Frykter nyheter om store endringer:

Fagforeninger advarer mot forhastede endringer av helseforvaltningen
Tillitsvalgte bekymrer seg for at beslutninger om større omorganiseringer kan bli tatt over hodene på de ansatte i flere helseetater.
– Vi reagerer på den totale mangelen på involvering. De ansatte vet mye om faget og organisering av virksomhetene. Det er leit at de ikke blir hørt, sier Kristian Svartveit, Teknas hovedtillitsvalgt i statlig sektor, til Dagens Medisin.
Etter at covid-19 kom til Norge ble ansvarsfordelingen mellom Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet gjentatte ganger et tema.
På sensommeren i fjor bestemte regjeringen at det skulle gjennomføres en kartlegging av den sentrale helseforvaltningen. Fordelingen av roller og ansvar i Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet, Statens legemiddelverk, Direktoratet for e-helse og Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet skulle under lupen.
I spissen for prosjektet, ble legen og helseambassadøren John-Arne Røttingen satt.
Arbeidet, som ble startet i august 2022, skulle særlig ta opp beredskapsrelaterte oppgaver, inkludert smittevern og atomberedskap, og digitaliseringsarbeid.

Nå er det ventet at nye endringer skal fremlegges i forbindelse med at revidert nasjonalbudsjett legges frem førstkommende torsdag, 11. mai.
Rapporten ble ferdigstilt rundt påsketider. Men den har ikke de ansatte i etatene fått se. Det får flere fagforeninger til å se rødt.
Bak lukkede dører
Legeforeningen, Forskerforbundet, Tekna, Samfunnsviterne og Econa kaller prosessen svært kritikkverdig.
De oppgir at de ansatte ikke har fått se rapporten som ligger til grunn for endringene, til tross for at de har bedt om innsyn.
Sammen organiserer foreningene rundt 1500 arbeidstakere i de berørte etatene, og de stiller seg svært undrende til hemmeligholdet.
«Det er betenkelig at en reorganisering av landets helseforvaltning skjer helt uten faglige innspill fra de som sitter på den faglige kompetansen og som jobber i sektoren. Det er derfor med stor undring fagforeningene opplever at hele prosessen har skjedd svært lukket i departementet, uten at man har villet lytte til de gode faglige ressursene som ligger i etatene», uttaler organisasjonene i et felles skriv.
Frykter endringer i siste sving
Svartveit opplyser om at det endelige avslaget innsyn i rapporten kom forrige torsdag.
Nå har lokale tillitsvalgte fått signaler om at det vil komme endringer i forbindelse med revidert budsjett, men uten at det er gått ut noen offisiell og konkret beskjed om dette.
– Har dere noen indikasjoner på hva endringene går ut på?
– Nei.
– Vi bekymrer oss for at budsjettene vil komme med store endringer, og at disse vil drukne i alle de andre nyhetene knyttet til et budsjett, istedenfor å kjøre en ordentlig prosess og så gjøre budsjettendringer. Det å slå sammen eller endre på organiseringen av disse virksomhetene er mye større enn en budsjettendring, sier Svartveit.
Han viser til at det har skjedd store endringer i tidligere budsjettprosesser, som for eksempel at det «forsvant» en milliard i tildelingen til ESA, Den europeiske romfartsorganisasjon.
– Det fikk man hentet inn igjen i siste sving etter mye arbeid fra våre tillitsvalgte.
Beredskapsmelding på vei

