
ALIS-ordningen har vært en suksess. Nå settes den i revers
I teorien er det årlige maksimalbeløpet til utdanning og veiledning fortsatt satt til ca. kr. 400.000. Men med den omfattende detaljreguleringen er tilskuddsbeløpet blitt en teoretisk størrelse.

I et webinar med landets kommuner 19. august lanserte Helsedirektoratet et nytt regelverk for det såkalte ALIS-tilskuddet til kommunene. Det ble varslet omfattende kutt i ordningen. En suksess-ordning settes altså nå i revers.
Fastlegeordningen har i flere år ligget på sotteseng. Ordningen er i bedring, men pasienten er fortsatt ikke utskrivningsklar. P.t. står 136.000 innbyggere helt uten fastlege. Flere hundre tusen står på liste med vikarlege, ofte fra vikarbyrå. Regjeringens triste respons er å kutte i tilskuddet til spesialistutdanningen av allmennleger, og samtidig innføre mer kontroll og unødvendig byråkrati.
Detaljstyring og kutt
Kommunene har sørge-for-ansvaret for fastlegeordningen, og for spesialistutdanningen i allmennmedisin. Til nå har det vært en viss fleksibilitet i hvordan kommunen disponerer tilskuddet. F.eks. vil noen leger ha behov for spesifikke kurs, mens andre kan ha større behov for supervisjon, hospitering eller hjelp til å organisere legepraksisen. Leger fra distriktene har større utgifter til reise og overnatting til kurs enn leger som bor i universitetsbyene. Kommunen og den enkelte ALIS har inngått en individuell avtale etter mal fra Helsedirektoratet, tilpasset lokale behov.
Statens manglende tillit til kommunene er dessverre blitt et betydelig systemproblem i fastlegeordningen.
I den nye ordningen, innført med tilbakevirkning fra 1. juni, settes detaljerte begrensninger med maksimalbeløp på hvert enkelt kurs, veiledningsmøte eller annen utdanningsaktivitet. Kommunen må føre et svært detaljert regnskap, før det kan søkes Staten om refusjon basert på revisorgodkjent regnskap pr. lege.
Leger som er ferske i allmennpraksis har ofte færre konsultasjoner pr dag enn erfarne leger. Legen kan ha behov for å bruke ekstra tid på å sette seg inn i medisinske problemstillinger, gjøre oppslag i medisinske databaser eller søke råd hos en kollega. Det tidligere tilskuddet for redusert produktivitet har fått redusert varighet fra 5 til 2 år. Har legen tidligere jobbet i sykehus er tilskuddet redusert til bare 3 måneder. Av totalt uforståelige årsaker, da sykehustjeneste har lite med allmennpraksis å gjøre. I teorien er det årlige maksimalbeløpet til utdanning og veiledning fortsatt satt til ca. kr. 400.000. Men med den omfattende detaljreguleringen er tilskuddsbeløpet blitt en teoretisk størrelse.
Manglende tillit blir et systemproblem
Det er fortsatt treg rekruttering til fastlegehjemler utenfor Oslo-området. Mye tyder på at kommunene må dytte inn egne midler for å sikre spesialistutdanningen. Dette i tillegg til den milliarden kommunene allerede sponser en fastlegeordning som jo skulle være statlig fullfinansiert.
Statens manglende tillit til kommunene er dessverre blitt et betydelig systemproblem i fastlegeordningen. Vi ser samme utvikling hos andre statlige etater, bl.a. hos Helfo som ikke evner å samarbeide med kommunene om gode og praktiske løsninger.
Det er behov for et taktskifte der tillit og fleksibilitet står i fokus. Kommunene trenger handlingsrom for å forbedre og forenkle. Vi må bygge videre på suksessen med ALIS-tilskuddet. Vi trenger en regjering som tar helsevesenets framtidige grunnmur på alvor!
Kronikkforfatteren er styremedlem i Leger i samfunnsmedisinsk arbeid (LSA). Det er ikke oppgitt interessekonflikter. Kronikkforfatteren presiserer at meningene i innlegget er hans personlige, og ikke nødvendigvis representerer arbeidsgiver.
Referanser:
Tallet på personer uten fastlege er hentet fra Hdir sin statistikkbank for 1. kvartal 2025.
Kommentaren min om Helfo baserer seg på lokal kunnskap, samt nylig innlegg i Dagens Medisin, der en kommuneoverlege har fått avslag på innsynskrav på hvordan kontroller av leger/kommuner utføres.