Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

MÅ LØSES: - Alt kan ikke løses uten å få ressurser, men man må starte med egen logistikk og en konkret analyse av flaskehalser. Arkivfoto.

MÅ LØSES: - Alt kan ikke løses uten å få ressurser, men man må starte med egen logistikk og en konkret analyse av flaskehalser. Arkivfoto.

Bryter egne frister for 160.946 pasient-avtaler

Sykehusene har store problemer med å få unna køene som har oppstått inne i sykehusene. – Et logistikkproblem, sier helseminister Bent Høie (H).

Annons:

Som Dagens Medisin har skrevet, lager norske sykehus sine egne, uoffisielle frister for hvor lenge de mener det er forsvarlig at pasientene venter på behandling, kontroll eller utredning. Dette omtales også som en tentativ frist – eller som «passert tentativ tid» når fristen brytes.

Interne køer
Bruddene på disse «tentative fristene» er svært mange:

Spesialisthelsetjenesten sliter med over 160.946 forsinkede pasientavtaler.

Dette kommer frem i en rapport som Dagens Medisin har fått tilgang til.

(Se fullstendig oversikt over de forsinkede avtalene i alle helseforetakene nederst i saken)

Rapporten viser at norske sykehus har store problemer med å ta unna de interne køene: En stor del av de planlagte pasientmøtene håndteres ikke som planlagt.

Det er også store forskjeller mellom fagområdene:

Tallene fra denne rapporten, samt tall som ble fremlagt i sommer, viser at sykehusene har betydelige utfordringer innen flere fagområder. Innen enkelte fag er mer enn tre av ti pasienter forsinket - og innen enkelte fagområder på enkelte sykehus er situasjonen enda verre.

«Merarbeid og frustrasjon»
Helseminister Bent Høie (H) erkjenner at forsinkelsene er en stor byrde for sykehusene:

– Tallene viser at om lag ti prosent av alle aktiviteter blir utsatt. Vi vet ikke hvor lenge – men de blir utsatt. Dette skaper veldig mye merarbeid i sykehusene, og mye frustrasjon hos pasientene. Og det viser at vi fortsatt har en vei å gå når det gjelder å planlegge aktiviteten. Historien fra Ahus viser hvor håpløst det er å jobbe i en slik situasjon, sier Høie til Dagens Medisin.

– Jeg har vært tydelig på at man ikke bare kan lede og måle sykehus ut ifra økonomiske resultater, men også se på resultatene hos pasientene. Vi så at det er betydelig variasjon i bruk av helsetjenester og måten pasienten blir møtt på. Og sykehusene og sykehusavdelingene lærer for lite av hverandre.

– En god indikator
Økt læring har ifølge Høie vært tema i møter med fagdirektørene:

– Vi må etablere grupper som jobber med å støtte de lokale lederne og avdelingene – og gi dem hjelp og verktøy. I oppdragsdokumentet for 2016 fikk helseregionene i oppdrag å komme med en indikator for om man lykkes med å redusere variasjon og sikre gode pasientforløp. Indikatoren forteller oss i hvilken grad sykehusene er flinke til å gjennomføre planlagt aktivitet. Den forteller ikke noe om ventetid eller antallet ventende.

– Men dette er en god indikator for å sikre at pasientene opplever at ting går som planlagt i sykehuset: Ikke ulikt slik det er i pakkeforløpene for kreft.

Dugnad?

– Kan man ha en dugnad, eller en ekstrainnsats, for å få ned antallet forsinkelser?

– Dette handler om en kontinuerlig utfordring tilknyttet god nok planlegging og logistikk. Løsningen er ikke en engangsdugnad. Det ville ha ført til at vi om ett år er i samme situasjon igjen. Vi har introdusert indikatoren fordi den forteller noe om det enkelte sykehusets evne til å planlegge og gjennomføre aktiviteter.

– Hvem har ansvaret for å rydde i listene?

– Jeg har vært veldig tydelig overfor helseregionene på at man må jobbe konkret med dette på den enkelte avdeling. Men den enkelte avdeling kan ikke overlates til seg selv. Avdelingen må bli sett av sin ledelse og få hjelp.

Les mer: Hadde mistet kontrollen - ryddet opp

– Bør hjelpen komme i form av penger?

