AVGJØRENDE: Forskning indikerer at «jobbfokusert behandling» fra dag én er avgjørende for å fremme arbeidsevnen, skriver Cathrine Abrahamsen.

Sykefraværsgåten kan løses – men ikke hvis vi venter på NAV

Forskning viser at pasienter med «usynlige» sykdommer, som langvarige smerter og utmattelse, ofte føler seg stigmatisert i helsevesenet, noe som kan forverre helsen og redusere arbeidsevnen.

Publisert

Vi må starte der sykefraværet begynner: hos pasienten, på jobb, og hos fastlegen. Når NAV kommer inn, er ofte toget gått.

Som fastlege har jeg ofte gitt sykmeldinger i beste mening. Likevel har jeg sett hvordan uker blir til måneder, og folk havner i en ond sirkel av uføretrygd, utenforskap og fattigdom. Sykmeldingen som skulle lette hverdagen, ble i stedet en vanskelig situasjon å komme ut av.

Én viktig lærdom – bekreftet av forskning – er at vi må begynne med å snakke om retur til arbeid umiddelbart, ikke vente til pasienten «er klar».

Sykmeldingen kan holde deg syk

Forskning viser at fastlegen strever med sykmeldingsvurdering, særlig når pasienten ikke har en klar diagnose. Nesten 40 prosent av pasientene har langvarige fysiske plager eller lettere psykiske lidelser, og disse utgjør flertallet av langtidssykmeldte.

Som arbeidstaker spiller du en viktig rolle for å fungere best mulig, selv med helseplager.

Sykefravær starter ofte med en signatur fra legen på sykmeldingsblanketten. Sykmelding er behandling – med virkninger og bivirkninger-den mest alvorlige er å falle utenfor arbeid. Tall fra NAV viser at en tredjedel av dem som har vært sykmeldt i ni måneder, står uten arbeid et halvt år senere.

Å holde folk i arbeid – hva vet vi fra forskningen?

En stor internasjonal studie viste at både pasienter og pårørende anser seg som friske når de er tilbake i arbeid. Videre viser omfattende undersøkelser at psykologisk behandling reduserer symptomer, men ikke nødvendigvis bidrar til retur til arbeid.

Forskning indikerer at «jobbfokusert behandling» fra dag én er avgjørende for å fremme arbeidsevnen. Tidlige jobbsamtaler øker troen på å komme tilbake, og denne troen kan ofte ha større betydning enn symptomene i seg selv.

I min doktorgrad testet vi «Individual Challenge Inventory Tool» (ICIT), et verktøy utviklet for å hjelpe pasienter med langvarige fysiske symptomer til bedre mestring. Deltakerne oppnådde signifikante resultater: færre symptomer, høyere livskvalitet og en 27 prosent reduksjon i sykefravær, sammenlignet med 4 prosent i kontrollgruppen. Ingen tidligere tiltak har hatt lignende effekt. Pasientene begynte ofte i jobb før de hadde positive forventninger, og forskning viser at legens tro på bedring smitter over på pasienten. Dermed kan pasientene «låne» legens håp til deres egne erfaringer bekrefter mestring.

Hva kan du gjøre?

Et godt arbeidsmiljø er avgjørende for helse og arbeidsglede. NAV kan hjelpe med jobbmuligheter. Et belastende arbeidsmiljø, og høyt press uten mulighet for kontroll og påvirkning øker risikoen for helseplager. En trygg arbeidsplass er avgjørende for vellykket retur til arbeid.

Når jobben ikke er hovedproblemet – forsøk å finne roten til utfordringene. Livet kan være krevende med mange oppgaver og omsorgsansvar. Å fungere på jobb i tillegg kan virke overveldende. Mange sykmelder seg fra jobben, ofte etter lang tid med strev. Start med å lage en enkel problemliste over hva som er vanskelig nå – fra uryddet garasje til økonomiske bekymringer. Ikke tenk på å løse alt med én gang. Når du har oversikten, sett parentes rundt det du ikke kan løse nå. Velg ett problem å arbeide med, og lag en enkel plan for løsningen. Snakk gjerne med noen fortrolige om problemlisten. Fastlegen kan hjelpe med å identifisere utfordringer og muligheter for gradert sykmelding. Når jobben ikke er hovedproblemet, kan sykmelding være feil behandling.

På jobben – ta kontroll og vær forberedt. Som arbeidstaker spiller du en viktig rolle for å fungere best mulig, selv med helseplager. Vær åpen om hvordan plagene påvirker arbeidsevnen, og ta initiativ til mulige tilrettelegginger med arbeidsgiveren. Spør deg selv: «Hva vil være bra for meg på jobb?» og «Hva vil det kreve av meg?» Jo tydeligere du er om hva som fungerer, jo lettere blir det for lederen å hjelpe. I ICIT brukes fastlegen «jobbliste» til å kartlegge ressurser og løsninger. Dette dokumenteres og tas med til lederen for konkrete og løsningsorienterte dialoger. Ved sykmelding, føres tiltakene inn i sykmeldingsblanketten for leder og NAV for bedre samarbeid.

Mitt råd er å forberede deg til jobbpraten – skriv ned hva som er mulig og best for deg, og ta praten med sjefen før legebesøket. Mange problemer kan løses på arbeidsplassen. Mange av mine pasienter har fått anerkjennelse fra leder for å finne løsninger heller enn å levere sykmelding.

Hva kan sjefen gjøre?

Lederens støtte betyr noe for rask retur til jobb. Tidlig dialog mellom leder, ansatt og fastlege kan forebygge langvarig sykefravær, helst innen sju uker. NAVs dialogmøte etter 26 uker er ofte for sent. Den ansatte kan invitere lederen til legetimen, eller bruke telefon/digitalt møte hvis fysisk møte ikke er mulig.

Forskning viser at pasienter med «usynlige» sykdommer, som langvarige smerter og utmattelse, ofte føler seg stigmatisert i helsevesenet, noe som kan forverre helsen og redusere arbeidsevnen.

Kunnskap om denne pasientgruppen styrker legens empati og oppfølging. Opplæring av ledere i jobbliste-metoden kan gi økt forståelse for «usynlige» helseplager, som igjen kan forbedre kontakten. Jobblisten er et trygt verktøy for ledere i nærværsarbeid, og hjelper ansatte med å identifisere muligheter for arbeid før sykmelding blir nødvendig. Flere kommuner og bedrifter har fått opplæring i metoden jobbliste, og rapporterer om økt bruk av graderte sykmeldinger og bedre kommunikasjon.

Rett metode til rett tid reduserer sykefravær

Gåten om høyt sykefravær løses ikke fullt ut ved enkeltstående tiltak alene. Dette berører blant annet gode sykelønnsordninger, holdninger til arbeidslivet og holdninger i arbeidslivet. Men tidlig innsats mellom pasient, arbeidsgiver og fastlege er viktig. Og når det gjøres med de riktige metodene så virker det for pasientens beste – det vet vi!

Interessekonflikter:  Cathrine Abrahamsen holder kurs i ICIT for fastleger i regi av legeforeningen og foredrag for bedrifter og kommuner mot honorar.

Powered by Labrador CMS