VIL HA HELSETEK-SATSNING: Direktør for Folkehelseinstituttet Camilla Stoltenberg vil ha satsing på helseteknologi i høyere utdanning. Foto: Vidar Sandnes

Vil utrede mastergrad i medisinsk utstyr

Flere store helseaktører har gått sammen om å be politikerne nedsette et utvalg for å styrke satsingen på helseteknologi innen høyere utdanning.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er mer enn fire år gammel.

Dette fremgår av et brev sendt til Helse- og omsorgsdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet.

«Mens legemiddelfeltet er representert på universitetsnivå gjennom farmakologi integrert i medisinstudiet og utdanningen av farmasøyter, har ikke medisinsk utstyr og helseteknologi en tilsvarende plass. I lys av behov, satsingsområder og utviklingstrender i helsetjeneste, befolkning og samfunnet generelt er det aktuelt å vurdere om medisinsk utstyr og teknologi bør få et mer samlet utdanningsløp enn dagens tilbud», heter det i brevet, som er signert lederne i en rekke statlige institusjoner, bransjeorganisasjoner for helseteknologi og rektorer ved flere utdanningsinstitusjoner.

– Vi foreslår å nedsette et utvalg som skal utrede hvordan medisinsk utstyr og helseteknologi kan bli en egen utdanning. Til tross for at det delvis er inkludert i de helse- og sosialfaglige utdanningene, er det ikke tilstrekkelig representert i forhold til behovet i dag, sier direktør Camilla Stoltenberg i Folkehelseinstituttet (FHI), som har tatt initiativet til henvendelsen.

Vil utrede ny masterutdanning

Stoltenberg understreker at aktørene ønsker en utredning av mulige løsninger, men at aktørene foreslår en egen masterutdanning.

Medisinsk utstyr

Medisinsk utstyr er alt utstyr som fra produsentens side er ment å skulle anvendes på mennesker i den hensikt å diagnostisere, forebygge, overvåke, behandle eller lindre sykdom, skade eller handikap. Noen svangerskapsforebyggende midler og hjelpemidler til funksjonshemmede faller også inn under definisjonen.CE står for «Communauté Européenne». CE-merking er en erklæring fra produsenten om at varen er i samsvar med kravene i det aktuelle direktivet og legger til rette for fri markedsadgang i hele EØS-området.Kilde: SLV.no

– Foreløpig ser vi for oss en masterutdanning som påbygg til andre utdanninger, sier FHI-direktøren, og viser til at legemiddelfeltet kan være til inspirasjon.

Stoltenberg mener det er behov for både teknologisk, helsefaglig, juridisk og økonomisk kompetanse om helseteknologi.

– Bredden er veldig viktig. Et utdanningsløp som dette kan være en videreutdanning for en lege, sykepleier, jurist eller teknolog, sier FHI-direktøren, som understreker at en slik utdanning vil være en nyvinning også internasjonalt.

– Vi vet ikke om andre land som har laget en slik utdanning. Det vil være viktig i et slikt arbeid å ta kontakt med andre land, og se på om det er flere som ser behovet og eventuelt vil ønske å utvikle dette parallelt.

Støtte fra flere store aktører

– Etter hvert som vi får ny kunnskap og ny teknologi, trenger vi ny kompetanse inn i helsetjenesten, sier helsedirektør Bjørn Guldvog i Helsedirektoratet.

Også han har undertegnet henvendelsen til departementene.

– Helseteknologi og helseteknologi blir stadig mer avansert og gir nye muligheter for helsetjenesten. Det forutsetter ekspertise på å håndtere teknologien, sette den sammen og ha kunnskap om hvordan teknologien samspiller med andre innsatsfaktorer. Derfor har vi støttet et innspill om å utvikle en mastergrad i medisinsk utstyr og helseteknologi.

I tillegg til Stoltenberg og Guldvog er brevet undertegnet av rektorene Svein Stølen ved Universitetet i Oslo, Curt Rice ved OsloMet og Anne Borg ved NTNU samt administrerende direktør Audun Hågå i Statens legemiddelverk, direktør Atle Hunstad i Melanor, CEO Kathrine Myhre i Norway Health Tech og administrerende direktør Stig Slørdahl i Helse Midt-Norge.

Må lære å forske

Både i Norge og internasjonalt har det kommet nye regelverk og forskrifter de senere årene som har betydning for feltet. Nye reguleringer i EU med større krav til data om blant annet klinisk sikkerhet før CE-merking og markedsovervåkning etter at det er tatt i bruk, er på vei. Den nye forskriften for felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanningene (RETHOS) krever at kandidatene skal «ha digital kompetanse og bistå i utviklingen av egnet teknologi, både på individ- og systemnivå».

