Kvalitetsstempelet spesialist – et politisk løfte
Spesialistgodkjenning handler ikke om endring av oppgaver, ansvar eller roller, men er et kvalitetsstempel på det vi allerede har.
Under Sykepleiekongressen som Norsk Sykepleierforbund (NSF) arrangerte 26.-27. november kom helseminister Vestre med to nyheter: at Helsedirektoratet nå skal vurdere om spesialister i klinisk allmennsykepleie skal få forskrivningsrett på medisiner, og at en utvidet spesialistgodkjenning for sykepleiere snarlig skal sendes ut på høring. Det er viktig at dette ses på som to adskilte nyheter i den videre prosessen.
Forskrivningsrett er omdiskutert
Førstnevnte nyhet ble raskt slått opp på Sykepleien.no under tittelen «Vil gi spesialister i sykepleie forskrivningsrett etter mange års kamp». Ikke lenge etter kom legeforeningen med sin respons «Leger har den medisinskfaglige kompetansen, og derfor skal forskrivningsansvaret ligge hos legen».
Spesialistgodkjenning er et kvalitetsstempel
Det problematiske, slik jeg ser det, er at en senere i saken kan lese dette: «Avansert klinisk allmennsykepleie er den eneste spesialistutdanningen som har en spesialistgodkjenning. De fag som er de opprinnelige spesialsykepleiere, har ikke en spesialistgodkjenning per i dag. De fag som regnes som spesialistgodkjenninger på linje med ABIOKene, har en begrenset forskrivningsrett, helsesykepleier og jordmor»- og dermed kan man som leser anta at spesialistgodkjenning handler om forskrivingsrett av medisiner.
Arbeid med spesialistgodkjenning
Dette er altså ikke tilfellet.
I den nevnte saken refereres det til «mange års kamp». Master i avansert klinisk allmennsykepleie ble innført i 2020, og det tok litt tid før forskrivningsrett ble diskutert...
Mange års kamp har det derimot vært om spesialistgodkjenning av sykepleiere. Arbeidet for spesialistgodkjenning av anestesisykepleiere ble påbegynt i 2001 i et samarbeid mellom Norsk Sykepleierforbund (NSF), Helse- og sosialdepartementet, Helsedirektoratet og faggruppen for anestesisykepleiere i NSF. I årene som fulgte ble det gjennomført ulike tiltak og prosjekt, uten at dette førte frem til en spesialistgodkjenning. I 2010 kom også helsesøstrene (nå: helsesykepleiere) med i arbeidet), men også denne gangen stoppet arbeidet opp.
Bakgrunnen for ønsket
Regjeringen har tatt initiativ til utarbeidelse og forskriftsfesting av nasjonale retningslinjer for en rekke helse- og sosialfaglige utdanninger, såkalt RETHOS. Målet med disse er at utdanningene er framtidsrettede og i tråd med brukernes behov og tjenestenes kompetansebehov. RETHOS 1 inkluderte blant annet sykepleierutdanning, RETHOS 2 medisinutdanning og RETHOS 3 utdanning innen anestesi-, barne-, intensiv-, operasjon- og kreftsykepleie. I dag har sykepleiere kun autorisasjon som sykepleier. Leger har i tillegg spesialistgodkjenning i 46 ulike spesialiteter.
Autorisasjon er «en bekreftelse fra offentlige myndigheter på at de formelle og faglige krav til yrkestittelen er oppfylt. Offentlig autorisasjon gir rett til å benytte beskyttet tittel etter § 74 og er et styringsmiddel for helsemyndighetene, jf. § 3...Hovedformålet med autorisasjonsordningen er å ivareta pasienters sikkerhet. Ordningen skal sikre at helsepersonellet har nødvendige kvalifikasjoner til å inneha en bestemt yrkesrolle. Det skal også være en sikkerhet for at helsepersonell med en bestemt tittel har en bestemt type kompetanse. I tillegg skal autorisasjonsordningen ivareta søkerens rettssikkerhet og behov for forutsigbarhet».
Spesialistgodkjenning er et kvalitetsstempel
Det finnes altså ikke tilsvarende «kvalitetsstempel» for sykepleiespesialistene; ingen bekreftelse om at formelle og faglige krav til yrkestittelen er oppfylt, ingen beskyttet tittel eller styringsmiddel for helsemyndighetene, ingen sikring for at de har nødvendige kvalifikasjoner eller en bestemt type kompetanse... Det finnes dermed heller ingen nasjonal oversikt over disse sykepleierne.
Spesialistgodkjenning handler altså ikke om endring av oppgaver, ansvar eller roller, men er et kvalitetsstempel på det vi allerede har.
Jeg satser på at dette nå- etter over 20 års forberedelser- endelig kommer på plass.
Ingen oppgitte interessekonflikter