– De bør få hjelp fra for eksempel Sykehuspartners innsatsgruppe, eller andre lignende miljøer som finnes i hver region, som hjelper med bedre planlegging og logistikk – og å finne flaskehalser. De avdelingene som ikke lykkes, må identifiseres og få støtte. Det har jeg gitt beskjed om.

– Erkjenn problemet
– Hva er ditt råd til avdelingene som sliter?

– Punkt én er å erkjenne at man har et problem. Punkt to er å gå til nærmeste leder og si at man ønsker hjelp.

– Grunnen til at vi har etablert denne nasjonale indikatoren, er at arbeidet tidligere har vært for tilfeldig– og avhengig av enkeltledere som ville rydde – mens andre igjen ikke har erkjent problemet. Nå, med disse tallene, starter et systematisk arbeid med å rydde. Nettopp mer systematisk arbeid er hovedforklaringen på reduksjonen i ventetid som vi har hatt.

«Ingen skal glemmes»
– Ikke alle sykehusavdelinger har kontroll på egen situasjon?

– Derfor sier at vi at dette arbeidet skal gjøres på alle sykehus. Da blir dette synlig i rapporteringen til oss. Det viktigste er ikke at jeg vet, men at den enkelte avdeling vet.

– Vil du gi sykehusene en frist til å rydde?

– Alle regionene skal identifisere områder de skal jobbe systematisk med.

– Er det realistisk at problemet med forsinkede timer blir borte?

– Ja, det er realistisk at når pasienter får utsatt en undersøkelse eller behandling, så skal det ikke skje uten at noen tenker over det, men med bevissthet, forutsigbarhet og kontroll. Utfordringen i dag er at det er tilfeldig.

– Jeg har en ambisjon om at i fremtiden skal en forsinkelse håndteres ved at pasienten får en ny tid umiddelbart, og vi skal ha kontroll slik at ingen glemmes i systemet. Disse tallene er ikke et nytt fenomen, det har alltid vært der. Jeg har god grunn til å tro at dette er et problem som har blitt mindre de siste årene. Tidligere har vi bare hørt historiene, som kun har kommet frem som klagesaker eller tilsynssaker.

«Et logistikkproblem»
– De store forsinkelsene er altså ikke et utrykk for manglende pengeressurser i sykehusene, slik du ser det?

– Det er et logistikkproblem, i all hovedsak. Jeg sier ikke at alt kan løses uten å få tilført ressurser. Men man må starte med egen logistikk og en konkret analyse av flaskehalser – og så er det leder som er ansvarlig for å bidra. Hvis det betyr at det trengs mer ressurser, kan man be om det. Og det skjer jo også. Men vi er nødt til å gripe fatt i det grunnleggende.


– Haster
– Vil du si at det haster med å få oversikt der ute?

– Ja, det haster. Det er derfor jeg ga dette oppdraget, og derfor vi kom med indikatoren. Jeg forventer at sykehuslederne har full oversikt på sitt sykehus. Og nå har de full mulighet til å erkjenne problemet. Nå er det ikke mulig å skjule det lenger. Jeg forventer at lederne gir full støtte til sine avdelinger. En avdelingsleder som sier fra om slike problemer, skal ha klapp på skulderen fra sin leder igjen, som skal gi hjelp.

SLIK FORDELER DE FORSINKEDE PASIENTAVTALENE SEG

Region

Helseforetak

Passert tentativ tid

Helse
Sør-Øst

Akershus universitetssykehus HF

13 757

Oslo universitetssykehus HF

18083

Sunnaas sykehus HF

664

Sykehuset i Vestfold HF

7783

Sykehuset Innlandet HF

6534

Sykehuset Telemark HF

5543

Sykehuset Østfold HF

12630

Sørlandet sykehus HF

10339

Vestre Viken HF

16172

Helse
Nord

Finnmarkssykehuset HF

5096

Helgelandssykehuset HF

3304

Nordlandssykehuset HF

11037

Universitetssykehuset Nord-Norge HF

9265

Helse
Midt-Norge

Helse Møre og Romsdal HF

7981

Helse Nord-Trøndelag HF

3842

St. Olavs Hospital HF

10671

Helse

Vest*

Helse Stavanger HF

7819

Helse Bergen HF

6294

Helse Fonna HF

2925

Helse Førde HF

1207

Sum

 

160.946

*Helse Vest var ikke med i den omtalte rapporten, men har gitt Dagens Medisin oppdaterte tall fra og med oktober 2015 til og med september 2016.