Svartveit i Tekna understreker at fagforeningene ikke har problemer med selve prosjektet.
– Vi synes ikke per se at det er en dårlig idé med endringer. Vi ser at forutsetningene endrer seg, og man må finne ut hvordan man skal jobbe med beredskap etter korona.
– Dette handler om involvering.
Men påpeker samtidig at en eventuell budsjettendring også vil komme før den varslede stortingsmeldingen om helseberedskap. Fristen for å gi innspill til denne helseberedskapsmeldingen er satt til 24. oktober i år.
Har avholdt informasjonsmøter
John-Arne Røttingen, som har utarbeidet rapporten, vil ikke gå inn på hvilke anbefalinger den inneholder.
– Det ble holdt en rekke informasjonsmøter for alle tillitsvalgte i de berørte etatene underveis. Vi har også bedt om konkrete innspill fra institusjoner, koblet på tillitsvalgte i deler av dette, og spurt de relevante fagforeningene. Så det har vært muligheter for å komme med innspill, men det har ikke vært en åpen prosess, sier Røttingen til Dagens Medisin.
Under pandemien ble han utpekt til global helseambassadør for Norge i Utenriksdepartementet. Arbeidet med denne rapporten har skjedd som innleid i en deltidsstilling.
– Dette har ikke vært en ekstern rapport, jeg har jobbet med dette som innleid ansatt i Helse- og omsorgsdepartementet og arbeidet har vært styrt av departementsledelsen, forklarer Røttingen.
– En intern prosess
Helseambassadøren sier at det ikke var meningen å ta opp rapporten med ansatte.
– Dette var aldri en rapport som skulle diskuteres, men en intern utredningsprosess som skulle være grunnlag for politiske beslutninger. Det vil først skje i neste steg av prosessen når endelige politiske veivalg er tatt. Da vil de ansatte ha rett til medbestemmelse i henhold til hovedavtalen, fastslår han.
– Mener du at det har vært god nok involvering av de ansatte i prosessen med å lage rapporten?
– Så godt vi kunne. Prosjektets mål har vært å tilrettelegge for så gode beslutninger som mulig, men det var også en rask prosess. Jeg skjønner det om noen opplevde at det var kort tid.
Ber politikerne trykke på pause
Tekna-tillitsvalgt Kristian Svartveit bekrefter at de ansatte har blitt bedt om å komme med sine meninger, men mener at det ikke er nok for å sikre involvering.
– Vi har fått tilbakemeldinger om at folk opplevde at ble spurt om innspill på et veldig tidlig tidspunkt. Da vet man ikke hva forutsetningene er og hva innspillene ble brukt til.
– Hva ønsker dere?
– En åpnere prosess. Vi vet at man ikke har medbestemmelse i politiske vedtak og vi opplever at dette kun er løftet opp på politisk nivå for å unngå medbestemmelse ute i bedriftene.
– Hva mener dere Stortinget bør gjøre om de får presentert forslag om endringer i forbindelse med revidert budsjett?
– Vi mener at dette bør settes på pause til har vært en god høring og at det ikke vedtas som en budsjettendring.
HOD: Offentliggjør rapport etter budsjettfremleggelsen
Statssekretær Karl Kristian Bekeng verken bekrefter eller avkrefter at det kommer forslag om endringer i helseforvaltningen i forbindelse med fremleggelsen av revidert nasjonalbudsjett.
I en e-post til Dagens Medisin skriver han at grunnen til at fagforeningene ikke har fått innsyn i rapporten er at den regnes som et internt arbeidsdokument og dermed er unntatt offentlighet:
– Rapporten danner grunnlaget for beslutninger i regjeringen. Eventuelle forslag til endringer i den sentrale helseforvaltningen vil legges fram i revidert nasjonalbudsjett.
Den samme begrunnelsen er grunnen til at rapporten ikke er sendt på høring.
Statssekretæren opplyser samtidig om at rapport vil offentliggjøres etter at det reviderte budsjettet er lagt frem.
Uro rundt ansvar
Dagens Medisin omtalte sommeren 2019 at nettverket «Smittevernlegene» advarte om at uklar rollefordeling ved en epidemi i verste fall ville føre til at flere blir smittet. Det var Preben Aavitsland som den gang uttalte seg om bekymringen. I mars 2020 var det vanskelig å få svar om problematikken.
Siden slo Koronakommisjonen fast at rollefordelingen lenge var uklar.
I et innspill til gjennomgangen av helseforvaltningen som ble sendt inn i fjor, kommenterer Legeforeningen dette:
«Under pandemien erfarte man at Helsedirektoratet og FHI til tider byttet roller. Dette medførte betydelig usikkerhet for våre medlemmer som både håndhevet og etterlevde smittevernstiltak, da man ikke var sikker på hva som var faglige anbefalinger og hva som var pålegg. Særlig når man tar i betraktning den korte tiden samfunnet hadde til å reagere på.»