GODT EKSEMPEL: Nordås er et godt eksempel på de umulige valgene norske sykehus må ta daglig . Skal det bygges nå eller bør man skrote prosjektet og «miste» de 50 millioner som allerede er brukt i planleggingsfasen uten oversikt over følgekostnader, skriver Bjørn Liljestrand Husebø og Magnus Lund-Røer.

Nå må politikerne samle seg – sykehusene trenger økonomisk bærekraft

Vi står i en situasjon hvor vi må velge mellom å vedlikeholde bygg, investere i nytt utstyr, ansette fagfolk. Det er ikke et valg vi bør måtte ta.

Publisert
Bjørn Husebø Liljestrand

Torsdag 25. september vedtok styret i Helse Bergen å gå videre med utbyggingen av rehabiliteringsklinikken på Nordås – et prosjekt som har vært planlagt i over ti år. Vi jubler for pasientene og fagmiljøet, men vi gjør det med en klump i magen. Nordås er et godt eksempel på de umulige valgene norske sykehus må ta daglig . Skal det bygges nå eller bør man skrote prosjektet og «miste» de 50 millioner som allerede er brukt i planleggingsfasen uten oversikt over følgekostnader? 

Økonomien er dokumentert dårlig – det er alvorlig 

Magnus Lund-Røer

Realiteten er at økonomien i norske sykehus er for stram. Helseforetakene har i 2025 et samlet underskudd på nærmere 1,9 milliarder kroner og betaler over 3 milliarder kroner i renter til staten. En undersøkelse av Menon Economics fra 2023 viser at sykehusene har et etterslep på investering i bygg og utstyr på ca 100 milliarder kroner . Samtidig innføres det stadig nye behandlinger, ventelistene skal ned og effektiviseringskravene øker. Da ender mange opp med å kutte i personalkostnader for å få budsjettet til å gå opp. Dette er ikke bærekraftig – verken for pasientene eller for de ansatte. Vi trenger en bred politisk enighet om å styrke økonomien i sykehusene. Det nytter ikke med mindre bevilgninger eller justeringer. Det handler om bærebjelken i velferdsstaten. 

Et felles ansvar 

Vi ber nå om at Helseministeren, Stortinget og regjeringen tar et felles ansvar for å sikre en bærekraftig spesialisthelsetjeneste. Det må legges til rette for:

  • Langsiktig og forutsigbar finansiering som dekker reelle kostnader og demografisk utvikling.
  • Redusert rentebelastning på lån fra staten – i dag betaler sykehusene milliarder i renter tilbake til statskassen.
  • En nasjonal investeringsplan for bygg, utstyr og IKT, med ekstrabevilgninger for finansielt etterslep.
  • Investeringer i fagfolk og utdanningskapasitet, inkludert flere LIS1-stillinger og konkrete tiltak for å beholde ansatte.

Vi står i en situasjon hvor vi må velge mellom å vedlikeholde bygg, investere i nytt utstyr, ansette fagfolk. Det er ikke et valg vi bør måtte ta. 

Vi trenger en ny politisk forståelse av hva det koster å drive et moderne, offentlig helsevesen. Og vi trenger den nå.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Powered by Labrador CMS