Psykisk helse og arbeid må behandles samtidig
Skal vi lykkes med å redusere sykefraværet ved psykiske lidelser, må vi tilby behandling som hjelper folk både med symptomene sine og med veien tilbake til arbeidslivet.
Vi kan lese på NRK om regjeringens planer om å stramme inn sykemeldingsordningen. Intensjonen bak dette er god. Det er god psykisk helse i å være i jobb, og langtidssykemeldinger øker sannsynligheten for å falle ut av arbeidslivet. Denne risikoen er særlig stor for mennesker med psykiske lidelser, som i fjor utgjorde 26 prosent av det totale sykefraværet. Dette tilsvarer nesten 8,5 millioner tapte dagsverk i 2025. Samtidig vet vi også at det er vanskelig å komme tilbake til jobb, og at mange kjenner seg usikre på hvordan det skal bli mulig. Her mener vi at vi som behandlingsapparat kan bidra med en mer målrettet tilnærming enn det vi har tradisjon for.
Det handler om å gi personen støtte og nyttige redskaper til å nærme seg arbeidslivet igjen - selv om dette i en del tilfeller for eksempel vil være gjennom en prosess med å finne en annen arbeidsgiver enn den nåværende.
Tradisjonelt har en tenkt at dersom folk bare får behandling for de psykiske vanskene sine, så vil de komme tilbake til jobb av seg selv. Forskning viser imidlertid at dette ikke er tilfellet – det er ingen automatikk i at du kommer tilbake til arbeid selv om behandling reduserer angsten og depresjonen. Det er derfor avgjørende at den psykologiske behandling har fokus både på symptomer og konkrete steg for å nærme seg jobb igjen. Jobbfokusert psykologisk behandling er et dokumentert effektivt behandlingstiltak som bidrar til at sykmeldte personer kommer raskere tilbake i jobb, og som norske forskere har vist kan gi store innsparinger for samfunnet.
Digital jobbfokusert metode
Selv om det finnes virksom behandling som retter seg både mot symptomer og jobbmessige utfordringer, er denne ikke tilgjengelig nok for de som kunne ha hatt utbytte av den.
Spesialisthelsetjenesten står ovenfor et stort press, og oftere enn ønsket er det postnummer som avgjør hvilken hjelp man får. Det er heller ikke gitt at en får behandling som vier parallell oppmerksomhet til både de psykiske plagene og det å hjelpe personen konkret med retur til arbeidslivet. Ved å tilby jobbfokusert behandling digitalt kan en sikre dette doble fokuset - samtidig som hjelpen både er raskere tilgjengelig og uavhengig av bostedsadresse.
Ved Solli DPS i Bergen har vi utviklet en digital jobbfokusert behandlingsmetode for flere vanlige psykiske lidelser som ofte er årsak til sykefravær. Programmet er transdiagnostisk, som vil si at det retter seg mot felles sårbarhetsfaktorer på tvers av diagnoser. Programmet er utviklet av helsevirksomhetene i Helse Vest i tett dialog med brukere og fastleger. En liten pilotstudie av behandlingsprogrammet viste i 2022 at programmet var gjennomførbart, førte til færre psykiske symptomer hos deltakerne, og ikke minst reduksjon i sykefravær (Monsen et al., 2025). Akkurat nå prøves programmet ut i en naturalistisk klinisk studie i 16 DPS fordelt på åtte ulike helseforetak. Hittil er over 170 deltakere inkludert, med lovende foreløpige resultater.
Jobben kan være en del av problemet
Mange som er ute av arbeid ønsker seg tilbake, men vet ikke hvordan de skal klare det. I disse tilfellene kan jobbfokusert terapi gi den nødvendige støtten og redskapene som trengs slik at jobbtilværelsen blir bærekraftig igjen. Samtidig er det å komme tilbake til jobb mer komplisert for en god del sykemeldte, fordi forhold på arbeidsplassen kan være en av årsaken til plagene. Jobbfokusert behandling handler ikke om å presse folk tilbake til uholdbare arbeidssituasjoner. Det handler om å gi personen støtte og nyttige redskaper til å nærme seg arbeidslivet igjen - selv om dette i en del tilfeller for eksempel vil være gjennom en prosess med å finne en annen arbeidsgiver enn den nåværende.
For mange handler retur til arbeid om identitet, mestring og tilhørighet. Skal vi lykkes med å redusere sykefraværet ved psykiske lidelser, må vi tilby behandling som hjelper folk både med symptomene sine og med veien tilbake til arbeidslivet. Samtidig vil flere trenge hjelp i årene fremover mens helsevesenet får mindre kapasitet. Da trenger vi behandlingsformer som både virker, er tilgjengelige og hjelper flere tilbake til et bærekraftig arbeidsliv.
Ingen oppgitte interessekonflikter