Kan tverrfaglig kartlegging av helsebehov gi en bedre alderdom?
Anna (82) bor alene i en eldre enebolig. Etter et hoftebrudd og et kort sykehusopphold er hun nå hjemme igjen og har søkt om kommunale tjenester. Hun ønsker å klare seg selv, men er ustø, har dårlig matlyst, søvnproblemer og lite energi til daglige gjøremål. Det er risiko for funksjonsfall og behov for at noen systematisk og helhetlig vurderer hva hun trenger.
Annonse kun for helsepersonell
Tall fra Helsetilsynet, omtalt i Stavanger Aftenblad, viser at 35 prosent av norske kommuner i liten grad kartlegger ernæringstilstand hos hjemmeboende eldre. 46 prosent kartlegger fallrisiko i liten til middels grad, og kun 24 prosent vurderer munn- og tannhelse systematisk.
Hvis kommunene ikke systematisk kartlegge helsen til eldre som søker om kommunale helse- og omsorgstjenester, hvordan kan vi da sikre at eldre får tjenester som faktisk møter deres behov?
Et varsko fra UKOM
Høsten 2024 publiserte Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (UKOM) en rapport etter at en eldre kvinne døde uventet hjemme. Hun hadde kommunale tjenester, men et tydelig funksjonsfall og betydelig vekttap ble ikke fanget opp eller fulgt opp med nye tiltak. UKOM konkluderte blant annet med at kommunene må styrke kartleggingen av helsebehov, bruke felles verktøy og sikre bedre samordning av innsatsen.
Annonse kun for helsepersonell
Lovverket gir rammer – men ikke verktøy Hvert år tildeles tusenvis av personer hjemmetjenester i Norge. Med en aldrende befolkning vil dette tallet øke kraftig.
Helsedirektoratet understreker at helsepersonell skal vurdere funksjon og behov ved tildeling av tjenester som trygghetsalarm, hverdagsrehabilitering, hjemmesykepleie, praktisk bistand i hjemmet, og hjelpemidler. Likevel sier den lite om hvordan dette skal gjøres.
Helsepersonellkommisjonen påpeker stor variasjon mellom kommuner – med risiko for ulik kvalitet og rettssikkerhet for brukerne.
Forskning som kan endre praksis
Ved Universitetet i Stavanger samarbeider forskere med Sandnes og Stavanger kommune om å utvikle og teste en ny måte å kartlegge eldres helsebehov ved tildeling av kommunale tjenester.
Den nye kartleggingen er tverrfaglig og skal omfatte både fysisk og kognitiv funksjon, sanser, ernæring, psykisk helse, nettverk, aktiviteter i dagliglivet og alkoholvaner.
Gjennom forskningen skal vi finne ut om en slik systematisk og tverrfaglig kartlegging kan forbedre livskvaliteten og redusere behovet for helsetjenester. I tillegg skal vi vurdere kostnadseffektivitet av tiltaket.
Et etisk ansvar
Annonse kun for helsepersonell
Kommunene står overfor store demografiske endringer som krever nytenkning og sosial innovasjon. Tverrfaglig kartlegging av helsebehov vil bidra til mer helhetlige vurderinger, treffsikre tjenester og mindre variasjon mellom kommuner.
Når vi fanger opp funksjonssvikt tidlig, kan vi sette inn tiltak som opprettholder helse og mestring lengst mulig. Å kartlegge eldre menneskers helsebehov grundig er dermed ikke bare et faglig verktøy – det er et etisk ansvar.
Forfattere: Marianne Storm, prosjektleder for HelseKart ved Universitetet i Stavanger (UiS), Elisabeth Lind Melbye (UiS), Bente Hamre Larsen (UiS), Knut Sommerseth Lie (UiS), Elise Rosenvinge Syse (UiS), Sonja Haslerud (Sandnes kommune), Heidi Synnøve Isberg (Stavanger kommune), Charlotte Wegner (UiS), Arnt Egil Ydstebø (Stavanger kommune)
Om forskningsprosjektet HelseKart:
· Skal utvikle en systematisk tverrfaglig måte å kartlegge eldres helse på slik at helsepersonell tidligere kan identifisere og følge opp behov.
· Gir opplæring til helsepersonell i kommunene i hvordan kartleggingen skal gjennomføres.
· Deltakerne er hjemmeboende eldre over 65 år i Sandnes og Stavanger som søker helse- og omsorgstjenester.
· Finansiert av Norges forskningsråd.
· Prosjektperiode: 2025–2029. Rekruttering av deltakere starter våren 2026.