 

FAKTA: «Passert tentativ tid»

  •  Indikatoren tentativ tid passert var opprinnelig en indikator som ble brukt i Helse Sør-Øst for å se på pasienter som ikke fikk time innen avtalt tid ved helseforetakene.
  • I oppdragsdokumentet 2016 fikk de fire regionale helseforetakene i oppdrag å etablere indikatorer som måler kapasitetsutnyttelse og effektivitet i spesialisthelsetjenesten, samt å identifisere fagområder som skal gis styringsmessig prioritet. Oppdraget viderefører et innledende arbeid i 2015 som var ledet av Helse Vest. Helse Sør-Øst har nå oppdraget med å lede arbeidet videre.
  • Tallene inkluderer psykisk helsevern og rus. Kreftpasienter i pakkeforløp som har fått behandlingen utsatt, og der tentativ tid er passert, er også inkludert i rapporten.
  • Tallene i rapporten er et øyeblikksbilde fra starten av oktober, og er basert på rapportering fra hele spesialisthelsetjenesten i alle helseforetakene.

Kilde: Helse Sør-Øst, Ole Tjomsland

Kommentarer

Kontrollspørsmål for kommentarer   4 + 7 =   (legg sammen tallene for å kommentere)
NB! Dårlig ytringsklima beskrives som et problem i deler av helsetjenesten, derfor har vi en åpning for anonyme kommentarer. Dagens Medisin oppfordrer imidlertid alle til å bruke fullt navn i kommentarfeltet, og kritisk vurdere om man har behov for å være anonym. Fullt navn og identifisering gjør debatten bedre – for alle! Ved å huke av boksen, godkjenner du publisering av kommentaren i artikkelen og Dagens Medisins regler for kommentarinnlegg.


  • Ung lege 08.11.2016 17:41:48

    Til ikke lege. Slike vurderinger gjøre allerede. http://www.dagensmedisin.no/artikler/2016/06/20/sier-ingenting-om-kostnadstak/ Det er mye som tyder på at det norske helsevesenet er underfinansiert i forhold til andre OECD land. Vi ligger ca på 10% av BNP, som er omtrent på snittet. Vi har imidlertid en større sykehjems- og hjemmesykepleietjeneste enn mange andre land. Dette henger sammen med at vi er et likestilt samfunn med høy yrkesdeltagelse blant begge kjønn. https://www.ssb.no/a/publikasjoner/pdf/oa_201202/hernes.pdf Helsekøer er ikke nødvendigvis et onde. Det kommer selsagt an på hvilke pasientgrupper som må vente, men køene gir mulighet for bedre ressursallokering.

  • Ikke lege 07.11.2016 19:29:42

    Hvorfor kan vi ikke bare alle innrømme at det ikke er nok ressurser tilgjengelig til å levere alle tenkelig helsetjenester...? Om vi iallefall kunne ha gjort det, hadde vi kommet frem til noen enkle konklusjoner: 1. Alle kan ikke få alt som er tilgjengelig av helsetjenester. Og noen må/noe må si beklager, du / dere får ikke. Synes vi feks som samfunn at det er riktig prioritering å bruke hypotektisk 500k- 4 mill kr for å forlenge noen sitt liv med 3-6 mnd dersom det er en uhelbredelig sykdom? Eller skal vi si at det får være en privat greie.. at den enkelte får ta den avgjørelsen selv.. i så fall går vi vel mot en retning , ja de/den som har mest penger, får mest tjenester.... 2. Innrømme at det er for lite ressurser i helsevesenet og dermed ta konsevkensene av dette og tilføre mer..? Og hvor skal vi sette cut-off...?? Jeg sier ikke at dette er enkelt, men vi kommer vel ingen vei om vi ikke diskuterer dette faktumet...???Eller tar jeg feil..?

  • Eldar Solum 06.11.2016 22:03:57

    Det er altså kommet dithen at man tilbyr "å tenke på" de som ikke får behandling etter de tidsfrister som er besluttet. Det har dermed kommet en helt ny pasientkategori i det norske helsevesen: "De som skal tenkes på". Ingen kan bestride at det i det minste er nytenkning.

