Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

HAR SVART: Professor Reidun Førde (på bildet) og hennes kolleger Bjørn M. Hofmann og Morten Magelssen ved Universitetet i Oslo har svart på et oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet om hvordan det offentlige bør forholde seg til pasienter som selv har betalt for oppstart av behandling, for så å søke seg til den offentlige helsetjenesten.

HAR SVART: Professor Reidun Førde (på bildet) og hennes kolleger Bjørn M. Hofmann og Morten Magelssen ved Universitetet i Oslo har svart på et oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet om hvordan det offentlige bør forholde seg til pasienter som selv har betalt for oppstart av behandling, for så å søke seg til den offentlige helsetjenesten. Foto: Rune Thorstein/arkivfoto

Etikk-forskere: Staten bør overta behandling fra det private – på én betingelse

Sykehusene bør i utgangspunktet ikke tilby behandling til pasienter som har hatt god effekt av behandling de selv har betalt for hos private tilbydere, mener nestor i medisinsk etikk Reidun Førde. Slik behandling bør kun tilbys dersom pasientene kan inngå i et forskningsprosjekt, mener professoren.

Annons:

Skal du som pasient selv kunne betale for kostbar behandling i det private, for så få videreført behandlingen i det offentlige hvis den viser seg å ha effekt? Det er et av kjernespørsmålene i debatten om har utspilt seg etter at Statens helsetilsyn i sommer fattet vedtak i en sak om immunterapi-behandling av en pasient.

Over tid har det vært uklart hvordan det offentlige skal forholde seg til tjenester som pasienter selv betaler for hos private tilbydere. Derfor sendte helseminister Bent Høie i vår ut et hasteoppdrag til flere instanser for å innhente «prinsipielle vurderinger knyttet til bruk av resultater fra diagnostikk eller behandling fra private tjenesteleverandører».

Helsedirektoratet, de regionale helseforetakene, samt etikkforskere ved Universitetet i Oslo (UiO) ble bedt om svar på hasteoppdraget. Målet er å utforme en nasjonal standard for håndteringen av slike saker, oppga helseministeren til VG.

Nå har han fått svar.

Fra helsepolitikk til etikk

– Jeg var glad for at vi fikk oppdraget. Det er ikke så ofte helsepolitiske spørsmål blir definert som etikk, men her har departementet sett at det er ulike verdier og hensyn som står opp mot hverandre. Dette er vanskelige spørsmål hvor det egentlig ikke går an å sette streker under svaret, men hvor du likevel må konkludere, sier professor Reidun Førde ved Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo.

Statens helsetilsyns vedtak

  • En pasient oppsøkte en privat helsetilbyder etter å ha mottatt all behandling det offentlige kunne gi ham. Han har selv lagt ut for kostbar immunterapi og fått påvist god effekt av behandlingen.
  • Legemiddelfirmaet som markedsfører legemiddelet har søkt om markedsføringstillatelse i Europa for kreftformen som den aktuelle pasienten har, men trakk så søknaden. Derfor kan medisinen kun brukes innen den så kalte «off label»-ordningen.
  • Pasienten søkte om å få behandlingen videreført ved Vestre Viken helseforetak, men fikk avslag. Saken ble så klaget inn til Fylkesmannen i Oslo og Viken, som ikke endret avslaget.
  • Statens helsetilsyn behandlet saken sommeren 2019 og vedtok å omgjøre vedtaket til Fylkesmannen i Oslo og Viken. Helsetilsynet slo fast at å avslutte behandlingen av pasienten ville være uforsvarlig.

Sammen med kollegene Bjørn M. Hofmann og Morten Magelssen, har hun svart på forespørselen.

Les mer: Fikk nei til immunterapi – «uforsvarlig» mener Helsetilsynet

At bestillingen fra departementet hadde en kort tidsfrist, har ikke fått betydning for svaret, mener Førde.

– Det var et hasteoppdrag, men jeg tror ikke det har påvirket oss. Problemstillingen springer ut av den nye persontilpassede medisinen. Vi har forsøkt å holde oss på et prinsipielt plan og ikke gå inn i enkeltbehandlinger og enkeltsaker.

– Kan bli konkurranse mellom pasienter

Utprøvende behandling, persontilpasset medisin og bruk av biomarkører, blir spesielt trukket frem som eksempler hvor problemstillingen er særlig relevant.

