NY RETTSSAK: Toppledelsen i Akademikerne og Legeforeningen samlet på første bank da saken var oppe i Rikslønnsmenda. I neste uke møter de Spekter i arbeidsretten. Arkivfoto: Vidar Sandnes Foto:
NY RETTSSAK: Toppledelsen i Akademikerne og Legeforeningen samlet på første bank da saken var oppe i Rikslønnsmenda. I neste uke møter de Spekter i arbeidsretten. Arkivfoto: Vidar Sandnes Foto:

Dette vil kampen stå om i arbeidsretten

Spekter og Akademikerne har spisset argumentene før de møtes i arbeidsretten neste uke.

Publisert

I fjor høst streiket legene i fem uker før regjeringen grep inn med tvungen lønnsnemnd. Bakgrunnen for streiken var legenes krav om at «rullerende arbeidsplaner» skulle inn i tariffavtalen, noe Spekter nektet.

Etter nederlaget i Rikslønnsnemnda, valgte Akademikerne og Legeforeningen å stevne Spekter for Arbeidsretten. Mandag i neste uke møtes partene i retten, og det er satt av fire dager til saken.

Nylig leverte partene sine såkalte sluttinnlegg til Arbeidsretten, hvor de kort oppsummer sine påstander og informerer om hvilke vitner som føres.

Les også: Streiken kostet Legeforeningen 25 millioner

– Uforsvarlig
Akademikerne hevder at Rikslønnsnemnda «har gått utover sin kompetanse» når de videreførte en tariffavtale med unntak fra arbeidsmiljøloven, som sier at legene kan jobbe utover det som er vanlig arbeidstid, uten samtykke fra Legeforeningen.

De mener det er snakk om en «inngripende beslutning» som det ikke finnes lovhjemmel for. Foreningen viser til at «nemnda ikke besitter kunnskap og kompetanse til å overprøve Legeforeningens forsvarlighetsvurdering». Derfor krever de at deler av kjennelsen til Rikslønnsnemnda skal kjennes ugyldig.

– Diskriminering
Spekter mener derimot at Rikslønnsnemnda har kompetanse til å fastsette unntak fra arbeidsmiljølovens bestemmelser, og viser til flere lovarbeider. Dersom Arbeidsretten skulle komme til noe annet vil det «sette en vesentlig begrensning på meklingsinstituttets mulighet til å fungere etter sin hensikt», skriver Spekters advokat Tarjei Thorkildsen. De viser til at det ikke er Legeforeningen, men helseforetakene, som står ansvarlig for at arbeidstidsordningene er forsvarlige.

Les også: Vraket som meddommer etter Facebook-kommentar

Dersom Legeforeningen ikke vinner frem med sitt prinsipale krav, vil foreningen hevde at vedtaket er i strid med Arbeidsdirektivet, griper inn i foreningsfriheten og «medfører indirekte diskriminering av Dnlfs medlemmer». Alt dette blir avvist av Spekter.

Dersom Legeforeningen likevel skulle få gjennomslag for at arbeidstidsordningen i tariffavtalen kjennes ugyldig, mener Spekter at avtalen som helhet må kjennes ugyldig. «Noe annet ville forrykke forholdet mellom partene», skriver arbeidsgiverorganisasjonen. Spekter har tidligere påpekt at legene har flere motytelser som kompensasjon for lange arbeidsuker.

Les også: Spekter vil fjerne «lege-goder» om legene får medhold

Krever saksomkostninger dekket
Legeforeningen bestrider at det er grunnlag for å kjenne hele tariffavtalen ugyldig. De kaller blant annet inn foretakstillitsvalgt Kristin Utne ved Sykehuset Østfold, OUS-lege Christian Grimsgaard og helsejurist Anne Kjersti Befring som vitner når saken skal opp.

Spekters påstand er at de frifinnes, og at motparten må betale deres saksomkostninger i saken. Arbeidsgiverforeningen varsler at de kaller inn sin egen prosjektdirektør, sjeføkonom og tidligere fagsjef som vitner.

Dagens Medisin følger rettssaken når den starter 2. oktober.

Powered by Labrador CMS