Vi må forebygge alkoholrelaterte skader og dødsfall bedre

Mange med alkoholproblemer skader seg, eller dør av sykdommer, og ulykker. Samtidig mottar få behandling eller hjelp fra helse- og omsorgstjenestene. Vi må tørre å snakke om hvilke konsekvenser dette påfører helsetjenestene og ikke minst brukere og pårørende.

Flere alkoholrelaterte skader skaper belastninger

Denne uken meldte FHI at totalt 26.319 pasienter ble behandlet for alkoholrelaterte skader og sykdommer i 2025, og at det har vært stor økning fra 2010 frem til i dag. Belastningen alkoholbruk utgjør på helsetjenestene i kommuner og sykehus er massiv. Økningen i alkoholrelaterte skader betyr også at flere brukere har svekket helse og livskvalitet på grunn av alkohol. Dette fører til at flere pårørende lever med konsekvenser av andres alkoholbruk.

Et tilbakeblikk

Jeg har lenge vært åpen knyttet til erfaringer med alkoholbruk, helseskader og behandling. Det jeg imidlertid ikke har skrevet mye om er hvilke konsekvenser min rusbruk hadde for de rundt meg. Det tok nesten 15 år fra første gang jeg innså at jeg hadde et rusproblem til jeg drakk siste gangen. Hvordan disse årene var for min mor og mine besteforeldre, er noe jeg ofte tenker på med skam. Spesielt de siste 5 årene jeg drakk og ikke hadde håp om å overleve må ha vært harde for mamma. Å være pårørende til en som ruser seg massivt er belastende.

Hvor mange etterlatte etter alkoholdødsfall har vi?

Rapporter peker på at hvert år dør det mellom 2600 og 4000 personer i Norge av alkohol (WHO 2014, 2024). Blant menn i alderen 20–49 år er alkohol den viktigste risikofaktoren for dødsfall, og øker risikoen for overdoser, selvmord, drukning, vold, drap, ulykker og skader. Om vi tar et nedre anslag og sier at det dør 2600 personer hvert år, hvor mange berører dette totalt, og hvor mange etterlatte av alkoholdødsfall har vi? Jeg vet ikke, det jeg imidlertid vet er at det er mange som har mistet noen de har vært glade i.

Vi må forebygge bedre

Det er på tide at man satser mer på forebygging av alkoholrelaterte dødsfall. Vi må spørre hva som er feil med tilbudet? Jeg tror mange alkoholrelaterte dødsfall kan forebygges ved å ha helsetjenester som er bedre tilpasset brukernes behov? Paradokset er at etter 20 år med møter i helsebyråkratiet kan jeg ennå ikke huske at noen har spurt om vi må gjøre noe annerledes for å forebygge flere alkoholrelaterte dødsfall? Det bør tillegges at jeg tror vi gjør mye rett. Samtidig vet vi mange går til familiemiddagen med en person for lite rundt bordet

Vi behandler for få

Vi anslår nå at mellom 175.000 -350 000 har en alkoholbrukslidelse. I en undersøkelse fra 2018 fremkom det at kun 7 prosent av disse fikk behandling. Selv om dette er usikre tall er det grunn til å anta at så mange som 200.000 nordmenn ikke får behandling. Alle disse skal naturligvis ikke inn i behandling, men flere enn de som får behandling i dag kunne nyttiggjort seg dette. Det er mange og sammensatte grunner til at få ønsker behandling, jeg tror en av de viktigste er skam. For meg var nok skammen knyttet til alkoholproblemet det verste. Noe av det jeg strevde mest med i denne perioden av livet mitt var skam over å ikke være god nok. Samtidig viste jeg at jeg påførte de jeg var glad i, og som brydde seg bekymringer og belastninger. Paradokset er nok at den samme skammen kjente nok også mine pårørende på. Å vite at noen du er glad i velger rusen foran deg gjør noe med deg!

Pårørendes livsbelastninger

Å være pårørende til noen som strever med rus er for mange en situasjon preget av uvisshet og skam. Utryggheten det medfører å aldri vite når presten står på døra er en belastning det kan være vanskelig å sette seg inn i. Mange strever med å være i jobb, det medfører økonomiske, sosiale og relasjonelle konsekvenser. Er du i tillegg pårørende til en som drikker, er sannsynligheten for at bruker får behandling liten.

Rusbehandling må være noe av den mest samfunnsøkonomiske helsehjelpen vi har, bruker, barn, pårørende, familie, venner arbeidsplass og helsevesenet får hjelp. Når bruker er i behandling vet vi at mange pårørende får en pause, og gevinsten er stor for alle.

Jeg var heldig og fikk behandling i nesten 5 år. Det var år med brutte løfter, tilbakefall, sorg skam og nederlag både for meg og de rundt meg, men jeg klarte å bli rusfri.

Konsekvensene dårlig behandling er store.

Få brukere med alkoholbrukslidelser mottar helsehjelp. Samtidig opplever mange å ikke få rett behandling. Medikamenter for alkohollidelser som virker brukes for lite, og pasienter som får tildelt behandling i poliklinikk trenger døgn. Mange må dessverre mislykkes lenge i poliklinikk før de får døgnbehandling. Konsekvensen er at liv går tapt.

Tilbake sitter etterlatte. og lever sine liv i skam, sorg og taushet. Jeg var heldig og overlevde. Jeg skulle også ønske at alle som mener poliklinikk i rusbehandling løser det meste, kunne bodd med meg en uke mens jeg ventet på plass i døgnbehandling.

Da ville de forstått belastningene vi kan påføre pårørende og etterlatte bedre. For min del var det slik at rusbruk eskalerte når jeg skulle kvalifisere meg til rett behandling, da var jeg veldig glad for at jeg bodde alene. Det var ikke noe pent syn når kropp og sinn kollapset.

Ingen oppgitte interessekonflikter