  • Knut 04.11.2016 13:52:05

    Det Høie/høyre burde gjøre i neste statsbudsjett er å gå fullstendig bananas og bare pøse inn penger i helsebudsjettet, avvikle foretagsmodellen, sparke ledelsen i Spekter og forøvrig hasteinnføre tiltak som faktisk funker. Det er null sjanse for at de blir gjenvalgt, så da trenger de ikke å bekymre seg om excelark og disse andre administrative godsakene som er så populært p toppen.

  • Lege 04.11.2016 13:36:49

    Dette blir bare verre og verre. Triksingen er mer omfattende enn noensinne, og politikerne mer selvtilfredse enn noensinne.

  • Lege 03.11.2016 22:09:05

    Til katrine: Grunnen til at ikke politikerne snakker om dette har Rune Slagstad skrevet om i kronikken; "Helsefeltets strateger". Bare å Google, lese og bli opplyst.

  • katrine 03.11.2016 21:33:28

    Forstår ikke hvorfor det er så vanskelig politikere og publikum forøvrig at det er en mismatch (trolig økende også), mellom behov og tilbud om helsetjenester som helsevesenet skal, bør, kan tilby... Ingen snakker skikkelig om dette, ingen tør kalle en spade for en spade.... Det er utrolig slitsomt å jobbe i et system er publikum forventer bare mer og mer, men ressursene strekker til.. Hadde det iallefall vært et tema en diskuterte noe mer åpenlyst.. Dette kjenner jeg på daglig og er nok i ferd med å få compassion fatigue.. nå er jeg i grunn i ferd med å bli lei og vurderer seriøst å finne meg en annen jobb i en helt annen sektor / bransje. Evt. gå over til private...

  • knut 03.11.2016 06:51:10

    Sjelden har det vel vært så lenge til neste valg og så tydelig at valget ikke kommer til å gå Høyres vei.... Det er et logistikkproblem? Vel, vi som faktisk jobber med pasienter vil påstå at for få rom (fordi små sykehus er billigere, og der derfor bedre) og kronisk underbemanning (fordi det på en eller annen måte er lurt, ikke spør hvorfor!) også har litt å si.

  • Henning Sandsmark 02.11.2016 21:24:15

    Bedre logistikk er bra! Men vel så viktig for å få unna køene er flere hender. Da mener jeg hender som faktisk behandler pasienter, og ikke enda flere administrative hender som pisker på lege-/sykepleierpleierhender...

  • Ja til gulrot! 02.11.2016 20:59:48

    Bedre logistikk og flere ressurser; ja takk begge deler! Og la helsepersonell gjøre det de er utdannet til, og få tilbake velsmurte merkantile team i alle avdelinger. Det ligger et enormt ressurspotensiale i å frigjøre leger og sykepleiere fra administrativt arbeid som har blitt pålagt dem de siste 10-15 årene (for å spare penger på å kvitte seg med merkantilt personell). Ansatte i sykehus stiller også mer enn gjerne opp på dugnader på kveldstid, tro meg! Men da forutsettes avtaler basert på frivillighet og en rimelig økonomisk kompensasjon for ekstra velvilje og ubekvem arbeidstid. Kveldsarbeid under tvang og med minimumslønn gir aldri i verden gode resultater, og det er på lengre sikt et elendig rekrutteringstiltak for helsevesenet! Dette har f.eks det det private nærlingslivet skjønt for lengst. Der er det bonuser og belønning for ekstrainnsats og gode resultater som gjelder, og det lønner seg likevel. Ledelse og ansatte må spille på samme lag, da kan vi få til det utroligste!