– For eksempel gjør økende digitalisering at vi trenger mer kunnskap om hvordan nytt utstyr påvirker større systemer som brukes i helsetjenesten. Det kan for eksempel være at noe skal innføres i spesialisthelsetjenesten, men at oppfølgingen skjer i primærhelsetjenesten, og da trenger vi dokumentasjon på hvordan dette virker, sier Stoltenberg.

Satsingen på høyere utdanning innen medisinsk teknisk utstyr og teknologi som aktørene etterlyser, bør også bidra til mer forskning, mener hun.

– En viktig del av utdanningen bør være å lære seg å forske på dette feltet, som for eksempel å lære hvordan en skaffer dataene som det er behov for, sier Stoltenberg.

Aktørene som har underskrevet brevet, ønsker også bedre registreringssystemer.

Vi er inne i en rivende teknologisk utvikling. Kathrine Myhre, Norway Health Tech

– Vi ser for oss å få på plass mer systematisk lovpålagt registrering av utstyr og metoder som tas i bruk, slik at det blir lettere å skaffe dokumentasjonen som firmaene selv ofte har problemer med å skaffe.

– Store utfordringer

«Med utgangspunkt i at helse er en relativt ny industri i Norge, og det ikke før nylig – i tråd med den sterke veksten vi opplever innenfor norsk helseindustri – at etterspørselen etter regulatorisk kompetanse er blitt svært høy både i helseindustrien og hos helsetjenesten som skal ta i bruk og forvalte medisinsk utstyr og teknologi», skriver aktørene i brevet.

– Norge står overfor store utfordringer i helsesektoren. Vi får stadig flere eldre og vi er inne i en rivende teknologisk utvikling. For at Norge skal videreutvikle seg og håndtere utfordringene, må vi jobbe på en ny måte, sier Kathrine Myhre, CEO i Norway Health Tech, som har både sykehus, kommuner, start-up-selskaper og helseindustri som medlemmer.

Myhre deler Folkehelseinstituttets bekymring om lite kunnskap om helseteknologi i helsetjenesten og industrien.

– Helsenæringen i Norge vokser i dag med åtte til ti prosent årlig. Det er knapt andre felt som har en slik vekst. For å imøtekomme behovet, trenger vi flere mennesker som har god kunnskap om for eksempel organisering og implementering av nye teknologiske løsninger og ISO-sertifiseringer.

Myhre støtter Camilla Stoltenbergs etterlysning av videreutdanningsmuligheter, men mener også det er viktig å få inn dem som ikke har utdanning fra før.

 – Vi trenger også å få inn de unge som starter rett på slik utdanning og for eksempel har nye ideer som kan utvikle seg til ny industri, sier Myhre, som viser til at det finnes noen tilbud i dag, blant annet en bachelor ved OsloMet.

– Det er et stort behov, så vi trenger en større satsing, både i antallet studieplasser og utvikling av innhold i denne typen utdanning, sier hun.

– Helsebudsjettene kommer til å øke i årene som kommer og vi må foreta investeringer som gjør at pengene strekker lenger og kan hjelpe flere, og få på plass teknologi som bidrar til å få til dette. Det håper vi at en utredning innen helseteknologi kan hjelpe oss med.

– For tidlig i prosessen

Henvendelsen ble sendt til departementet i 18. desember, men brevskriverne venter fortsatt på svar. Camilla Stoltenberg mener satsingen aktørene foreslår, vil være en «lavthengende frukt» og bør inngå i arbeidet med tiltak i forbindelse med stortingsmeldingen om helsenæring som ble lagt frem for snart et år siden.

– Det settes i gang mange initiativ nå i forbindelse med helsenæringsmeldingen, for eksempel tilknyttet e-helse og juridisk regulering. Etter min mening vil også en satsing på helseteknologi være en lavt hengende frukt når det gjelder å følge opp helsenæringsmeldingen, sier Stoltenberg.

 – Med dette initiativet vil vi kunne ligge i front og øve innflytelse på hvordan andre land vil utvikle feltet. I et fellessvar oppgir Kunnskapsdepartementet og Kunnskapsdepartementet at det er dialog mellom departementene om henvendelsen.

– Det er for tidlig i prosessen å si noe om en eventuell utredning, skriver Kunnskapsdepartementet i en epost til Dagens Medisin.

– På generelt grunnlag kan Kunnskapsdepartementet opplyse at universiteter og høgskoler står fritt innenfor egen ramme til å utforme egne mastergrader, dersom de mener det vil være hensiktsmessig i deres utdanningsportefølje og er i samsvar med behov i arbeidslivet.

Powered by Labrador CMS