Er kortere arbeidstid veien til lavere sykefravær?

«Man bør ikke forsøke å lege kroppen uten å lege sjelen først», skrev Platon for over to tusen år siden. Denne eldgamle innsikten har aldri vært mer relevant. Sykefraværet i Norge nærmer seg 7 prosent, det høyeste nivået siden pandemien, og debatten raser. Men mens vi diskuterer moral, holdninger og latskap, overser vi det Platon forsto: Systemet vi lever i, gjør sjelen syk, og da følger kroppen etter. 

Den raskest voksende årsaken til sykmelding er psykiske lidelser. Blant unge voksne står de nå for en tredel av fraværet, og NAV melder om en 44 prosents økning på fem år. Spørsmålet er ikke lenger om vi har en krise, men hvorfor. 

Virkeligheten på legekontoret 

Som fastlege ser jeg hva som ligger bak tallene. Jeg møter daglig mennesker som ikke først og fremst ønsker en sykmelding; de ønsker å fungere. De kommer ikke for å slippe unna, men for å forstå hvorfor de er konstant utmattet, hvorfor hodet ikke henger med, hvorfor kroppen verker. De håper det er noe enkelt, noe som kan fikses med en pille. 

Men som oftest er det ikke én ting. Det er summen av alt. Det er et livsregnskap som ikke går opp. De har strukket strikken i måneder, kanskje år. De har bitt tennene sammen for kolleger og familie før kroppen til slutt sier stopp. Dette handler ikke om viljesvikt, men om at grensene er nådd. Bevisst juks er ekstremt sjeldent. Som en erfaren legekollega sa det: på 18 år hadde han avslørt én eneste pasient som prøvde seg. 

Disse menneskene er ikke problemet. De er varsellampene som blinker for et samfunn i ubalanse. 

En kur som virker: Kortere arbeidstid 

Hvis vi virkelig vil redusere sykefraværet, må vi tørre å tenke nytt om den største kilden til stress og slitasje: arbeidstiden. Tanken er ikke lenger radikal, men en konkret medisin som allerede testes ut. I Stavanger og Oslo prøver barnehager ut firedagersuke og sekstimersdag med full lønn. Målet er å se om mer hvile gir lavere fravær, høyere trivsel og friskere ansatte som orker å stå i jobben lenger. 

Internasjonale erfaringer er slående. I Storbritannia gjennomførte 61 bedrifter et stort pilotprosjekt med firedagersuke. Resultatet? Antall sykedager ble redusert med 65 prosent. Ansatte rapporterte lavere stress og mindre utbrenthet. Produktiviteten led ikke – hele 56 av de 61 bedriftene valgte å fortsette med ordningen. 

Selvfølgelig finnes det motargumenter om kostnader og bemanning, spesielt i helsesektoren. Men hva koster dagens system? Langtidsfravær utgjorde i fjor en tredel av alle tapte arbeidsdager. Å investere i forebygging gjennom redusert arbeidstid kan spare samfunnet for enorme summer i sykepenger og uføretrygd. Vi må spørre oss: Har vi råd til å ikke prøve? 

Mer enn bare kortere dager 

Arbeidstid er en nøkkel, men ikke den eneste. For det første må vi styrke den psykiske førstelinjen. Altfor mange ender med sykmelding fordi det er den eneste åpne døren når livet blir for tungt. Lett tilgjengelig psykisk helsehjelp kan fange opp folk før de møter veggen. 

For det andre må vi gjøre det enklere å leve. Spesielt småbarnsfamilier og de med omsorgsansvar trenger større fleksibilitet og økonomisk trygghet. Omsorgsarbeid er ikke en privat byrde, men en bærebjelke i samfunnet. Når vi anerkjenner dette, bygger vi et samfunn der folk kan puste. 

Tillit, ikke mistillit 

Den norske sykelønnsordningen bygger på tillit, og det må den fortsette med. Å stramme inn for å ta de få som eventuelt misbruker systemet, vil ramme de mange som bruker det riktig og av reelt behov. Nøkkelen er forebygging, ikke mistenkeliggjøring. 

Platon hadde rett. Vi kan ikke kurere kroppen uten å helbrede sjelen. Sykefraværet vi ser i dag er et symptom på at arbeidslivet vårt ikke er bærekraftig for alle. Hvis vi ønsker at flere skal jobbe mer og lenger, er løsningen paradoksalt nok kanskje at vi jobber litt mindre – og lever litt mer. Det er på tide å skrive ut en ny resept for et friskere Norge.