kø, nedtoner behandlingsbehov i rapportene, avslutter pasienter som kunne ha effekt av mer behandling osv. Dette foregår også i blå-blå kommuner, Ingen våger eller har krefter igjen til å ytre seg- og pasientene som skulle ha fysioterapi, utgjør uførestatistikken, neddopet på b-preparater.

  • Arne Refsum 26.05.2016 08.20.02

    Det som her kalles interne ventelister vil jo da for kirurgiske problemstillinger vise seg i de publiserte ventelistene til Fritt Sykehusvalg. Her er ventetider til poliklinikk (utredning) og til operasjon (behandling) publisert.Det er så mange pasienter som henvises for noe som kan se ut som en enkel problemstilling, f.eks. hofteprotese, som viser seg at enten ikke har indikasjon for operasjon eller de har tilleggslidelser som må utredes eller optimaliseres før en operasjon, at det ikke er riktig å plassere disse pasientene i behandlingsgruppen.

Nyheter fra startsiden

NYE TALL FRA HELSEDIREKTORATET

Færre plasser til rehabilitering

Nasjonal oversikt over hjertestartere

Skal gi pasientene raskere hjelp

UNGE SOM ER UFRIVILLIG PÅ SYKEHJEM

LHL Hjerneslag ber politikerne rydde opp1

DOKTORGRADSKANDIDATER MEDISIN OG HELSEFAG

1 av 6 presset til å ta med forfattere på artikler

Kommende DM Arena-møter

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!