Eksplosjonen i tolkeutgifter er ingen suksesshistorie
Når tolk benyttes i stort omfang i foreldremøter, i helsetjenesten, i rettsvesenet, hos politiet og ellers i kontakt med myndighetene etter mange års botid, blir det en permanent løsning i stedet for midlertidig støtte. Dette svekker motivasjonen for å lære norsk.
Annonse kun for helsepersonell
Alle som bor i Norge, må ta ansvar for eget liv. Det innebærer også å lære seg norsk godt nok til å forstå og bli forstått i møte med offentlige tjenester.
Har man bodd tre år i Norge, er det rimelig å forvente at man behersker norsk tilstrekkelig. Hvis ikke, bør man selv betale dersom man trenger tolk. Det er forslaget til Fremskrittspartiet.
I Dagens Medisin hevder lederen av Tolkene i Akademikerforbundet, Helge Edland, at den nye tolkeloven er en «suksess», og underbygger påstanden med den store kostnadsveksten.
Dette er ikke bare paradoksalt, men også en akrobatisk omdefinering man sjelden ser.
Når midlertidig støtte blir permanent løsning
Den sterke veksten i tolkeutgiftene burde bekymre alle som er opptatt av et bærekraftig helsevesen. I perioden 2021 til 2025 har helseforetakene brukt nær én milliard kroner på tolkning. En betydelig del av disse midlene burde heller vært brukt på bedre pasientbehandling og på å redusere helsekøene.
Annonse kun for helsepersonell
Når tolk benyttes i stort omfang i foreldremøter, i helsetjenesten, i rettsvesenet, hos politiet og ellers i kontakt med myndighetene etter mange års botid, blir det en permanent løsning i stedet for midlertidig støtte. Dette svekker motivasjonen for å lære norsk.
Det gjør mennesker avhengige av tolk i situasjoner der de burde vært i stand til å klare seg selv.
Tredobling er ingen suksess
I spesialisthelsetjenesten er arabisk det mest brukte språket i tolkeoppdrag. Når store deler av tolkeutgiftene kan knyttes til grupper som har bodd i landet lenge nok til å burde ha lært seg norsk, viser det tydelig at vi står overfor et integreringsproblem. Det er denne utfordringen forslaget vårt er ment å møte.
Edland hevder også at påstandene om tolkebehovet ved en skole i Lillestrøm er udokumenterte. Det er feil. Oppvekstdirektør Dagfinn Cock har selv bekreftet at det var behov for et stort antall tolker ved den aktuelle skolen. Når 13 tolker må brukes for å gjennomføre et allmøte, er det et tydelig symptom på at for mange foreldre ikke har lært seg grunnleggende norsk nok til å kunne bidra til at barna lykkes på skolen.
En helsetjeneste som tredobler sine tolkeutgifter i løpet av fire år, representerer på ingen måte en suksesshistorie.
Når mennesker som har bodd lenge i Norge fortsatt trenger tolk i møte med offentlige tjenester, er det et resultat av for høy innvandring over lang tid. Samtidig er det en konsekvens av en integreringspolitikk som ikke stiller klare og tydelige krav til dem som har innvandret.
Ingen oppgitte interessekonflikter
