Hvordan forholder vi oss til forskningsresultater vi ikke liker?

Professor Michael Bretthauer beskriver hvordan han er blitt møtt med motstand og uvennlighet og blitt kalt fiende etter å ha publisert forskning som viste at screening for tarmkreft med koloskopi ikke var så effektiv som mange mente. Aftenposten skrev nylig om professor Anne Mangen som opplevde å få kjeft og bli latterliggjort når hun formidlet sine funn om at barn lærer bedre å lese i en bok enn på skjerm.

Selv har jeg jeg forsket på flere emner der resultatene har vært regnet som kontroversielle. For eksempel at hjemmefødsel med jordmor er trygt, at det avanserte utstyret vi bruker til fosterovervåking ved de fleste fødeavdelingene («STAN-teknologien) ikke gir bedre resultater enn enklere (og billigere) utstyr, og at vi ofte overvåker fødende med kontinuerlig fosterovervåking (CTG) uten indikasjon og i strid med retningslinjene.

Forskningsresultater skal granskes kritisk og debatteres. Jeg har fått så ørene flagra i debatter, og det er helt greit så lenge det foregår på en respektfull måte. Men jeg har også opplevd emosjonelle og usaklige motinnlegg og at våre forskningsresultater har blitt fremstilt på en feilaktig måte. Andre har opplevd liknende, og jeg har snakket med både yngre og eldre forskere som har fortalt om debattklima som gjør at de ikke orker å være med. Jeg har tidligere skrevet debattinnlegg om forskning som gir uønska svar, og viktigheten av gode og nyanserte debatter ved uenighet.

Forslag til forbedring

Hva kan vi gjøre for å sikre gode og konstruktive debatter? Bretthauer har noen gode forslag, for det første at forskere må være bevisst at det viktigste med forskning er å finne ut av ting, ikke å bekrefte tro eller støtte konsensus. Videre viser Bretthauer til at det hjelper å smile, stille spørsmål og å fokusere på fakta når han møter debattanter som er fiendtlige og uvennlige.

I vår forskergruppe (hvor de fleste er jordmødre) har vi ved et par anledninger invitert forskere som har publisert resultater som ikke passet inn i vårt verdensbilde. For eksempel Simon Bensnes som publiserte en studie hvor han fant at kvinner som blir innlagt i fødeavdeling i travle perioder fikk færre og mindre inngripende behandlinger, og barna hadde bedre apgarskår og ble sjeldnere gjeninnlagt etter fødselen. Etter å ha lest studien grundig og diskutert med forskeren, satt jeg igjen med mer nyansert kunnskap om mulige årsaker til overbehandling.

Det er uheldig, og kan gå ut over pasientene når forskere unngår å forske på eller formidle resultater som kan føre til ubehagelige debatter, latterliggjøring, utestenging eller å bli stemplet som fiende.

Kan vi gjøre noe mer for å forebygge dette? Jeg har noen forslag:

• Vis god folkeskikk og oppfør deg høflig og respektfullt i debatter. Latterliggjøring og nedlatenhet er ikke flatterende, vær heller saklig.
• Vær åpen for at nye forskningsresultater (også de du ikke liker) kan gi ny kunnskap og innsikt.
• Om du blir opprørt over et forskningsresultat, finn ut hvorfor du blir det. Er det fordi det utfordrer noe du tror sterkt på? Kan det være fordi noen beveger seg inn på «ditt revir» og utfordrer din definisjonsmakt? Eller fordi du mener at studien rett og slett er dårlig utført?
• Tenk etter om du er påvirket av industrien eller andre interesser.
• Ha god kjennskap til forskningsmetoder, og vær nøye når du kritiserer forskningsresultater. Jeg har opplevd at debattanter bare viser til forskning som støtter deres synspunkter, selv om andre studier finnes. Og noen som har vist svært dårlige kunnskaper om metode.
• Arranger møter der forskere som er uenige med hverandre kan debattere.
• Møteledere/debattredaktører kan be debattanter om å ytre seg på en respektfull måte.
• «The Enemy» av Bretthauer bør bli pensum for ph.d-kandidater.

Og – skriv endelig debattinnlegg og ta ordet på konferanser – forskning skal vurderes og debatteres. Det er uenighet og nye innsikter som får verden til å gå framover.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Norsk professor med hjertesukk i prestisjetidsskrift: – Har mistet venner

Ferske fastlegetall: – Bra at man har rekruttert godt, men krisen er fortsatt ikke over

Kreftforeningen: – Vi trenger et tydeligere og mer transparent regelverk for habilitet