TRENGER AVKLARINGER: – Erfaringen tilsier behov for tydelig rollefordeling i kriser blant etater i den sentrale forvaltningen, uttaler FHI-direktør Camilla Stoltenberg. Foto: Vidar Sandnes
TRENGER AVKLARINGER: – Erfaringen tilsier behov for tydelig rollefordeling i kriser blant etater i den sentrale forvaltningen, uttaler FHI-direktør Camilla Stoltenberg. Foto: Vidar Sandnes

Vil ha klarhet i rollefordelingen mellom FHI og Helsedirektoratet

Planlegging og beredskapsarbeid blir pekt på som forbedringspunkter i Folkehelseinstituttets (FHI) interne erfaringsgjennomgang etter koronapandemien.

Publisert Sist oppdatert

I rapporten pekes det både på behov for å bedre beredskapen nasjonalt og i instituttet.

– Erfaringen tilsier behov for bedre planlegging av blant annet oppskalering av kapasitet til testing, smittesporing, vaksinasjon og intensivbehandling, og tydelig rollefordeling i kriser blant etater i den sentrale forvaltningen, sier direktør Camilla Stoltenberg i en nettsak på Folkehelseinstituttets nettsider.

Frykter manglende involvering

Det er ventet at regjeringen kan komme til å legge frem forslag til endringer i helseforvaltningen samtidig med at revidert nasjonalbudsjett legges frem torsdag. En rapport om temaet ble levert i midten av mars.

Arbeidet, som ble startet i august 2022, skulle særlig ta opp beredskapsrelaterte oppgaver, inkludert smittevern og atomberedskap.

Dagens Medisin har omtalt bekymring fra flere fagforeninger, blant annet Tekna og Legeforeningen, over beslutninger om større omorganiseringer kan bli tatt over hodene på de ansatte.

«Uklarheter bør fjernes»

I FHI-rapporten står det blant annet at et tett samarbeid med Helsedirektoratet, helseforetakene, kommunene, statsforvalterne og regjeringen er et viktig mål.

«Uklarhetene i rollefordelingen mellom FHI og Helsedirektoratet bør fjernes, ikke minst for å gi mer forutsigbare prosesser for implementering av nye råd», heter det i en av anbefalingene.

– Behov for bedre planlegging

Erfaringsgjennomgangen fra FHI regnes som en oppsummering av lærdommene så langt.

«Selv om det er flere år siden SARS-CoV-2-viruset først ble oppdaget, er vår kunnskap om koronapandemien og pandemihåndteringen fremdeles under utvikling», skriver instituttet på sine nettsider.

Til tross for at man fortsatt jobber mer å få mer kunnskap er FHI-direktøren tydelig på at pandemien har vist at beredskapsarbeidet i instituttet må styrkes.

– Det er blant annet behov for å redusere sårbarhet ved omfattende nasjonale kriser gjennom både økt grunnbemanning i nøkkelroller og planer for oppskalering av funksjoner ved hjelp av interne og eksterne ressurser. Det er også behov for bedre planlegging av overgangen mellom ordinær drift og kriseorganisering, og bærekraftige arbeidsordninger for medarbeidere ved langvarige kriser. Kapasitet til forskning og innovasjon bør være en større del av beredskapsplanleggingen, uttaler Stoltenberg.

Anbefaler et løft for overvåkning av sykdommer

I rapporten pekes det på at det er utviklet nye, gode teknologiske løsninger under pandemien, men det påpekes samtidig at det er behov og muligheter for et stort løft for overvåkingen av smittsomme sykdommer og smittestoffer fremover.

«Overvåkingen bør utvikles for å gi bedre støtte til det daglige smittevernarbeidet i kommuner og sykehus, samtidig som den må kunne oppskaleres raskt og fungere ved en smittevernkrise», mener FHI.

Det anbefales også å styrke ordningen for å vurdere smitteverntiltak i kriser, blant annet ved å få et system for å overvåke kapasitet i helse- og omsorgstjenesten og at ansvaret for «formelle analyser av tiltaksbyrde i samfunnet» plasseres.

Powered by Labrador CMS