Et eksperiment med potensielt stor risiko for pasientene

Helseforetakene har besluttet å godkjenne bruk av ketamin for pasienter med behandlingsresistent depresjon. Denne beslutningen er problematisk.

 Det finnes svært mange stoffer som motvirker depressive symptomer på kort sikt. Dette inkluderer narkotiske stoffer som amfetamin, LSD, benzodiazepiner og cannabis. De fleste narkotiske stoffer vil fremme velvære eller avslapning, og det har derfor gjerne vært optimisme når de har blitt lansert som legemidler. Grunnen til at de likevel ikke brukes som midler mot depresjon i helsevesenet er at ulempene på sikt mer enn oppveier for fordelene. Nå har ketamin blitt godkjent som behandling, uten at det har godkjenning som et legemiddel mot depresjon. For at et legemiddel skal godkjennes må det vanligvis gjøres flere systematiske studier som bekrefter effekten, og gjør en bred kartlegging av bivirkninger. Når man godkjenner ketamin skal man være klar over at det ikke finnes slike systematisk innsamlede data på effekt og virkning av ketamin. For intravenøst ketamin er det ikke gjort slike studier, men Beslutningsforum har gjort en samlet vurdering basert på flere studier med varierende metoder, hvor de fleste beskrives å ha lav eller svært lav pålitelighet[1]. Kvaliteten er høyest på studiene med kort varighet. Gjennomgangen viser at effekten av ketamin er kortvarig, og ikke spesielt uttalt sammenlignet med andre behandlinger. Effekten er dessuten uforutsigbar og kostbar, og konsekvensene på lengre sikt er ukjent.

Medietrykk

I media beskrives effekten som svært sterk, gjerne illustrert av kasuistikker. Studiene som foreligger viser imidlertid at kun halvparten har en respons, og at effekten forsvinner etter en uke[2]. Hvis man tar flere doser kan varigheten vare noe lenger, men i løpet av en måned vil effekten for de aller fleste være borte[3]. Dette betyr at man må ha vedvarende bruk for at effekten skal kunne opprettholdes. Tilbydere av ketamin anbefaler slik vedlikeholdsbehandling, som bekrefter at effekten forsvinner når man slutter å ta ketamin. Risikoen ved langtidsbehandling vet vi ikke. Det vi derimot vet om ketamin er at det brukes som rekreasjonelt rusmiddel, og har et viss avhengighetspotensiale i seg selv[4]. Avhengighet er vanskelig å teste for i en studie, men oppdages ved at det brukes klinisk over tid. Tilhengere av ketaminbehandling stiller gjerne et skarpt skille mellom bruk i en klinisk setting av helsepersonell, og rekreasjonelt eller illegalt bruk. Lignende argumenter har vært brukt for andre legemidler, både under opioidskandalen i USA, og benzodiazepiner som clonazepam. Imidlertid har det vist seg at klinisk bruk kan bidra til økende rekreasjonelt bruk for disse. Tall fra USA viser en 11-dobling av mengde illegalt ketamin tatt fra 2015-2022, mens engelske tall viser en femdobling av antallet som søker hjelp for ketaminavhengighet i samme periode[5].

De beste langtidsdataene har vi fra studiene på esketamin, var det 7 dødsfall i gruppen som brukte ketamin over tid, hvorav tre selvmord[6]. Mest kjent av andre problemer med langtidsbruk er cystedannelse og fibrose i urinblæren, og nyreskader. Andre betydelige bivirkninger inkluderer svimmelhet, kvalme, tåkesyn og forvirring. Ketamin har blitt omtalt som et lovende middel i over 10 år, men når det fortsatt ikke finnes gode studier som stadfester effekt er det lite som tyder på at slik effekt foreligger. Det hadde vært naturlig å se resultatet av studiene som allerede er i gang før man bredte det ut over hele landet. Det er dessuten grunn til å tro at hvis effekten er så sterk som tilhengerne hevder, ville det være lett å vise det i studiene allerede. Norge er det eneste landet i verden som brer det ut nasjonalt for polikliniske pasienter[7], mens i andre land som Danmark, Tyskland og England brukes det kun unntaksvis for pasienter innlagt på sykehus under streng overvåkning.

Midlertidig løsning

Det kan virke som om positiv medieomtale om ketamin har bidratt til avgjørelsen. Sterke historier forteller om mennesker som har strevd med depresjon i mange år, og endelig har funnet en løsning. Det er forståelig at man har et sterkt ønske om å gi disse et tilbud. Dataene viser dessverre at for de aller fleste vil det kunne være en midlertidig løsning, hvor problemer med behandlingen dukker opp over tid. Private aktører omtaler middelet i media som svært effektivt, og en «game-changer» for norsk psykiatri. Samtidig påpeker aktørene at det offentlige gjerne kan kjøpe behandlingskapasitet fra seg selv[8]. Media bør være forsiktige med å basere sin informasjon på aktører som kan ha betydelig økonomisk interesse i at behandlingen godkjennes. Det er uheldig dersom avgjørelser av legemidler tas på bakgrunn av trykk fra tilbydere og media, heller enn nødvendig dokumentasjon på effekt og sikkerhet av legemiddelet.

Ingen oppgitte interessekonflikter.

[1] I henhold til GRADE-systemet for vurdering av forskning, se “Intravenøs ketamin ved behandlingsresistent depresjon: en fullstendig metodevurdering” s 8-9, 41, 101

[2] “Intravenøs ketamin ved behandlingsresistent depresjon: en fullstendig metodevurdering” s 8-9

[3] Dean, O., et al. (2021). Ketamine and other glutamate receptor modulators for depression in adults with unipolar major depressive disorder. Cochrane Database of Systematic Reviews, 2021 (Issue 9), Article No. CD011612

[4] https://rusopplysningen.no/ketamin

[5] Harding, R. E., Barton, T., Niepceron, M., Harris, E., Bennett, E., Gent, E., Fraser, F., & Morgan, C. J. A. (2025, April 28). The landscape of ketamine use disorder: Patient experiences and perspectives on current treatment options. Addiction. Advance online publication. https://doi.org/10.1111/add.70073

[6] https://www.ema.europa.eu/en/documents/assessment-report/spravato-epar-public-assessment-report_en.pdf

[7] https://www.aftenposten.no/norge/i/73e7wB/psykedelisk-medisin-godkjent-som-offentlig-behandling-i-norge

[8] https://www.legeforeningen.no/foreningsledd/fagmed/norskpsykiatri/aktuelle-saker/2025/milepal-i-depresjonsbehandling/

Ingen oppgitte interessekonflikter