Helsefagarbeider vant rettssak om overtidsbetaling: – Dette bekrefter at vi har rett 

Leder i Fagforbundet Helene Harsvik Skeibrok er fornøyd med dommen i Hedmarken og Østerdalen tingrett, sier hun i en pressemelding.

Dommen innebærer at Sykehuset Innlandet må etterbetale kvinnen 190.023 kroner, pluss forsinkelsesrenter fra 31. desember i fjor og framover. Den er ikke rettskraftig og kan bli anket.

– Dette bekrefter at vi har rett. Nå har Fagforbundet vunnet denne saken i offentlig sektor, og Handel og Kontor har nylig vunnet en tilsvarende sak i privat sektor. Dette har vært viktige pilotsaker for å få slått fast våre prinsipielle argumenter, sier Skeibrok i en pressemelding.

Dette sier dommen

Dommen  ble avsagt 19. mars, og Dagens Medisin har fått tilgang til den. 

Helsefagarbeideren var ansatt i 80 prosent stilling mellom 2022 og 2025. I denne perioden utførte hun ifølge dommen 721,25 timer merarbeid.

Dette merarbeidet fikk hun ordinær timelønn for. Sykehuset utbetalte først overtidskompensasjon når grensene for arbeidstid for heltidsansatte ble overskredet. Det er 35,5 timer per uke i turnus.

EU-rettens deltidsdirektiv og to dommer fra EU-domstolen slår fast at det er diskriminerende at deltidsansatte må jobbe like mange timer som heltidsansatte før de utløser overtidstillegg. 

Ny tolkning av arbeidsmiljøloven

Sykehuset Innlandet HF hevdet ifølge dommen at den norske overtidsmodellen sikrer lik lønn for likt antall arbeidede timer, og at merarbeid for deltidsansatte ofte er et frivillig gode fremfor en pålagt byrde, og at forskjellsbehandlingen var saklig begrunnet i behovet for å fremme en heltidskultur. 

Sykehuset fryktet at overtidsbetaling fra første time ville gi heltidsansatte insentiver til å redusere sin stillingsprosent og heller velte å ta ekstravakter med overtidstillegg.

Tingretten la vekt på at EU-dommen. Ved å nekte deltidsansatte overtidstillegg for merarbeid, verdsettes deres fritid lavere enn fritiden til en heltidsansatt som jobber utover sin avtale.

Retten sa også at sykehuset ikke hadde sannsynliggjort at manglende overtidsbetaling var et nødvendig eller egnet tiltak for å oppnå heltidskultur. 

I tillegg kom retten frem til at arbeidsmiljøloven må tolkes i samsvar med deltidsdirektivet, slik at «avtalt arbeidstid» for en deltidsansatt er deres individuelle stillingsbrøk.

Ingen av partene ble tilkjent saksomkostninger, på grunn av sakens prinsipielle karakter

Byggevareforretning ble felt i februar

I februar kom det en lignende dom i Søndre Østfold tingrett, der en ansatt ved et byggevareforretning fikk medhold i at han hadde krav på overtidsbetaling for de 2800 timene han hadde jobbet utover stillingsbrøken sin.

Retten slo da fast at den manglende overtidsbetalingen var i strid med EUs deltidsdirektiv. Dette direktivet ligger også til grunn for dommen i Hedmarken og Østerdalen tingrett.

Spekter, som er arbeidsgiverforeningen som organiserer Sykehuset Innlandet og andre helseforetak, kaller dommen skuffende og sier de vurderer å anke.

– I norsk arbeidsliv har vi et felles mål om flest mulig heltidsstillinger. Dette arbeidet kan settes kraftig tilbake dersom vi innfører økonomiske insentiver til å redusere sin stilling, sier forhandlingsdirektør Bjørn Skrattegård.

Spekter misfornøyd

De viser til at alt merarbeid i utgangspunktet er frivillig.

– Opinion har gjennomført en befolkningsundersøkelse for Spekter som viser at 26 prosent av norske heltidsansatte vil vurdere å redusere sin stilling dersom denne ordningen blir innført. Det tilsvarer 540 000 arbeidstakere, skriver Spekter i en pressemelding.

Skrattegård sier at spørsmålet ikke kan få versere i domstolene i årevis, og ber om at politikerne kommer på banen og «tar ansvar for at Norge bruker det handlingsrommet vi har, slik at det fortsatt blir lik lønn for lik menge arbeid».

Fagforbundet mener dommen imøtegår påstanden om at det vil være mer attraktivt for ansatte å jobbe deltid enn heltid. I dommen skriver tingretten at det er enkelte situasjoner der det økonomisk lønner seg, men at «det er betydelige forskjeller mellom en deltids- og heltidsstilling som naturlig vil inngå i arbeidstakers vurdering». De peker blant annet på forutsigbarhet og trygghet og muligheten for å søke lån.

Dagens Medisin har tidligere omtalt at Helse Sør-Øst frykter å måtte ut med over 400 millioner mer som følge av en tidligere dom.