Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Vent med nasjonal satsing på tidlig behandling av psykose

Jeg har sett altfor mye skade og problemer med antipsykotika til å bli med på å anbefale noen nasjonal strategi for tidlig oppdagelse av psykose på nåværende tidspunkt. Jeg vil heller fraråde det – og be helseministeren om ikke å satse på en nasjonal plan for tidlig behandling av psykose nå.

Annons:
Jan-Magne Tordenhjerte Sørensen

Innlegg: Jan-Magne Tordenhjerte Sørensen, styreleder i Hvite Ørn – bruker- og interesseorganisasjon for psykisk helse

I DAGENS MEDISIN 27. november 2019 skriver Jan Olav Johannessen og medforfattere at det er på tide med en nasjonal strategi for psykoselidelser.

Under Helsedirektoratets utarbeidelse av pakkeforløp for psykoselidelser deltok jeg som brukerrepresentant. I forkant hadde jeg fått en forventning om at vi skulle lage et reelt medisinfritt valg for dem som ikke ønsker medikamenter, og i den aktuelle saken representerte jeg flere tusen pasienter som ønsker seg medikamentfrie behandlingsforløp.

MÅ FRARÅDES. Det er ikke lett å få gjennomslag når fagfolkene i arbeidsgruppen ikke er villig til engang å sette seg inn i våre problemstillinger. Jeg er veldig skuffet over at det ikke ble noe reelt og tydelig valg for alle dem jeg representerer.

Jeg har sett altfor mye skade og problemer med antipsykotika til å bli med på å anbefale noen nasjonal strategi for tidlig oppdagelse av psykose på det nåværende tidspunktet. Jeg vil heller fraråde det.

“Før vi legger flere ressurser inn i psykosebehandling, må fagfeltet finne fakta som forklarer årsaken til psykose – i samspill med personer som har psykoseerfaring. Antipsykotika må være et siste valg, kun ved frivillighet og i en kort periode. Medikamentfri behandling må tilrettelegges bedre for dem som ønsker det”

Før vi legger flere ressurser inn i psykosebehandling, må fagfeltet finne fakta som forklarer årsaken til psykose – sammen med personer som har psykoseerfaring. Vi må legge langt bedre til rette for medikamentfri behandling for dem som ønsker det. Antipsykotika må være et siste valg, som kun brukes ved frivillighet og over en kort periode når ting blir for vanskelig.

MEDISINERINGEN. Antipsykotiske medikamenter demper kun symptomer. Mange av symptomene i denne sammenhengen dreier seg heller ikke om sykdom. Det er ingen ting som tyder på et det verken er skadelig eller farlig å leve med såkalte hallusinasjoner. Mange som har slike opplevelser, mener også at dette er noe spirituelt som ikke skal undertrykkes eller behandles. Det er faktisk fullt mulig å lære seg å leve godt og fullverdig i en slik utvidet bevissthetstilstand.

Den transendente tilstanden som man står i når man er psykotisk, kan heller ikke beviselig forklares som sykdom. Det er snarere angst, eksistensiell redsel, traumer og fordommer som man tar med seg inn i tilstanden, som er problemet. Den transendente tilstanden kan ses på som en slags feber mot overbelastning og indre stress. Mange av oss har klart å gjennomleve psykosene våre, og vi har da opplevd at indre stress, traumer og ulike angster har forløst seg i psykosen. Blir man medisinert med antipsykotika i en slik utvikling, stoppes prosessen og man risikerer å aldri komme ut av traumene og angsten man i stedet kan risikere å måtte slite med resten av livet.

HVOR ER SJELEN? Ordet psykiatri kommer fra det gresk ordene psykhe (sjel) og iatros (lege). Hvor har det blitt av sjelen i den psykiske helsetjenesten?

Et alternativt syn på psykosetilstanden er å se det som en spirituell krise. Spirituelle kriser er noe som er omtalt over hele verden – og så langt tilbake i tid at vi kan finne symboler om det i urgamle hulemalerier og beskrivelser i gamle skrifter. Da våre forfedre levde i stammesamfunn i nær tilknytning til naturen, var det alltid en medisinmann/kvinne eller sjaman som hadde kontakt med åndeverdenen. For å utvikle seg til sjaman, måtte man igjennom prøvelser som beskrives veldig likt som det psykoseerfarere opplever i sine psykoser.

Denne problemstillingen er også grundig gjennomgått i Monika Goretzkis doktorgradsavhandling; «The Differentiation of Psychosis and Spiritual Emergency». Her diskuteres likhetene og forskjellene mellom de to konseptene «psykose» og «spirituell krise». I avhandlingen påpeker hun ved flere anledninger at de to begrepene kan være to måter å beskrive samme fenomen på, sett fra to ulike verdenssyn. Verdt å merke seg her er at det går langt bedre med dem som ser på tilstanden som en spirituell krise, enn dem som blir sykeliggjort i psykiatrien.

TOLERANSETERSKEL. Uavhengig av verdens syn mener vi at det finnes mange velkjente metoder som kan fjerne det underliggende som skaper kaos i bevisstheten, tap av selvkontroll og paranoid adferd. Først og fremst blir det å skape et sted hvor pasientene kan stole på personalet, for så å oppnå trygghet og ro. Pasienten må få anerkjennelse for den vedkommende er, og personalet må ha en høy toleranseterskel for avvikende atferd. Dette må være ansatte med dybde innsikt i seg selv, som er vant til å snakke om følelser og som forstår hvorfor undertrykkede mennesker reagerer som de gjør.

Det må være tilrettelagt slik at man kan få ventilert raseri og undertrykte følelser på en ufarlig måte: Et sted der det er ubegrenset tilgang på frisk natur og tilrettelagt for mange varianter av fysisks aktivitet, sunt kosthold og avhold fra rusmidler, brus, energidrikker og godterier som fører til farlig høyt sukkerforbruk, og videre opplæring i mindfulness, pusteteknikker, yoga, meditasjon og egenterapi gjennom musikk, rytme og dans – som kan forenkle forløsningene av traumer, angst og annet grums i fra underbevisstheten.

NØDVENDIGE AVKLARINGER. Vi vil be helseminister Bent Høie (H) om ikke å satse på noen nasjonal plan for tidlig behandling av psykose nå. Først må retningslinjene for psykoselidelser bli revidert og nye tilnærminger må legges til. Vi ber om at vi får delta i revideringen og oppdateringen av retningslinjene – og at det utarbeides et eget pakkeforløp for medikamentfri behandling. Avklaringer om nytt lovverk må dessuten på plass og medikamentfrie akuttbehandlingsforløp må etableres.

Her må ting gjøres i riktig rekkefølge – ellers risikerer vi å sløse bort unødvendig mye penger på stadige omorganiseringer.

Oppgitte interessekonflikter: Artikkelforfatteren er tidligere pasient med psykoseutfordringer (i tidsrommet 1994–2004). Han er styremedlem i Rådet for Psykisk helse og leder i Fellesaksjonen for medisinfrie behandlingsforløp i psykiske helsetjenester. Han er selvstendig næringsdrivende og har siden 2015 vært innleid som konsulent på deltid i Helseforetaket Incita ved Hurdalsjøen Recovery senter.

 

Kommentarer

  • Bjørn Ingar Pedersen 14.12.2019 14.25.30

    Selvstendig næringsdrivende

    Skal mange tusen mennesker gå rundt med ubehandlet psykose i påvente av et medisinfritt tilbud? Tidligere psykiatrisk pasient

Nyheter fra startsiden

Organdonasjons-striden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!