Revidert budsjett: Her er regjeringens forslag på helsefeltet
Regjeringen varsler store endringer i helseforvaltningen, og vil blant annet utvide tannhelsetilbudet for unge voksne, sørge for flere heldøgns omsorgsplasser og styrke lavterskeltilbudet innen psykisk helse- og rusarbeid.
Torsdag la regjeringen frem sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett.
– Vi flytter på større penger, for det er helt spesielle tider, sa finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) under fremleggelsen.
Regjeringen øker også oljepengebruken, og en del av pengene går til helsesektoren.
Som Dagens Medisin tidligere har omtalt foreslår regjeringen en varig budsjettøkning til sykehusene, i tillegg til ekstraordinær pris- og lønnsjustering av sykehusenes budsjett. Dette utgjør til sammen 4,7 milliarder kroner. I tillegg foreslår regjeringen å øke lånebevilgninger på 1,5 milliarder kroner. Til sammen får sykehusene 6,2 milliarder kroner mer i revidert budsjett.
– Hadde vi ikke gjort justeringer, ville det blitt store kutt i sykehusene, sa Vedum.
– Den legen som skulle gå på sykehuset, mener vi fortsatt skal gå på sykehuset, sa han.
Han viser til at det har vært etterdønninger etter korona i sykehusene, som også har gjort det nødvendig med økte bevilgninger.
Store endringer i helseforvaltningen
Regjeringen vil gjennomføre store endringer i organisering, roller og ansvar i den sentrale helseforvaltningen. I revidert nasjonalbudsjett for 2023 beskrives organisatoriske tiltak for Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet, Statens legemiddelverk, Direktoratet for e-helse og Direktoratet for strålevern og atomtrygghet.
Blant annet innebærer endingene at:
- Helsedirektoratet og Direktoratet for e-helse slås sammen.
- Statens legemiddelverk styrkes og blir Direktoratet for medisinske produkter. Etaten får et helhetlig ansvar for metodevurderinger for medisinske produkter, og miljøet i Folkehelseinstituttet som driver med metodevurderinger innen dette området, flyttes til Direktoratet for medisinske produkter.
- Helseregistrene i Helsedirektoratet, Kreftregisteret som ligger under Helse Sør-Øst RHF og Helseregisterområdet inklusiv Helsedataservice i Direktoratet for e-helse flyttes til Folkehelseinstituttet og samles med instituttets registre.
- Referanselaboratoriene og øvrige laboratorier videreføres i Folkehelseinstituttet inntil videre. Plassering av laboratoriedrift og laboratoriefunksjoner innen mikrobiologi/smittevern i den sentrale helseforvaltningen utredes med mål om en mer hensiktsmessig, kostnadseffektiv og tverrsektoriell organisering på sikt.
Endringene i organisering skal gjennomføres innenfor en uendret samlet budsjettramme. Regjeringen tar sikte på at endringene blir iverksatt allerede 1. januar 2024.
Helse- og omsorgsdepartementet skal, i samråd med berørte departementer, også utrede en mer samlet organisering av kompetansesentrene utenfor spesialisthelsetjenesten med mål om å etablere et mer helhetlig system for bedre og mer koordinert støtte til kommunesektoren. Utredningen legger til grunn en desentralisert struktur med kompetansemiljø nær tjenestene. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget om saken på egnet måte.
Bakgrunn: FHI-direktøren vil ha klarhet i rollefordelingen mellom FHI og Helsedirektoratet
Omsorgsplasser
Regjeringen foreslår å styrke rammen for tilskudd til heldøgns omsorgsplasser med 2 milliarder, og viser til at det har vært stor etterspørsel etter dette i 2023.
– Andelen eldre kommer til å øke betydelig i de kommende årene. Eldre som ikke klarer å bo i egne hjem, skal være trygge på at fellesskapet stiller opp, sier helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol i en pressemelding.
Både KS og Nasjonalforeningen for folkehelsen har hatt klare forventninger på dette feltet, som Dagens Medisin har omtalt.
Regjeringen foreslår også å utvide Tørn-prosjektet i KS til et nasjonalt program.
Tørn er et prosjekt som handler om organisering av oppgaver i helse og omsorg.
– Vi må sørge for at fagfolkene får brukt kompetansen sin best mulig, at vi får til en riktig oppgavedeling og at vi legg til rette for en heiltidskultur. Tørn-prosjektet bidrar til dette, sier Kjerkol i en pressemelding.
Lavterskeltilbud innen psykisk helse- og rusarbeid
Regjeringen vil styrke fire tilskuddsordninger med til sammen 53 millioner kroner:
- Tilskuddsordningen Rådgivnings-, støtte- og veiledningstjenester blir styrket med 25 millioner kroner.
- Tilskuddsordningen til ideelle og frivillige organisasjoner som driver aktivitetstilbud på psykisk helse- og rusfeltet blir styrket med 10 millioner kroner.
- Tilskuddet til fontenehus blir styrket med 10 millioner kroner.
- Pårørendesenteret styrkes med 8 millioner kroner.
– Psykisk helse- og rusfeltet er ett av regjeringens viktigste satsingsområder. Regjeringen vil gi lett tilgjengelig hjelp til dem som sliter med psykiske helseutfordringer og rusproblemer, blant annet gjennom målrettede tiltak i regi av frivillige organisasjoner. Derfor styrker vi flere tilskuddsordninger på feltet i 2023, sier helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol i en pressemelding.
Regjeringen har også økt bevilgningene til kommunene i revidert nasjonalbudsjett, og innenfor denne veksten ligger en satsing på 150 millioner kroner til arbeidet med psykisk helse og rus i kommunene, men dette er ikke øremerket.
Tilskudd til ALIS-avtaler
Regjeringen foreslår bruke 19,4 millioner kroner i uspesifiserte midler til primærhelsetjenesten fra statsbudsjettet (kap. 762, post 63), for å øke tilskuddet til ALIS-avtaler – altså avtaler for allmennleger i spesialisering. I så fall øker ALIS-tilskuddet fra 431,3 millioner kroner til 450,7 millioner kroner.
67 millioner til Folkehelseinstituttet
Etter kraftig reduksjon i bevilgningene til FHI både i revidert nasjonalbudsjett for 2022 og i statsbudsjettet for 2023, er en stor nedbemanningsprosess startet.
Fordi effekten av denne styrt og igangsatte nedbemanningen ikke kommer før i 2024, foreslår regjeringen å øke bevilgningen med 39 millioner kroner i 2023 til drift av Folkehelseinstituttet.
Bevilgningen foreslås videre økt med 9 millioner kroner til drift av koronasertifikatet frem til 30. juni 2023 knyttet til EØS-avtalen og forordning om koronasertifikat, som etter planen skal avvikles etter 30. juni.
En økning på 14,5 millioner kroner foreslås som følge av den den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, og en ytterligere økning med 4,7 millioner kroner foreslås til utgifter som følge av den midlertidig økte arbeidsgiveravgiften på inntekt over 750.000 kroner. Total økning blir da 67,1 millioner kroner.
