– Betryggende at regjeringen øker overføringene til sykehusene

Da statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) besøkte byggeprosjektet Nye Radiumhospitalet onsdag morgen, kunne de fortelle at regjeringen vil gi sykehusene til sammen 6,2 milliarder kroner mer i revidert nasjonal budsjett.

– Det er meget gledelig at regjeringen nå foreslår å styrke økonomien i sykehusene i revidert budsjett, sier Terje Rootwelt, administrerende direktør i Helse Sør-Øst i en epost til Dagens Medisin.

Blodrøde tall i fjor

Sykehusøkonomien har vært stram over lengre tid. I oktober i fjor hadde sykehusene brukt 1,7 milliarder kroner mer enn budsjettert for 2022. Økte kostnader fikk hovedskylden for de blodrøde tallene.

I salderingen av statsbudsjettet for 2022 fant regjeringen 2,5 milliarder kroner ekstra til sykehusene.

RHF-direktørene var da tydelige på at det ikke var nok til å redde sykehusøkonomien. Ekstrabevilgningene bedrer 2022-regnskapene, men hindrer ikke omfattende kutt i 2023, ble det uttalt til Dagens Medisin.

Helse Nord viste til at etter ekstrabevilgningen var det fremdeles omstillingsutfordringer på i overkant av én milliard kroner. Fire helseforetak budsjetterte med underskudd i 2023.

I sykehustalen i januar slo helseminister Ingvild Kjerkol fast at sykehusene må stramme inn økonomien for å håndtere økte priser og lønninger.

Varig og ekstraordinær økning

Les også:

Ber om kritisk gjennomgang av behovet for innleid arbeidskraft

Ekstrabevilgningene regjeringen foreslår i revidert nasjonalbudsjett, som legges frem 11. mai, skal fordeles slik:

• 2,5 milliarder kroner i varig bevilgningsøkning (oppfølging av nysalderingen 2022)
• Om lag 2,2 milliarder kroner i ekstraordinær lønns- og prisjustering av budsjettet
• Om lag 1,5 milliarder kroner i økt lånebevilgning (1.252 millioner som følge av endring til byggekostnadsindeks og 210 millioner kroner i prisjustering – til sammen 1.462 millioner)

Les saken: Sykehusene får 6,2 milliarder kroner mer i revidert budsjett

Dagens Medisin har spurt de regionale helseforetakene hva de økte bevilgningene vil bety for situasjonen i deres region.

Helse Sør-Øst: – Fremdeles en stram økonomi

Rootwelt viser til at det er flere store byggeprosjekter i regionen, og at den økte lånebevilgningen gjør det mulig å gå videre både i Østfold, i Kristiansand, på Ahus og i Oslo.

– Ekstra midler bedrer den økonomiske situasjonen, men det er fremdeles en stram økonomi i driften av sykehusene, og vi må gjennom store omstillinger.

– Vi har hatt en periode med høy kostnadsvekst, både generelt og særskilt for byggekostnader, og det er betryggende at regjeringen nå øker overføringene til sykehusene, sier Helse Sør-Øst-direktøren.

Les også: Legeforeningen: Dypt bekymret over sykehusenes situasjon

Helse Midt-Norge: Reduserer omstillingsutfordringene

– Det er positivt at det kommer økte rammer, men vi må vente til 11. mai når revidert budsjett legges frem, med å kommentere innholdet. Vi vet at noe vil være knyttet til kompensasjon for pris- og lønnsvekst og noe til investeringer, sier kommunikasjonsdirektør Tor Harald Haukås i Helse Midt-Norge i en epost.

Han sier videre at de også må komme tilbake til hvordan fordelingen i regionen blir.

– De 2,5 milliardene i varig økning av rammen som ble varslet tidligere i år, utgjør 357 millioner for Helse Midt-Norge, og dette er fordelt på de tre sykehusforetakene våre. Dette bidrar til å redusere omstillingsutfordringen ved sykehusene, sier Haukås.

Helse Nord: – Løser ikke vårt behov for omstilling

– Vi setter pris på at det er varslet økte bevilgninger fra regjeringen, men dette løser ikke vårt behov for omstilling som i hovedsak er knyttet til mangel på fagfolk, sier Erik Arne Hansen, økonomidirektør i Helse Nord RHF, i en epost til Dagens Medisin.

Han viser til at det i foretaksmøtet 17. februar ble varslet at engangsbevilgningen på 2,5 milliarder som kom i 2022 ville bli videreført, og at disse ble fordelt til foretakene i styremøtet 15. mars.

– Det forventes betydelig høyere lønns- og prisvekst i år enn det som lå til grunn da statsbudsjettet ble utarbeidet. I foretaksmøtet med Helse- og omsorgsdepartementet 17. februar ble det varslet at dette ville bli kompensert.

– Vi vet ikke hvordan den økte rammen som varsles nå, blir fordelt mellom regionene og avventer at revidert nasjonalbudsjett formelt legges frem neste uke, sier økonomidirektøren.

Helse Vest: – Gir likviditet til å gjennomføre investeringer

Inger Cathrine Bryne, administrerende direktør i Helse Vest RHF, skriver i en e-post til Dagens Medisin at det er gledelig at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett foreslår en betydelig styrking av sykehusene. Hun skriver at man nå skal sette seg inn i tallene og se hvordan bevilgningen påvirker beregninger fremover.

– For eksempel vil økt låneramme gi likviditet her og nå til å gjennomføre investeringer, men økning i lån vil også gi økte renter og avdrag i fremtiden.

– Det vil fortsatt være behov for omstillinger i foretakene for å nå alle målene vi har satt for investeringer i spesialisthelsetjenesten på Vestlandet. Men selvsagt vil tildelingen av så mye midler til tjenesten i stor grad bidra til at vi får dette til på en god måte fremover.

Saken er oppdatert med svar fra Helse Vest RHF kl. 08:40 den 4. mai.