Bare 1 av 3 nordmenn omfavner nye vaksiner

Generelt er nordmenn mer skeptiske til mRNA-vaksiner enn tradisjonelle vaksiner, ifølge en fersk undersøkelse fra Opinion.

Der er et landsrepresentativt utvalg spurt følgende: «Hvis en ny mRNA- eller tradisjonell vaksine godkjennes, ville du tatt vaksinen for å beskytte deg selv fra en sykdom?»

50 prosent sier at de definitivt ville tatt den tradisjonelle vaksinen, og ytterligere 31 prosent ville trolig tatt den. 11 prosent heller mot å takke nei.

Bare 32 prosent ville helt sikkert tatt den godkjente mRNA-vaksinen. I tillegg ville 40 prosent trolig tatt den, mens 16 prosent heller mot å ikke ta den.

Hjertelig velkommen!

Seniorforsker Sven Even Borgos i Sintef har jobbet mye med blant annet mRNA-teknologien.

– Jeg sier hjertelig velkommen til mRNA-vaksiner. Dette er vaksiner som kvalitetsmessig er bedre enn stort sett alt annet. De er både effektive og trygge. Dessuten er de relativt enkle å produsere sammenlignet med biologisk baserte vaksiner. Videre er de veldig raske å oppdatere for å komme i møte mot nye virusvarianter, sier han til NTB, og nevner vaksinen mot omikronvarianten av covid som eksempel.

– Det kommer til å komme mange flere mRNA-baserte vaksiner på markedet, det er jeg rimelig sikker på, sier Borgos.

Den første mRNA-vaksinen var mot covid og kom i 2020. Per i dag har vi to godkjente mRNA-vaksiner, fra Pfizer og Moderna, begge mot covid. I tillegg ble en tilsvarende vaksine mot RS-virus godkjent i 2024, men den er ikke tilgjengelig i Norge ennå. RS-virus rammer flere hundre tusener i Norge hvert år.

Relativt høy aksept i Norge

Undersøkelsen er gjennomført i 39 land, som del av Worldviews Survey. Norge og Sverige er, tross skepsisen, blant landene med høyest aksept for nye mRNA-vaksiner. Det ses i sammenheng med et generelt høyt tillitsnivå i samfunnet. Villigheten til å ta nye mRNA-vaksiner øker med høyere utdanning, og dessuten med alder.

– Norge er blant landene med størst aksept, men det er en utfordring at også her er mange skeptiske til nye vaksiner, sier analytiker Elise Oseid i Opinion.

Covid-19 og vaksinene økte bevisstheten og diskusjonen rundt vaksineteknologier generelt.

– Kommunikasjonen rundt vaksiner under pandemien var en balansegang mellom å formidle nytteverdien og håndtere bekymringer rundt bivirkninger, sier Oseid.

Hvorfor vi er skeptiske

Borgos tror den norske skepsisen mot mRNA-vaksiner i undersøkelsen kan henge sammen med litt generell skepsis mot alt som er nytt, i tillegg til at utviklingen og godkjenning av covid-vaksinene gikk veldig fort.

I tillegg tror han flere syns RNA virker litt skummelt, tenker DNA og assosierer med genmodifisering. Men RNA, eller ribonukleinsyre, og mRNA – budbringer-RNA – finnes i alle celler.

– Vi har prøvd å få fram at det er et fullstendig naturlig molekyl, sier Borgos.

– Så er det noen andre elementer som kan bidra til skepsis akkurat nå, sier han, og nevner at USAs helseminister Robert F. Kennedy, jr. nylig har sagt at han kutter støtten til vaksineutvikling med mRNA-teknologi. Han har sagt at de skal «investere i bedre løsninger», uten å si hvilke det skal være.

Fagdirektør Svein Rune Andersen i Avdeling for smittevern og vaksine i Folkehelseinstituttet (FHI) oppfatter ikke at det er noen utbredt skepsis til mRNA-vaksiner i Norge

– Faktisk svarer 72 prosent enten definitivt ja eller heller mot ja. For mange vil det nok være avgjørende hva vaksinen skulle beskytte mot. Om det er mot en lett forkjølelse eller en mulig dødelig infeksjon vil nok ha betydning for svaret, sier han i en epost til NTB.