Brukerne, ikke ledelsen, avgjør om Helseplattformen er brukervennlig

Kritikken mot Helseplattformen er godt dokumentert. Helsetilsynet vurderte i 2023 at Helseplattformen hadde ført til økt risiko for svikt i pasientbehandlingen. I 2024 vurderte Riksrevisjonen planleggingen, organiseringen og innføringen av Helseplattformen i Midt-Norge som «sterkt kritikkverdig», deres mest alvorlige kritikk.

Et av de største ankepunktene mot Helseplattformen er dårlig brukervennlighet. Problemene helsepersonell opplever med journalsystemet, er blant annet knyttet til uoversiktlige arbeidsflater på skjermen, omstendelige arbeidsflyter som krever unødvendig mange klikk, og uvisshet om riktig informasjon har havnet hos rett mottaker. Tid som skulle vært brukt på pasientene, går i stedet med til plunder og heft i journalsystemet. Dårlig brukervennlighet fører i tillegg til økt jobbstress og økt fare for uønskede hendelser.

Kan fatte vedtak på feil grunnlag

Det er brukt store ressurser på å forbedre journalsystemets brukervennlighet, men i Helsedirektoratets helsepersonellundersøkelse for 2025 svarer fremdeles åtte av ti leger i helseforetak i Helse Midt-Norge at de er uenige i at Helseplattformen bidrar til at pasientarbeidet går effektivt.

Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre har uttalt at han ønsker «kunnskapsbaserte beslutninger» om Helseplattformen. Uansett om Stortinget velger å avvikle eller videreføre journalsystemet, må beslutningen bygge på en riktig forståelse av brukervennlighet. I Stortingets åpne høring 21. april presenterte ledelsen i Helseplattformen AS en forståelse av brukervennlighet som kan føre til at Stortinget fatter vedtak på feil grunnlag.

Hva er brukervennlighet?

Hva er så brukervennlighet? Siden 2019 har jeg ledet et forskningsprosjekt ved NTNU i Trondheim som har studert brukerinvolvering og brukervennlighet i Helseplattformen. Den 21. april i år presenterte jeg våre forskningsresultater for Stortingets helse- og omsorgskomité i en åpen høring. Jeg begynte med å oppsummere den internasjonale og norske standarden for brukervennlighet (NS-EN ISO 9241-11:2018): «Brukervennlighet angir i hvilken grad bestemte brukere får til å anvende et produkt for å få utført bestemte oppgaver i en gitt sammenheng.»

Det betyr at et IT-system som har god brukervennlighet for én gruppe brukere i én sammenheng, for eksempel amerikanske leger i USA, ikke nødvendigvis har god brukervennlighet for andre brukere i andre sammenhenger, for eksempel norske leger i norsk helsevesen. Brukervennligheten er ikke en egenskap ved IT-systemet, men en relasjon mellom IT-systemet, brukerne, oppgavene og brukssammenhengen.

Ikke i tråd med definisjonen

Senere i høringen forklarte medisinsk direktør i Helseplattformen AS, Nina Anita Kongshaug, komiteen hva hun mente med brukervennlighet: «Så må vi også huske på at brukervennlighet er så mangt. Det å ha daglige styringsdata tilgjengelig, det å ha mobile arbeidsflater tilgjengelig hvor man registrerer fortløpende.» Administrerende direktør Siri Beate Berg supplerte: «Brukervennlighet handler om minst tre ting. Det ene er løsningen, det andre er opplæring, og det tredje er ledelse.»

Verken Kongshaugs eller Bergs forståelser av brukervennlighet er i tråd med hvordan brukervennlighet er definert internasjonalt. Det Kongshaug beskriver, er funksjonalitet, altså hva journalsystemet tilbyr av funksjoner dersom man klarer å bruke det. Det er noe annet enn om brukerne faktisk klarer å bruke systemet i sin arbeidshverdag. Det Berg beskriver – systemet, opplæring og ledelse – er ikke brukervennlighet, men faktorer som kan føre til god eller dårlig brukervennlighet.

Ta brukerne på alvor!

Det er brukernes oppgaveløsning, tidsbruk og vurderinger som skal telle når man måler brukervennlighet, ikke ledelsens vurderinger. Driver man en restaurant, er det gjestene som vurderer maten, ikke restaurantens ledelse. Hvis gjestene ikke liker maten, kan ikke ledelsen insistere på at maten egentlig er god, eller forklare bort kritikken med at «matopplevelse er så mangt».

Når Stortinget 26. mai skal bestemme Helseplattformens fremtid, må brukernes erfaringer og vurderinger tas på alvor, og ikke erstattes av en forståelse av brukervennlighet som flytter oppmerksomheten bort fra hvordan journalsystemet fungerer i faktisk bruk. En kunnskapsbasert beslutning bør legge avgjørende vekt på dokumentert brukervennlighet i klinisk hverdag, slik det blant annet er målt i Helsedirektoratets helsepersonellundersøkelse.

Ingen oppgitte interessekonflikter.