  • Sykehusansatt 02.11.2016 19:44:24

    Logistikken blir nok vanskelig å få til der ting blitt gjort så stort og uoversiktelig. 10 års forsøk har kun ført til økt byråkrati, systempropper og slitne umotiverte ansatte. Det går ikke å lage en firkanta logistikk-modell i en helsetjeneste som i liten grad kan forutsi type og mengde pasientoppgaver. Det hjelper ikke med gode mellomledere, -for det er de som ser sine ansattes ad hoc oppgaver og utfordringer -, når de ikke får makt/påvirkning men jobber på oppdrag fra "toppen". Det foreslås og foreslås men politikere i de større partiene virker av en eller annen grunn livredde for å gi opp drømmen om det store foretaket. Det trengs ingen evaluering for å se at foretakmodellen ikke fungerte. Legg ned denne, flytt skattepengene som har gått til adm. til pasientene ved å ansette flere fagfolk som kan ta unna køer og følge opp samme pasienter over tid. Så kan sykehusene seg imellom konkurrere (også innad i det offentlige) på behandlingskvalitet og gode tilbakemeldinger fra pasiente

  • Helse 02.11.2016 19:44:17

    Bra innsats i sykehus med støtte fra Sykehuspartner (innsatsteam) og Informasjonstjenesten – velg behandlingssted. Litt merkelig at Adm.dir HSØ har gitt føring på at enhetene skal nedskaleres betydelig.

  • Tor 02.11.2016 18:46:14

    Rot og bevisst manipulering med ventelister i 10 år. Legg ned sykehuspartner og alle organer i RHF. Flytt ressursene tilbake i sykehusene.

  • lege 02.11.2016 18:02:17

    Basert på de siste meningsmålingene blir det game over for Solberg og Siv høsten 2017. Spekter og Høie har bidratt godt til dette. Med Høie og Bratten i fortsatt aktivitet vil Ap og de rødgrønne få god drahjelp frem mot neste valg.

  • Lege 02.11.2016 17:37:05

    "Vi må etablere grupper som jobber med å støtte de lokale lederne og avdelingene – og gi dem hjelp og verktøy." og "– De bør få hjelp fra for eksempel Sykehuspartners innsatsgruppe, eller andre lignende miljøer som finnes i hver region, som hjelper med bedre planlegging og logistikk – og å finne flaskehalser" - med andre ord: flere byråkrater og samme antall klinikere. Høres ut som god høyrepolitikk, og akkurat det du gikk til valg på Høie, eller?

  • Lege 02.11.2016 17:13:23

    I en slik situasjon er det viktig at ikke legene gambler med pasientenes og egen helse ved å gå på jobb når de ikke er helt friske. Den uforsvarlige lave sykemeldingsprosenten hos sykehusleger må det bli slutt på.

  • Feil 02.11.2016 16:49:11

    Ja, her må det nå ryddes fra kjeller til loft, uten stopp.... http://www.dagensmedisin.no/artikler/2016/11/02/ryddet-opp-for-3727/ ....

  • T.B 02.11.2016 16:47:10

    Det er ikke bra når dir. og avd.dir er i sine stillinger i flere tiår det sier litt om ambisjoner til disse lederene. På tide og si nok er nok dere for det ikke til vi må prøve noe anderledes og lykke til videre. Her nytter det ikke med snillisme det går bare utover pasientene. Høie du har bare et valg nye folk inn i viktige stillinger

  • Egel 02.11.2016 16:05:21

    Dette er en typisk feil oppfattelse, man kan ikke organisere seg bort fra personell mangel, det er mangel på leger, anestesi sykepleiere, andre spesial sykepleiere, operasjons saler osv. Når man blir for få eskalere problemer siden man bare driver med brannslukking hele tiden og aldri får hode over vannet.

  • Helsearbeider 02.11.2016 15:00:21

    Elendige tall. Og nå som alt gikk så bra Høie. Når sykehus budsjettet økes marginalt til 2017 og alle topp ledere legger opp til konflikt med behandlere spl/leger gjennom paraply organisasjonen spekter lover ikke dette bra. På tide og tenke ut en ny strategi ?

Nyheter fra startsiden

Spesialisthelsetjeneste

Må sende vevsprøver i taxi2

SENDER HENVISNINGER I POSTEN

Ledelsen i Helse Sør-Øst: – Flaut6

SLV-JA TIL IMMUNTERAPI SOM FØRSTELINJEBEHANLDING

– Budsjettkonsekvenser på flere 100 millioner kroner1

PAPIRHENVISNINGER I HELSE-SØR ØST

Krever svar om papirkutt innen tre uker2

OPPSTART AV PAKKEFORLØP FOR KREFT

HOD ber Helsedirektoratet se på tallene

Helst Vest vedtok nedleggelse

Mister akuttkirurgien i Odda4

Kommende DM Arena-møter

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!