– Uklokt og uforståelig av Helsetilsynet

Statens helsetilsyn behandlet i sommer en sak med en pasient som fikk avslag på sin søknad om å få dekket immunterapi hos helseforetaket Vestre Viken. Pasienten hadde valgt å starte behandling privat, for så å søke om å få dekket medisinen av det offentlige etter å ha hatt god effekt. Helsetilsynet omgjorde et tidligere vedtak av Fylkesmannen i Oslo og Viken, og fastslo at pasienten ikke hadde fått oppfylt sin rett til nødvendig helsehjelp og at det er uforsvarlig å avslutte behandlingen.

Etter avgjørelsen har vedtaket skapt stor debatt, og flere har satt spørsmålstegn ved at Statens helsetilsyn gikk inn i en enkeltsak og vurderte hvilket tilbud pasienten burde få. En av dem er professor emeritus og nestor i helserett, Aslak Syse.

– Jeg mener at Statens helsetilsyns vedtak er uforståelig, uklokt og kostnadsvridende, fastslår Syse overfor Dagens Medisin.

– Forstår ikke følgene

Professoren utdyper hva som ligger bak hans skarpe kritikk:

– Vedtaket er uforståelig fordi Helsetilsynet tiltar seg en makt som tilsynet ikke er gitt gjennom lovverket. Det er ikke Helsetilsynet som skal foreta avveiningene om hva det offentlige helsevesenet skal dekke – eller ikke dekke. Det er uklokt fordi dette betyr at det fremover vil bli uklart hvem som skal bestemme hvem som skal få tilbud om behandling. Til tross for at det står at vedtaket kun gjelder for denne saken, vil slike enkeltsaker alltid få følger. Alle som kommer opp med tilsvarende dokumentasjon, vil være i samme situasjon.

Les mer: Etikk-forskere: Staten bør overta behandling fra det private – på én betingelse

– Presser helseforetakene

Syse mener også at vedtaket vil få følger for fordelingen av ressurser:

– Dette vedtaket kommer til å innebære at helseressursene vris til dem som har god råd. Statens helsetilsyn har ikke innsett hvilke uønskede konsekvenser dette vedtaket vil få. Tilgangen på denne behandlingen har krevd en «egenandel» på flere hundre tusen kroner før overføring av betalingsansvaret til det offentlige. Dette er i strid med formålsparagrafen i pasient- og brukerrettighetsloven.

Professoren viser til at vedtaket i Statens helsetilsyn ikke utløser midler for sykehusene.

– Dette presser bare helseforetakene til å prioritere annerledes.

Les mer: RHF-ene: Nei til egenfinansiert behandling, ja til diagnostikk

Syse er ikke overrasket over at flere leger har vært positive til vedtaket.

– Det er ikke rart at legestanden gleder seg, for dette gjør at makt overføres fra helseforetakene til legene.

Syse mener også at vedtaket må anses som en overføring av makt til de ressurssterke pasientene.

– Har aldri vært meningen

Helsejurist Anne Kjersti Befring har uttalt seg positivt om vedtaket. Befring mener at saken viser at retten til nødvendig helsehjelp er en individuell rettighet – og er i overensstemmelse med pasient- og brukerrettighetsloven og internasjonale forpliktelser som menneskerettighetene.

– Vi leser nok lovverket på ulike måter, sier Syse om kollegaens uttalelser.

– Jeg har registrert hva hun sier, men jeg mener da at hun støtter opp om et uklokt, makt- og kostnadsvridende regime.

– Det har aldri vært meningen at Statens helsetilsyn skal være avgjørende instans i prioriteringsspørsmål, med mindre det er gjort alvorlige saksbehandlingsfeil i en sak. For meg er dette ikke et rent rettslig, men også et helsepolitisk spørsmål.

Kan komme opp i Stortinget

Syse mener at Statens helsetilsyns rolle i saken kan bli et tema når lovproposisjonen om Nye metoder behandles i Stortinget til høsten.

– Det er naturlig at det kan bli en politisk behandling av temaet hvis dette vedtaket ikke er i tråd med lovproposisjonen, slik at det blir tydeliggjort at Statens helsetilsyn primært skal drive med tilsyn og vurdere helsepersonells opptreden, og ikke være et prioriteringsorgan.

– Vil det si at det kan bety at Statens helsetilsyns mulighet til å fatte slike vedtak, kan forsvinne etter at lovproposisjonen er vedtatt?

– Det vil være avhengig av behandlingen i Stortinget, men det ville ikke være unaturlig om Stortinget ønsket å mene noe om hvem som skal bestemme hvordan man fordeler helseressurser.

Støtter prioriteringssystemet

Direktør Jan Fredrik Andresen i Statens helsetilsyn ønsker ikke å stille til intervju i Dagens Medisin, men skriver følgende i en epost:

– Statens helsetilsyn har, som overordnet myndighet, behandlet en klage vedrørende en aktuell pasients rettigheter. Som det fremgår av vedtaket, er dette komplisert, med flere avveininger. Helsetilsynet støtter og forholder seg lojalt til prioriteringssystemet, men skal også behandle klager og vurdere om enkeltpersoner, gitt situasjonens og sakens faktum, har fått innvilget sine individuelle rettigheter. Debatten i etterkant av vedtaket illustrerer de ulike dilemmaene i saken, og Helsetilsynet imøteser en bred samfunnsdebatt og utredning av disse spørsmålene i en tid da den medisinske utviklingen leder oss i en retning med stadig med persontilpasset behandling.