Språklig slurv hjelper ikke Alzheimer-pasientene
Alzheimers sykdom er en ekte og dødelig sykdom, ikke et besøk av en bøllete gubbe, å ha «hjernetåke» eller «Alzheimer light».
Annonse kun for helsepersonell
I en nekrolog stod det at avdøde var plaget av Alzheimer. For en bølle. I NRKs Hodet over vannet omtaler flere i serien personen som er rammet av Alzheimers sykdom til kun å ha «Alzheimer», og verre blir det ved at det står «alzheimer» med liten bokstav i tekstingen. Å bare si «Alzheimer» ruller kanskje bedre av tungen? Det høres nesten ut som en slags bekjent. En venn ikke bølle. Det som glemmes med slik upresis språkbruk er at Alzheimers sykdom er en høyst dødelig sykdom. En degenerativ tilstand mange helsepersonell ikke forstår hva dreier seg om før det er for sent og hvor de som er rammet trenger rett behandling til rett tid samt at deres pårørende må få god informasjon og støtte.
Språklig lettvinthet
Hippocampus (lat. sjøhesten) er et område knyttet til hukommelse, og ofte blant det første som rammes av celledød, og forklarer hvorfor personer med Alzheimers sykdom har vansker med korttidshukommelsen og skiller delvis på den måten mellom dem og de som er rammet av delirium eller har alvorlig depresjon. Men etter hvert brer hjerneskaden om seg til andre områder enn hvor hukommelsen har sitt sete. Språk, orienteringsevne, dømmekraft – mye begynner å svikte men det skjer gradvis. Personlighet kan endres fordi områdene i frontallappen også påvirkes. Men hvorfor bry seg med hva som skjer i hjernen, når mange har allerede bestemt seg for en praktisk språklig etikett?
Alois Alzheimer
Alois Alzheimer var en tysk psykiater og nevropatolog som tidlig på 1900-tallet beskrev sykdommen etter å ha studert en ung pasient med alvorlige hukommelsesproblemer og personlighetsendringer, Auguste D. Etter hennes død undersøkte han hjernen hennes og gjorde det smått gammeldagse grepet å koble symptomer til konkrete patologiske endringer. I dagens opplyste AI samfunn trenger vi ikke bry oss med sånne sammenhenger. Vi kan bare si «Alzheimer» og nikke litt alvorlig. Det er jo nesten ironisk at Alois brukte så mye tid på å dokumentere hvordan nerveceller brytes ned, hvordan betaamyloid hoper seg opp mellom cellene og hvordan tauproteiner danner floker inne i dem – alt for å forstå sykdommen bedre. En mindre kjent person var Emil Kraepelin, en psykiater og mentor til Alzheimer. Det var han som navnga tilstanden Alzheimers sykdom i 1910. En annen mindre kjent lege var Arnold Pick som ga senere opphav til det som kalles Picks sykdom, bedre kjent i dag som frontotemporal demens som er den nest vanlige formen hos yngre personer.
«Jeg har Pick»
Annonse kun for helsepersonell
Om vi fortsetter med de samme språklige betingelsene, bør det ikke være noe i veien for å si at noen rammet av frontotemporal demens har «Pick». Og her bør Språkrådet på banen for å kjempe for at det er gyldig å si at «jeg har Pick», «hun er rammet av Pick» eller «for mange lider av Pick». Det er fordi språkeksperter skal utelukkende fronte språk og ikke kontekst. Slike uttrykk vil av naturlige grunner ikke slå an i like stor grad som det å si «jeg har Alzheimer». Men de som jobber i Språkrådet og med ordbøkene bør uansett sove godt om natten fordi de skal ikke behandle noen med disse hjernesykdommene. Og hvorfor da ikke introdusere en ny offisiell kortform av «Alzheimer» til å bare være «alz».? Da kan tiktokere og influensere misbruke alvoret i tilstanden videre med slanguttrykk som: «Har du fått alz eller?» gjerne med et smilefjes.
Alzheimer light?
23 år siden har gått siden Dagens Medisin publiserte en artikkel som het: «Alzheimer light» eller normalt dårlig hukommelse?, skrevet av to kvalifiserte fagfolk uten antatt ironi i tittelen. For når mon tro har man en vaskekte mild kognitiv svikt og når har man den latterlige betegnelsen «hjernetåke» også på folkemunne kalt «alzheimer light»? Nye og uheldige språklige konstruksjoner lar ikke vente på seg, som det å være på en lang «Alzheimerreise» eller å være «Alzheimerektefelle», og kanskje ikke uventet kommer det fra personer med høy utdanning Men et tankekors er at personer bak slike misvisende uttrykk ønsker ikke at man sier «dement» fordi det er et stigmatiserende uttrykk og innser dessverre ikke den opplagte logiske bristen i egne argumenter. Og er i behov av oppdatert informasjon.
Over hundre år med hjerneforskning kan bli kondensert til en livsvisdom skrevet på en kaffekopp. Om gruppen som jobber med Moser og Moser står midlertidig fast i Trondheim må vi andre i mellomtiden sørge for rett språkbruk om ikke annet.
Det er alt for mange bøller i dagens samfunn så la oss sørge for at ikke Alois blir en av dem.
Alt annet er bare trist og ikke til hjelp for noen med Alzheimers sykdom.
Ingen oppgitte interessekonflikter
