Dårlig helseberedskap gir dårlig forsvarsevne

Helseministeren har gitt marsjordre til norske sykehus om å forberede helsetjenester for krise og krig. Det er vi i Forsvaret svært tilfreds med, og heldigvis er helsesektoren og Forsvaret godt i gang med det han gir oppdrag om. Det som fortsatt gjenstår, er en forpliktende tverrsektoriell enighet om implementering og finansiering av tiltak som styrker helseberedskapen for krise og krig – slik at gode intensjoner blir til konkrete kapasiteter.

Behovet for helsetjenester øker i en krigssituasjon, både for de militære styrkene som kjemper i krigen og sivilbefolkningen som står i den. Krig fører ikke bare til alvorlige skader, men også mer sykdom og psykiske utfordringer. Håndteringen av dette handler ikke bare om den enkelte pasient - det er helt avgjørende for forsvars- og motstandsevnen. I krig er nasjonen helse og motstandsevne viktigere enn den enkeltes helse.

Dette handler om at vi skal kunne hjelpe flest mulig, men ikke minst bevaring av samfunnskritiske funksjoner og at soldater skal kunne komme tidligst mulig tilbake i tjeneste. Dette håndterer ikke Forsvaret alene, for vi har bare en helsetjeneste i Norge – og den er ikke militær. Som statssekretær Marte Gerhardsen i Forsvarsdepartementet sa under Arendalsuka: -Skal vi være en effektiv styrke i en krigssituasjon, må helseberedskapen vår fungere. 

Nasjonal innsats

Både sivile, militære og krigsfanger vil trenge hjelp. Overlevelse og returnering av sårede soldater til tjeneste avhenger av en sammenhengende kjede av evakueringsressurser og behandlingsmuligheter. Det er ikke enkelt med våre og Nordens geografiske, klimatiske og demografiske utfordringer. Spesielt gjelder dette på Nordkalotten, hvor de daglige helseressursene i tillegg er begrenset. I denne regionen er vi også til daglig avhengig av luftambulansetjenester, noe en ikke kan satse på i krig med lufttrusler. Denne regionen må derfor støttes i krig med nasjonal innsats og med bruk av hele nasjonens ressurser. Hvis ikke brytes den sammenhengende kjeden.

Internasjonalt samarbeid

Før sommeren besøke jeg rehabiliteringssykehuset som vi støtter i Ukraina. Erfaringene fra Ukraina bidrar til mye viktig lærdom. En viktig ting som både erfaringene fra Ukraina og pandemien viser oss er at vi må planlegge for de største krisene – og gjøre det sammen. Som statsråd Vestre illustrerer, så kreves det et taktskifte i tankegangen rundt dette, både hos den enkelte og organisatorisk – på alle nivå og sektorer.

Et nyere element for den norske planleggingen er at Sverige og Finland gikk inn i NATO. Det gjør at vi ikke bare skal ivareta allierte som skal til Norge, men også allierte i transitt til Sverige og Finland. Vi ser også at EU er en viktigere og viktigere beredskapsaktør, og evakueringen av Ukrainske pasienter til andre land i Europa er et eksempel på det. Lignende behov vil det være ved krig i NATO-land.

Tiltaksplaner og samarbeid

Nå har NATO laget en felles tiltaksplan for sivil-militær helseberedskap - Action Plan to Enhance Medical Support for Collective Defence. Norge er med på planen som setter søkelys på fem hovedområder: (1) Regelverk og lovgivning, (2) Mangel på helsepersonell, (3) Planlegging for masseskade, (4) Pasientevakuering og (5) Medisinsk logistikk.

Utvalg for sivilt-militært helseberedskapssamarbeid som ledes av Helsedirektoratet og Forsvarets sanitet er en viktig for å koordinere den videre utviklingen. Her er også blant annet de regionale helseforetakene med. Utvalget har allerede fokus på NATOs plan, og har i tillegg innhentet GAP analyser fra helsesektoren. I tillegg gir også øvelser viktige erfaringer vi kan ta med inn i det videre arbeidet.

Tiltaksarbeidet er i gang, med synkronisering mot NATOs overnevnte Action Plan og oppgavefordeling i sektoren. Det er tydelig hva som må på plass, som et nasjonalt koordinerende senter for pasientflyt og kapasitetsoversikt, økt nasjonal og regional evne til bulk-evakuering av pasienter (forflytte mange pasienter samtidig), et helhetlig nasjonalt sivil-militært pasientflytkonsept, samt felles innkjøp, lagring og distribusjon av medisinske produkter.

I tillegg til det nasjonale fokuset, så jobber også vi militære sanitetssjefer i Norden sammen gjennom NORDEFCO for å ta tak i tiltaksplanen til NATO. Tilsvarende må også skje på sivil side, for eksempel gjennom Svalbardgruppen.

Helseberedskap er ikke bare en helsesak

Samarbeid og prioritering av beredskap er nøkkelen for alle utfordringer – lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt – på tvers av sektorer. Det som mangler er en tverrsektoriell enighet om implementering og finansiering av de viktigste beredskapstiltakene.

Helseberedskap er ikke bare en helsesak. Utilstrekkelig helseberedskap svekker forsvarsevnen.