Norsk professor med hjertesukk i prestisjetidsskrift: – Har mistet venner

«Oh, it's you! The enemy!»

Den unge legen i hotellheisen i Kansas City hadde fått øye på skiltet rundt halsen til Michael Bretthauer. 

Professoren ved Universitetet i Oslo var på vei til å holde nok et foredrag om egen forskning. I heisen var han omgitt av unge medisinere som skulle på samme møte. De gjenkjente ham – som en fiende. 

«Jeg ble satt ut, var uforberedt. Det hadde gått nesten tre år. Det tok et halvt sekund før jeg falt inn i mitt vante modus. Smilte, forsøkte å være vennlig, gjorde meg klar til å diskutere, engasjere.»

Slik beskriver professoren selv situasjonen i en fersk «opinion piece» i det anerkjente tidsskriftet Annals of Internal Medicine, hvor han også er medredaktør. 

Var ikke forberedt

I 2022 publiserte Bretthauer og kollegene hans resultater fra en stor randomisert studie i det prestisjefylte New England Journal of Medicine. Forskningen handlet om fordelene – eller mangelen på fordeler – ved bruk av kolonoskopi ved screening for tarmkreft.

Selv om de hadde jobbet i over 15 år med studien og var spente på mottakelsen, var gastroenterologen ikke forberedt på hvilke følger det skulle få.

Blir europeisk redaktør i prestisjetidsskrift

Som studieleder reiste han rundt og fortalte om funnene til medier, i podcaster og i ulike møter. Budskapet var at vi bør drive screening, men at pasientene bør få «ærlig og kvantifiserbar informasjon om hva de kan forvente».

«En reduksjon i risikoen for tarmkreft på rundt 30 prosent. Ikke dårlig, men ikke de 90 prosentene som noen hadde lovet», skriver Bretthauer. 

Det falt ikke i god jord hos alle. 

Tror forskere legger bånd på seg

I den ferske artikkelen beskriver Bretthauer sine personlige erfaringer i kjølvannet av presentasjonen av funnene.

Professoren forteller til Dagens Medisin at han har skrev teksten for å bearbeide opplevelsene. 

– Det føltes godt å skrive det ned og derved strukturere det, reflektere over det, sier forskeren. 

I artikkelen slår han fast at god forskning ikke har som mål å bekrefte konsensus eller oppfatninger.

Han understreker viktigheten av å være forberedt på at forskning kan gi et hvilket som helst resultat. Det er også slik hans forskningsgruppe jobber, skriver han. 

Hvis gruppen ikke kan godta et hvilket som helst resultat fra en studie, går de ikke i gang med studien. 

– Er du bekymret for at forskere kan velge å ikke starte forskning på temaer som skaper høy temperatur, i frykt for å bli møtt for eksempel med å bli kalt for «fiende» eller andre negative reaksjoner? 

– Ja, det er jeg bekymret for, og det tror jeg skjer. Det skjer i områder med sterke motsetninger, i områder der det er mye faglig prestisje og der det er store kommersielle interesser. Det skjer også i kriser der folk opplever at «mye står på spill», for eksempel under pandemien, der jeg tror noen la bånd på seg. 

– Noe «alle må gjøre»

Bretthauer viser til professor Jonas Ludvigsson i Sverige som valgte å slutte å forske på covid-19 etter massiv hets.

I starten av 2021 publiserte Ludvigsson en kronikk i The New England Journal of Medicine om covid-19-sykdom blant barn, som førte til krasse tilbakemeldinger og trusler. Saken er blant annet omtalt av Khrono.

Selv har Bretthauer fått mest motbør i USA, hvor eksempelet i artikkelen hans er hentet fra. Det tror han skyldes at det er mer penger og prestisje i koloskopi-screening i USA. 

– Det har vært fremhevet som noe «alle må gjøre» i mange år av mange amerikanske organisasjoner i USA, påpeker han. 

Høy temperatur i debatt om screening for lungekreft: – Det er gamle tall

Men selve dynamikken kan oppstå i alle samfunn, mener han, og er noe alle bør være oppmerksomme på, mener han. 

Mistet venner

Utover å være en spore til motstand og debatt, har studien også fått konsekvenser for ham personlig, skriver professoren. 

Han inviteres til noen konferanser, og ikke til andre. Han skriver også at han har mistet gastroenterolog-venner.

– Det oppleves som tungt og vanskelig, så klart. Når man jobber så mye som mange leger gjør, er vennekretsen i alle fall delvis kollegaer som jobber med det samme. Når emosjoner basert på forskingsfunn fører til at vennskap opphører, er det vanskelig.

– Du beskriver å bli møtt med motstand og uvennlighet. Kunne dere ha gjort noe annerledes når det gjelder presentasjon eller debatt om funnene, slik du ser det nå i ettertid?

– Vi kunne sikkert ha gjort ting annerledes. Vi kunne ha møtt enda flere, vært enda mer engasjert, gått enda mer i møte med folk som kritiserte oss. Det er en balansegang i forhold til hva man tåler og hvor mye tid man kan bruke også. 

Selve rapporteringen av forskingsfunnene tror han ikke at kunne vært gjort på noen annen måte, understreker Bretthauer. 

– Vi forsøkte å rapportere det vi fant, uten emosjoner, bare faktabasert. Der fikk vi veldig god hjelp av redaktørene i New England Journal of Medicine, som veiledet og støttet oss.

Ikke alene

Han håper artikkelen kan bidra til at andre som kommer i samme situasjon, kan være forberedt for å takle utfordringer faglig og sosialt, og kanskje også bruke noen av løsningene som hjalp ham og hans forskningsgruppe.

Bretthauer sier at han ønsker å formidle til andre som utsettes for det samme, at de ikke er alene. 

Han håper mennesker i fremtiden kan omgås på en bedre måte.   

– Forskning innebærer noen ganger å akseptere at vi alle tar feil og lære av det.

Gir 75 millioner for svar på hvilken tarmkreftbehandling som er best