Hvorfor spør vi bare mor?

I den siste tiden har det vært flere medieomtaler om fødselsdepresjon og helsevesenets respons til dette(1, 2). Dette er et bilde vi ønsker å nyansere. Helsestasjonstjenesten spiller en sentral rolle i oppfølgingen etter fødsel, og er en viktig arena der det foregår systematisk kartlegging og samtaler om psykisk helse.

Helsestasjonens viktige rolle

Det er forventet at foreldre skal oppleve lykke og takknemlighet når et barn kommer til verden. Likevel opplever noen en annen virkelighet (1, 2). Fødselsdepresjon kan ramme både mødre og fedre og føre til alvorlige konsekvenser for både barn og foreldre dersom depresjonen ikke oppdages og behandles. På helsestasjonen møter helsepersonell nær alle barn og foreldre både før og etter fødsel. Derfor er denne tjenesten i en unik posisjon til å fremme god psykisk helse for hele familien, avdekke utfordringer og tilby oppfølging etter behov. God oppfølging forutsetter imidlertid at foreldre som står i fare for å utvikle depresjon, blir fanget opp. Men hvordan jobber helsestasjonene i Norge med å avdekke og gi god hjelp til nybakte foreldre som sliter med nedstemthet og depresjon? Folkehelseinstituttet ved Nasjonalt kompetansemiljø for helsestasjons- og skolehelsetjenesten (NASKO) gjennomførte våren 2025 en spørreundersøkelse i alle landets kommuner om dette.

Hvordan kartlegges foresattes psykiske helse på helsestasjon?

75 prosent av kommunene svarte på spørreundersøkelsen NASKO sendte ut våren 2025. Ett av spørsmålene handlet om hvordan foreldres psykiske helse kartlegges på helsestasjonen. Hele 80 prosent svarte at de benytter kartleggingsverktøyet Edinburgh Postnatal Depression Scale (EPDS) for å måle symptomer på depresjon hos kvinner etter fødsel, mens bare 7 prosent oppga at de ikke kartlegger i det hele tatt.

At EPDS er så godt innarbeidet i helsestasjonstjenesten over hele landet er et svært positivt funn som nyanserer bildet som ble tegnet av at tema ikke adresseres blant nybakte foreldre. Samtidig viser tallene at det fortsatt finnes kommuner der det ikke gjøres en universell og strukturert vurdering av nybakte foreldres psykiske helse, og vi mangler svar fra en fjerdedel av kommunene. For å kunne følge utviklingen over tid og identifisere uønsket variasjon i praksis mellom kommuner, er det behov for mer systematisk og sammenlignbar dokumentasjon på nasjonalt nivå. Dersom kartleggingsdata om depresjon hos foreldre blir inkludert i Kommunalt pasient- og brukerregister, vil vi få et bedre kunnskapsgrunnlag for å utvikle, forbedre og kvalitetssikre forebyggende arbeid på en systematisk måte. Det ønsker vi oss!

Vi vet lite om hvorvidt ikke-fødende partnere blir spurt om deres psykiske helse. Sannsynligvis er det i første rekke mors psykiske helse som blir kartlagt. Dette til tross for at partnerens psykiske helse har direkte betydning for barnets emosjonelle utvikling, og for barselkvinnens helse og støttebehov (3). Studier viser at barn av fedre med ubehandlet depresjon det første leveåret har betydelig økt risiko for emosjonelle vansker i skolealder (4). Når partner ikke inkluderes, viderefører vi et foreldreskap med fokus på mor, mens ikke-fødende partner forventes å «klare seg selv». Det gagner verken barna, familien, helsetjenesten eller folkehelsen. I et likestilt Norge burde vi kunne forvente at begge foreldres psykiske helse blir ivaretatt både med kartlegging og tilhørende oppfølging.

Hvordan følges foresatte opp dersom de har behov for ekstra oppfølging med tanke på psykisk helse?

Kartlegging av psykiske plager er til lite hjelp uten et godt system for tiltak og oppfølging. På spørsmål om oppfølging viste NASKOs undersøkelse store forskjeller mellom kommuner i hvordan foreldre følges opp etter avdekte behov; Tilbudene varierer mellom kommuner og kan være støttesamtaler på helsestasjonen, hjemmebesøk eller henvisning til fastlege, psykolog eller lavterskeltilbud som Rask psykisk helsehjelp. Andre steder igjen, finnes verken tydelige rutiner eller kapasitet til å følge opp systematisk.

Den store variasjonen er uttrykk for at det ikke finnes noen forpliktende standard for hvordan oppfølging skal gjennomføres, ingen tydelig ansvarsfordeling og ingen garanti for lik kvalitet mellom kommuner. I dag avhenger tilbudet dessverre ofte av lokale ressurser, ikke av familiens behov.

 Behov for samordnet og systematisk oppfølging i alle kommuner

Skal vi ta foreldres psykiske helse på alvor, må vi utvikle et helhetlig og likeverdig tilbud i alle kommuner. Vi må bruke systemene og kompetansen som allerede finnes på en klok måte, og sikre kvalitet gjennom dokumentasjon og forskning. Tilbudet bør innebære universell kartlegging av både mor og ikke-fødende partner kombinert med strukturert samtaleoppfølging, lavterskeltiltak, tverrfaglig samarbeid og tydelige handlingsplaner når symptomer avdekkes. En slik tilnærming forutsetter en samordnet tjeneste der foreldre møter blant annet det samme kartleggingsverktøyet allerede i svangerskapsomsorgen, hos jordmor, fastlege eller andre instanser, og kjenner det igjen når de kommer til helsestasjon etter fødsel. For livet skjer, og psykisk helse i en sårbar periode kan endre seg raskt. Da er det viktig at god hjelp ikke avhenger av hvor man bor.

1. Norsk rikskringkasting. Vil sjekke nybakte mødre for fødselsdepresjon: – Følte meg som en dårlig mamma 2025 [updated 2025 Nov 27. 2025 Nov 27:[Available from: https://www.nrk.no/norge/vil-at-nybakte-modre-sjekkes-for-fodselsdepresjon-1.17665145.

2. Aftenposten. Myndighetene vil sjekke alle nybakte mødre for fødselsdepresjon 2025 [2025 Nov 27:[Available from: https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/K8BKmy/myndighetene-vil-sjekke-alle-nybakte-moedre-for-foedselsdepresjon.

3. Flouri E, Sarmadi Z, Francesconi M. Paternal Psychological Distress and Child Problem Behavior From Early Childhood to Middle Adolescence. J Am Acad Child Adolesc Psychiatry. 2019;58(4):453-8.

4. Sweeney S, MacBeth A. The effects of paternal depression on child and adolescent outcomes: A systematic review. J Affect Disord. 2016;205:44-59.