Etikk-forskerne konkluderer med at det vil være galt å la pasientene få en direkte adgang til den offentlige helsetjenesten.

– Det bryter både med likebehandlingsprinsippet og prioriteringsretningslinjene. Det vil bety at dem som har ressurser og midler til å gå til det private får en egen inngang i det offentlige helsevesenet. Disse pasientene kan komme til å konkurrere med andre pasienter om ressursene, sier Førde.

– Det går an å argumentere for at disse pasientene blir kostnadseffektive fordi de har så god effekt, selv om behandlingen er veldig dyr. Men det er lite sikker kunnskap om for eksempel bivirkninger og hvorvidt pasientene har varig effekt.

Les mer: RHF-ene: Nei til egenfinansiert behandling, ja til diagnostikk

Kun på én betingelse, mener forskerne det kan rettferdiggjøres at pasientene får videre behandling i det offentlige.

– Det kan forsvares å la pasientene få behandlingen, hvis de kan inngå i et forskningsprosjekt, slik at vi kan få kunnskap som kommer andre pasienter til gode.

Hvis det ikke kan gis medisiner som del av en studie, bør pasientene ikke få behandlingen dekket.

– Vårt syn kan godt kritiseres, ved å spørre om vi ikke bryr oss om enkeltskjebnene, men det er et valg mellom pest og kolera. Vi mener det er viktig å slå ring rundt likebehandlingsprinsippet. Det handler om tilliten til velferdsstaten og fellesskapstankegangen.

Førde understreker at hun ikke har lest Statens helsetilsyns begrunnelse i vedtaket som ble fattet i sommer og derfor ikke vil kommentere dette.

Har ikke vurdert kostnadene

Forskningen bør gjøres mulig ved hjelp av nye tildelinger av midler, mener Førde.

– Har dere vurdert hvordan man kan gjøre dette i praksis på sykehusene? Har det vært gjort tidligere, eller andre steder enn i Norge?

– Det kjenner jeg ikke til.

Les mer: Advarer mot å sette likeverdsprinsipp i spill

– Gir det stor nok vitenskapelig verdi å studere enkeltpasienter på denne måten?

– Det kan du si, men en må iallfall tilstrebe å få så god kunnskap som en kan. Du kan ikke lage en placebo-gruppe, men du kan følge effekten og bivirkningene hos den enkelte pasient. Noe kunnskap kan du innhente.

– Kostnader ved legemidler er et viktig element i debatten. Har dere vurdert hva det vil koste å opprette kliniske studier og hvordan det kan finansieres?

– Nei, men dette er et felt som tvinger seg fram med voldsom kraft. Det skjer så mye nå, så jeg tror ikke vi kommer utenom å ta dette på alvor.

Relaterte saker

Kommentarer

  • Ola Myklebost 28.08.2019 11.23.34

    Professor

    Men den store usolidariske elefanten i rommet er hvordan både industri og akademi bruker enorme midler på de vanligste krefttypene, men lite på de mindre vanlige. Dette kommer godt frem i en rapport fra Rare Cancers Australia som viser forholdet mellom overlevelse og midler til forskning i ulike pasientgrupper. Se http://sarcoma.no/files/2019/08/Rare-cancer-burden-and-funding.png

  • Ola Myklebost 28.08.2019 11.12.26

    Professor

    Førde begynner forskningen i gal ende, - det gir dårlig forskning, oe er dermed uetisk, å bruke de altfor får midlene vi har tild ette teamet på pasienter med helt ulike sykdommer som tilfeldigvis har råd til dette, og der antagelig presisjonen i registrering av egenskaper før, under og etter behandlingen ikke har den stringens som kreves av god klinisk praksis. Argumentet for at helsevesenet må bruke mye mer ressurser på klinisk forskning for å dokumentere nettopp denne typen effekter har vi forgjeves brukt i årevis. Man må legge opp til mange flere små pilot-utprøvinger på ca 10 pasienter med prediktive biomarkører som indikerer sannsynlighet for respons, slik at de nye persontilpassede behandlingmetodene kan komme flere til gode. Dette vil øke tilliten til det offentlige helsevesen og kunne stoppe strømmen av fortvilede pasienter som bruker familiens penger på private tjenester og bidra til den nødvendige faglige utvikling på sykehusene. Men det kreves avsetting av midler!

Nyheter fra startsiden

REGJERINGENS PLANER OM SAMMENSLÅING AV SYKEHUS I NORD

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!