Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

FORVENTET: – Jeg har ventet på at det skulle komme en slik sak, sier helsejurist og forsker Anne Kjersti Befring ved Universitetet i Oslo.

FORVENTET: – Jeg har ventet på at det skulle komme en slik sak, sier helsejurist og forsker Anne Kjersti Befring ved Universitetet i Oslo. Foto: Per Corneliussen

Helsejurist forventer flere pasientklage-saker i fremtiden

– I denne saken blir det synliggjort at retten til nødvendig helsehjelp faktisk er en individuell rettighet, sier helsejurist Anne Kjersti Befring.

Annons:

Fredag skrev Dagens Medisin at Helsetilsynet har konkludert i en pasientklage-sak om off label-behandling med immunterapi. En pasient klaget inn helseforetaket Vestre Viken, etter å ha fått avslag på søknad om å få dekket behandlingen, til tross for at pasienten tidligere hadde fått behandlingen hos en privat aktør og fått påvist effekt.

Den aktuelle pasientklagen ble først behandlet av Fylkesmannen i Oslo og Viken, som kom til at pasienten ikke hadde rett til den aktuelle behandlingen som «nødvendig helsehjelp», som pasienter har krav på som følge av pasient- og brukerrettighetsloven. Nå har imidlertid Statens Helsetilsyn kommet frem til at pasienten likevel «ikke har fått oppfylt retten til «nødvendig helsehjelp med et forsvarlig innhold» og omgjort vedtaket.

– Jeg har ventet på at det skulle komme en slik sak, sier helsejurist og forsker Anne Kjersti Befring ved Universitetet i Oslo.

– I denne saken blir det synliggjort at retten til nødvendig helsehjelp faktisk er en individuell rettighet. Det stemmer med pasient- og brukerrettighetsloven, men også med internasjonale forpliktelser som menneskerettighetene. Utgangspunktet i norsk og internasjonal rett er at du skal behandles etter dine behov.

-­ Må bruke tilgjengelig kunnskap

I Helsetilsynets vedtak heter det at «Vestre Viken HF viser til at det at man har startet behandling i privat regi med klinisk effekt ikke kan være avgjørende, og at sykehuset ikke kan gi en behandling som de først ikke har funnet at skal gis». Men både Ekspertpanelet og en uavhengig «second opinion»-vurdering har anbefalt videre behandling, fordi pasienten etter resultatene å dømme er en av få som har god nytte av behandlingen.

Les mer: – En liten revolusjon 

Helsetilsynet skriver i sin vurdering at tilsynet ikke kan se bort fra de faglige vurderingene om at pasienten har stor nytte av behandlingen, og har nå pålagt helseforetaket å gjøre en ny vurdering av saken, hvor dokumentasjonen på effekt av behandling hos privat tilbyder skal tas hensyn til.

– Saken viser at helsepersonellet og helseforetaket må bruke tilgjengelig kunnskap og metoder til å vurdere hva som er forsvarlig og nødvendig behandling av den enkelte pasient, sier Befring.

Viser til systemet for nye metoder

Helsetilsynet vurderer saken dithen at det vil være uforsvarlig å ikke fortsette behandlingen for pasienten.

«Vi vurderer ikke at likhetsprinsippet blir brutt ved at du tilbys behandling, da alle pasienter har rett på en individuell vurdering, og du har fremlagt dokumentasjon for at du er i en liten gruppe av pasienter som skiller seg ut, og som har stor effekt av behandlingen», står det å lese i vedtaket.

Helsetilsynet omtaler også systemet for metodevurdering.

Les mer: Helseministeren er glad for at pasienter kan klage 

«I systemet for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten ligger en forutsetning om at beslutningene definerer et tilbud av metoder som også i enkelttilfeller er i samsvar med forsvarlighetskravet», skriver tilsynet, og videre:

«Systemet tar imidlertid ikke stilling til hva som er forsvarlig helsehjelp for den enkelte pasient, og systemet er ikke ment å begrense ordninger i spesialisthelsetjenesten som ivaretar individuelle hensyn til den enkelte pasient. Beslutningene om hva slags helsehjelp som skal tilbys hver enkelt pasient gjennom et pasientforløp, tas fortløpende av behandlende helsepersonell/helsevirksomhet».

– Jeg tror det har rådet en oppfatning om at generelle prioriteringskriterier som ikke er lovfestede kan overstyre hver pasients individuelle rett til nødvendig hjelp. Det stemmer ikke, sier Befring.

-­ Gir et signal

Helsetilsynet har oppgitt at avgjørelsen ikke skal ha betydning utover den enkelte saken: «Avgjørelsen gir ikke en generell rett til å få behandling som ikke er en del av anerkjent standardbehandling.» 

– En avgjørelse vil alltid være begrenset til den enkelte saken. Dette er en individuell rettighet som krever en individuell vurdering, men det betyr ikke at avgjørelsen ikke kan få betydning videre, sier Befring.

– Dette er et signal fra en overordnet tilsynsmyndighet. Hvis et fylkesmannsembete får inn en lik sak, må den likebehandles.

Tror det blir flere lignende saker

Befring forventer at det vil komme flere pasientklager.

– Det har til nå i stor grad blitt fokusert på retten til å få behandling innen gitte frister. Denne saken kan tyde på at flere har blitt bevisste på hvilket innhold retten til nødvendig helsehjelp skal ha, og jeg tror vi kommer til å se flere lignende saker om pasientklager, kanskje også rettssaker.

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Har kontrollert helsevesenets ressursbruk i 25 år

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!