
Valget er over - hva nå?
Hva vil politikerne gjøre for at mennesker med muskel-, skjelett- og revmatiske sykdommer skal få et helsetilbud som faktisk fungerer i 2026?
Valget er over, og nye maktforhold er på plass. Nå begynner den virkelige jobben: Å omsette løfter til politikk som faktisk fungerer for mennesker med muskel-, skjelett- og revmatiske sykdommer. Spørsmålet vi må stille: Hva slags helsetjeneste trenger vi i 2026 – og hvordan sikrer vi at den leverer?
Muskel- og skjelettsykdommer – en stor samfunnsutfordring
Hundretusener rammes, og sykdommene står for en betydelig del av sykefravær, uføretrygd og helsekostnader. Men først og fremst handler det om mennesker som vil delta i samfunnet, være i arbeid og leve et godt liv. De som ikke kan være yrkesaktive, har like fullt krav på behandling, oppfølging og rehabilitering som kan gi bedre livskvalitet.
Kommuneøkonomi og primærhelsetjenesten
Fastleger, fysioterapeuter og ergoterapeuter er nøkkelen til tidlig innsats og hverdagsrehabilitering. Mange kommuner mangler likevel ressurser til å følge opp. Når kommuneøkonomien strammes inn, kuttes forebygging og rehabilitering først – med menneskelige og økonomiske konsekvenser. Styrking av kommuneøkonomien må sees som investering, ikke utgift.
Spesialisthelsetjenesten og rehabilitering
Også i spesialisthelsetjenesten bygges tilbud ned, sentraliseres eller blir utilgjengelige. Pasienter må vente lenge eller reise langt. Vi trenger en nasjonal opptrappingsplan for rehabilitering, med klare mål og finansiering, der kommuner, sykehus og ideelle/private aktører drar i samme retning. Ledig kapasitet må brukes – ventetid og ubrukte ressurser koster alle.
Pasientrettigheter og reelle valg
Etter at fritt behandlingsvalg ble avviklet, er pasientenes reelle valgmuligheter redusert. Rettigheter på papiret må også fungere i praksis. Politikerne må sikre at tilbudene faktisk er tilgjengelige.
Kvinnehelse
Muskel- og skjelettsykdommer rammer særlig kvinner i yrkesaktiv alder. Mange faller ut av arbeidslivet på grunn av smerter, utmattelse og manglende tilbud. Skal satsingen på kvinnehelse ha reell effekt, må rehabilitering, oppfølging og tilrettelegging prioriteres – slik at flere kan stå i arbeid. Samtidig må de som ikke kan jobbe, få et verdig helsetilbud.
Et politisk ansvar
Når valget er over, begynner ansvaret. De neste årene må politikere sikre et bærekraftig helsevesen som gir behandling og rehabilitering til alle som trenger det – enten målet er tilbake i arbeid, eller en bedre hverdag med sykdom.
Spørsmålet er enkelt: Hva vil politikerne gjøre for at mennesker med muskel-, skjelett- og revmatiske sykdommer skal få et helsetilbud som faktisk fungerer i 2026?