MÅ STYRKES: Den organisatoriske plasseringen i virksomheten er av betydning, men like viktig er styrkingen av koordinerende enhet sin kapasitet til å utføre de lovpålagte oppgavene. Koordinerende enhet må ha en tydelig posisjon i tjenestene med tilstrekkelige ressurser som gir reell mulighet til å sikre oversikt over habiliterings- og rehabiliteringstilbud.

Habilitering og rehabilitering - de «hemmelige tjenestene» i helsevesenet

Med sterkere ledelsesforankring, nasjonale føringer som sikrer nødvendige ressurser, og oppdatert informasjon kan koordinerende enheter synliggjøre habiliterings- og rehabiliteringstilbudene bedre, og bidra til at pasienter får riktig hjelp, til rett tid og på rett nivå.

Publisert

Oppdaterte oversikter over hvilke habiliterings- og rehabiliteringstilbud som finnes i helseforetak og kommuner er ofte mangelfulle. Disse tjenestene omtales som «de hemmelige tjenestene» [1], fordi det er vanskelig for pasienter og helsepersonell å finne ut hvilke tilbud som finnes. Nettsider og annen informasjon kan være utdatert, tilbud endres eller forsvinner, eller eksisterende tilbud blir ikke synliggjort. Konsekvensen er at feil tjenestenivå belastes unødig med feilsendte henvisninger, og at pasienter ikke får de tilbudene de trenger.

Nasjonal utfordring

I forbindelse med utarbeidelse av nasjonale handlingsplaner for habilitering og rehabilitering arrangerte Helsedirektoratet i september et rådslag. Deltakere fra bl.a. kommune- og spesialisthelsetjenesten, private institusjoner og brukerorganisasjoner tydeliggjorde at oversikten over tilbud er ufullstendig. Dette viser at det er utfordringer med hvordan koordinerende enheter (KE) oppfyller sin lovpålagte oppgave med å ha oversikt over habiliterings- og rehabiliteringstilbud [2].

Riksrevisjonen [3] peker på samme problemstilling: kommuner og sykehus mangler kunnskap om hverandres tilbud, og dermed får ikke pasientene god nok informasjon.

I en spørreundersøkelse gjennomført av nettverket for Regionale koordinerende enheter (RKE) i 2025, svarte 74 prosent (av 21 respondenter) av KE i sykehusene, at de ivaretar oppgaven med å ha oversikt over kommunenes habiliterings- og rehabiliteringstilbud [4]. Riksrevisjonen sin undersøkelse fra 2023 viser at nesten 95 prosent av de koordinerende enhetene i sykehusene har «i noen grad» eller «i liten grad» oversikt over rehabiliteringstilbudet som finnes i kommunene. Riksrevisjonen peker på at det ikke er «betryggende at oppgaven med å holde nødvendig oversikt over rehabiliteringstjenestene ser ut til å være overlatt til ansatte som primært jobber med andre oppgaver enn rehabilitering». Når kun 58 prosent av koordinerende enheter i sykehusene i 2025 oppgir at de har kontakt med habiliterings- og rehabiliteringsvirksomheten i kommunene, viser det et potensiale til forbedring.

Koordinerende enheter i helseforetak og kommuner

Nasjonalt er det etablert et system som består av KE i alle landets helseforetak og kommuner. I hver helseregion finnes en RKE, som blant annet samarbeider med helseforetakenes KE, som videre samarbeider med kommunenes KE. For å ha oversikt over habiliterings- og rehabiliteringstilbudene, er KE helt avhengig av at alle tilbudene er synlige og oppdaterte. Med en oppdatert oversikt kan helsepersonell enkelt finne relevant informasjon, også ved bruk av kunstig intelligens, noe som gjør henvisninger og samarbeid enklere, og hjelper pasienter med å finne tilbud som passer deres behov.

Virkeligheten er imidlertid en annen. KE er ulikt organisert både i helseforetak og kommuner. I kommunene kan disse enhetene ha ulik benevning, som tildelingskontoret, fysioterapitjenesten eller rehabiliteringsenheten, i tillegg til koordinerende enhet. Denne variasjonen bidrar ytterligere til at det er vanskelig å finne fram til tilbudene.

Kontinuerlig arbeid og felles løsninger

Å opprettholde oversikt over habiliterings- og rehabiliteringstilbud krever kontinuerlig arbeid. Med økt bruk av KI i søkemotorene, hvor korte oppsummeringer av tilbud presenteres uten kildehenvisninger, blir det enda viktigere å ha en kvalitetssikret og oppdatert oversikt over hvilke habiliterings- og rehabiliteringstilbud som faktisk finnes.

Spesialisthelsetjenesten har etablert et system med felles beskrivelser av tjenestetilbudet på tvers av sykehus og helseregioner gjennom «Felles nettløsning for spesialisthelsetjenesten» (FNSP). Dette systemet benytter standardiserte «behandlingstekster» som tilpasses tilbudet ved det enkelte sykehus, noe som bidrar til ensartet presentasjon av tilbudene. Kunne en tilsvarende felles nettløsning og standardisering for presentasjon av habiliterings- og rehabiliteringstilbudene være en idé for kommunene også?

Veien videre

I oppdragsdokumentet for 2024 ble alle de fire regionale helseforetakene bedt om å vurdere organiseringen av KE for å sikre overholdelse av lovpålagte oppgaver. Den organisatoriske plasseringen i virksomheten er av betydning, men like viktig er styrkingen av KE sin kapasitet til å utføre de lovpålagte oppgavene. KE må ha en tydelig posisjon i tjenestene med tilstrekkelige ressurser som gir reell mulighet til å sikre oversikt over habiliterings- og rehabiliteringstilbud.

Med sterkere ledelsesforankring, nasjonale føringer som sikrer nødvendige ressurser, og oppdatert informasjon kan KE synliggjøre habiliterings- og rehabiliteringstilbudene bedre, og bidra til at pasienter får riktig hjelp, til rett tid og på rett nivå.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Referanseliste

1. Wesnes et al (2024). Rehabilitering – fortsatt det sorte hullet og de hemmelige tjenestene. Dagens Medisin

2. Nasjonal veileder for Rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator

3. Riksrevisjonens undersøkelse av rehabilitering i helse- og omsorgstjenestene (2024)

4. Nettverk for regionale koordinerende enheter (2025). Spørreundersøkelse til koordinerende enheter ved landets helseforetak. [Spørreundersøkelse].

Powered by Labrador CMS